Med mål om å øke nettutnyttelsen har NVE utformet et forslag til endringer i nettariffene i distribusjonsnettet.
Huseierne har slått seg sammen med Forbrukerrådet, Bellona, Nelfo, Elektroforeningen og Boligprodusentenes Forening for å få stoppet forslaget. Våre innspill til NVEs forskriftshøring er nå levert inn.
Vi mener at NVEs forslag vil føre til at nettutnyttelsen reduseres, enhetskostnadene for transport av strøm vil øke og den grønne verdiskapningen vil trues. Forvaltningen av forslaget til nytt tariffregime vil også medføre økt byråkratisering, og dermed øke de administrative kostnadene.
Høringsinnspillet kan leses i sin helhet her.
Virker mot sin hensikt
Det er samfunnsmessig bred enighet om at det er riktig å motivere til adferd som gir bedre utnyttelse av strømnettet.
Men NVEs forslag til ny modell for nettariffer bidrar ikke til at vi når det overordnede målet.
For det første så vil dette fra forbrukernes ståsted være et komplisert og lite kundevennlig system, og det rammer særlig de mest sårbare forbrukerne.
Forvaltningen av forslaget til nytt tariffregime vil også medføre økt byråkratisering, og dermed øke de administrative kostnadene.
Samtidig vil nettutnyttelsen reduseres, enhetskostnadene for transport av strøm vil øke og den grønne verdiskapningen vil trues. Stikk i strid med hva Stortinget vedtok i 2016 om forsterket satsing på den norske strømforsyningen, og økt bruk av fornybar strøm til transport og grønn industri.
Norske forbrukere og næringsliv nyter i dag godt av en rimelig, klimavennlig og sikker tilgang til strøm, noe som gir grobunn til grønn omstilling og ytterligere bærekraftig vekst.
Vi er derfor forundret over at NVE ikke har vurdert potensielle forbruker- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger av forslaget i lys av de politiske ambisjonene og satsingen på grønn konkurransekraft.
Abonnere på effekt
Det konkrete forslaget fra NVE er at nettkundene skal måtte abonnere på effekt, målt som maksimalt forbruk av kWh innenfor en enkelttime. Abonnementet skal ha en bindingstid på minimum 12 måneder og skal gjelde alle kunder, hele døgnet og hele året.
I de timer forbrukeren bruker mer strøm enn hun abonnerer på, skal det betales en betydelig overforbrukspris i øre/kWh. Enkelt fortalt så vil man ved effektledd bli «straffet» for å bruke mye strøm i en kort periode, selv om det bare skjer en gang.
Argumentasjonen for å innføre effektledd er den økende belastningen man har på strømnettet. Meningen er å gi kundene økonomiske insentiver til å fordele strømforbruket sitt jevnt over hele døgnet, og å unngå strømtopper der «alt» står på.
Hvaler kommune er en av de stedene her til lands som allerede har innført effektledd, dette gjorde de i 2015. Siden de har monopol på strømnettet i området, satte NVE begrensninger for hvor mye selskapet totalt kan ta inn i nettleie.
Fastleddet ble kuttet fra 2300 kroner til 625 kroner per år, og energileddet ble redusert fra 39 øre til 23,31 øre. Så langt høres jo dette fint ut, men så kommer altså denne effektdelen inn i bildet.
Historien om hytteeieren som var på hytta i litt over et døgn for å stenge hytta for vinteren, viser hvor galt dette kan slå ut. Strømregningen for hytteturen ble svimlende 564,03 kroner, hvorav 442,90 kroner var effekt, skrev NA24.
Det som gjorde regningen så høy var effektbruken på 4,12 kW. Om man bruker 4,12 kW hele tiden eller få ganger i løpet av en måned, spiller ingen rolle. Prisen er den samme.
442,90 kroner var effekt, 10,12 kroner energi. Resten fastledd.
Vi deler bekymringen
Huseiernes Landsforbund, Forbrukerrådet, Bellona, Nelfo, EFO og Boligprodusentenes Forening deler NVEs bekymring over økende nettleie. Vi ser også behovet for å jevne ut effekttoppene i nettet for å minimere nettinvesteringene.
Men tarifferingsprinsipp byttes ikke så ofte, og det er derfor særlig viktig at analysene som ligger til grunn for beslutningene har en dybde og et omfang som sikrer gode og fremtidsrettede beslutninger.
Forslaget slik det er i dag, er altfor komplisert for vanlige forbrukere. Allerede i dag har strømprisen så mange elementer at forbrukerne opplever strømfakturaen som komplisert å forstå. NVEs forslag gir en enda mer komplisert, uoversiktlig og mer uforutsigbar strømpris.
At det finnes en mulig fremtidig gevinst ved lavere nettleie er selvsagt positivt, men det vil neppe bli sluttresultatet. Vi er redd for at forbrukerne ikke vil forstå hvilken atferd som vil gi lavere strømregning, og målet om økt utnyttelse av nettet vil da heller ikke realiseres.
I NVEs forslag ligger en forventning om at forbrukerne skal opparbeide seg innsikt i hvordan effektabonnement og forbruksvariasjoner vil slå inn på nettleien. Erfaringsmessig vil det derimot ta lang tid før forbrukerne tilpasser seg til et slikt system.
Det er for eksempel 200 000 nordmenn som fortsatt ikke har nettbank, og det er mange forbrukere som av tekniske, sosioøkonomiske eller andre praktiske årsaker ikke vil kunne endre sin atferd for å få lavere strømregning.
Vår bekymring er at tarifforslaget vil føre til at mange vil vegre seg for å bruke strøm på gitte tidspunkter i løpet av dagen, året eller når det kaldt ute. Det vil svekke livskvaliteten betraktelig, og da vil heller ikke målet om en rasjonell og god utnyttelse av nettet oppfylles.
Forslaget til NVE vil også føre til en reduksjon i lønnsomheten i energieffektiviseringstiltak, lokal energiproduksjon fra solceller og varmepumper, samt alternative kollektive energiløsninger som f.eks. fjernvarme.
- Trekk forslaget
Vi er av den oppfatning at NVEs forslag ikke fører til økt utnyttelse av nettet på tider med ledig kapasitet. Når kundene må abonnere på effekt er det nemlig ikke den samlede tilstanden i nettet som bestemmer når det er dyrt/billig å bruke strøm. Du vil bli straffet for et høyt effektuttak, selv om du utnytter ledig kapasitet i nettet.
NVEs høringsdokument mangler en analyse der man forsøker å kvantifisere kost/nytte effekten av eget forslag. Hvorvidt NVEs forslag vil utløse sparte nettinvesteringer er høyst uklart, og vi ser ikke at mulige konsekvenser for ulike forbrukergrupper er godt nok belyst i høringsnotatet.
Med bakgrunn i våre overstående innspill vurderer vi det imidlertid som lite sannsynlig at nytten oppveier ulempene.
Vi vil uttrykke vår fulle støtte til Stortingets mål om effektiv utvikling og utnyttelse av nettet. Det er i alle aktørers interesse å sikre en riktig balanse mellom nettinvesteringer og tiltak for forbrukerfleksibilitet. På bakgrunn av dette ønsker vi oss rammer for bruk av nettet som oppfyller følgende kriterier:
1. En omlegging av nettariffene må gi større gevinster enn ulemper for alle brukere av nettet.
2. Omfordelingen av nettkostnadene må ikke gå på bekostning av sårbare kunder.
3. Nettariffene skal gi positive stimuli til utnyttelse av nettet i perioder med ledig kapasitet, noe som vil utløse lavere nettleie og bedre vilkår for grønn verdiskaping og økt konkurransekraft.
4. Gulrot bør brukes fremfor pisk
5. Det må stimuleres til økt teknologisk innovasjon som bistår forbrukene til bedre adferd og en mer kostnadseffektiv utnyttelse av nettet.
