Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Det er noe vi glemmer gang på gang, skriver Lars Mytting i bestselgeren «Hel ved»: At vinteren kommer hvert år. Særlig på denne tiden av året kan vinterens kulde og mørke virke helt uendelig langt unna for noen av oss. Men det er nettopp nå vi bør tenke på – og planlegge for – vinteren.

Rundt halvparten av alle husstander i Norge fyrer med ved, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Uten vedfyringen ville strømforsyningen ha knelt – og mange av oss ville hatt en enda skumlere strømregning enn vi allerede har, vinterstid.

Både valg av ved, tørrhetsgrad på veden og type vedovn vil ha en betydning for hvor mye oppvarmingen vil koste deg.

Det vil også ha en stor betydning hvor i landet du bor for hvor mye strømmen koster. 

Billigere i distriktene

Bor du ute i distriktet vil veden som regel være billigere enn veden du vil finne i byen.

Den dyreste veden er den du kjøper i småsekker på bensinstasjoner.

Dersom du bor i by og du baserer deg på å fyre med ved for å holde varmen, kan det være smart å låne en bil med tilhenger og kjøpe veden i større mengde hos en bonde eller forhandler i distriktet.

Frakt av ved kan nemlig komme til å koste deg nokså dyrt, men sjekk med forhandlerne i ditt område hva de tar for frakt før du bestiller.

Forskjell på treslagene

Harde og tunge treslag gir mest energi. Bjørk blir ofte foretrukket, men rogn, eik og ask har enda større brennverdi.

Under ellers like forhold gir disse treslagene fra seg mer varme enn or, gran og osp.

«Brennverdi er den energien som, under standardiserte betingelser, blir frigitt ved fullstendig forbrenning av en spesifisert mengde brensel.» (SNL.no)

I denne sammenheng betyr det, kort forklart, at man kan måle energien som blir frigitt ved forbrenning av forskjellige treslag.

Rogn har en brennverdi på hele 3 190 kWh (kilowatt-timer) pr. fastkubikkmeter. Gråor har bare en brennverdi på 1 900 kWh, og bjørk ligger midt imellom på 2 650 kWh.

Kanskje har du ikke tilgang til veden med høyest brennverdi. De vanligste tresortene man får kjøpt er bjørk, eik, furu og gran. Noen tilbyr også blandingsved.

Prisen på ved av gran og furu er lavere enn prisen på bjørkeved. Men siden brennverdien også er dårligere – hvordan kan man da vurdere hva som lønner seg?

Jo – ved å etterspørre pris per kilowattime, ikke pris per sekk.

Å sammenligne prisen på en sekk med granved med en sekk med bjørk gir ellers liten mening.

Det kan også være vanskelig å sammenligne ulike priser på storsekker à 1 000-1 500 liter, fordi noen vedprodusenter stabler kubbene i disse sekkene, mens andre kjører dem rett fra vedmaskinen og opp i storsekken.

Da blir det mer luft og mindre vedmasse i storsekken sammenlignet med en stablet storsekk. 

Vedkalkulator

Hvor mye vedfyringen vil koste deg kan du finne ut ved hjelp av en snedig vedkalkulator som Simenergi AS har opprettet.

Legg inn mengden ved du planlegger å kjøpe, hvilken type ved det er snakk om, hvor mye veden koster og hvilken type vedovn du har for å finne ut hvor mye kilowattimen (kWh) vil koste.

Hvor mye fukt veden inneholder er også viktig for utregningen: Er den «ekstra tørr» (15 prosent fuktighet), «tørr» (20 prosent fuktighet) eller «rå» (35 prosent fuktighet)?

Når du har fått resultatet kan du sammenligne prisen på kilowattimen vedfyring med prisen på kilowattimen strøm fra din leverandør.

Hvilken type ovn har du?

Det har mye å si hva slags vedovn du har.

I vedkalkulatoren kan du velge en beregning ut ifra om det er en rentbrennende ovn, en gammel ovn (før 1998), en kakkelovn, en gammel etasjeovn eller en åpen peis.

I vedkalkulatoren kan du også teste variasjon i prisnivået med forskjellige typer ovner og kjøp av forskjellige mengder bjørkeved som er den vanligste vedtypen du får kjøpt.

Merk deg at det er stor forskjell i pris på storsekker og småsekker.

Husk også at prisene på veden vil variere, og er ofte markant dyrere i Sør-Norge og i nærhet av tett befolkede områder.

Legg inn prisen fra din forhandler i kalkulatoren før du regner ut kostnaden.

Vedfyring i rentbrennende ovner og kakkelovner gir mest for pengene, og tørr ved (15% fuktighet) gir best brennverdi.

Aller helst skal veden inn i vedskjulet utpå høysommeren når den har tørket og det er blitt fuktig i været.

Men mange av oss mangler slike fasiliteter, og må ha veden stående under takutspringet hele året. Dette er ikke optimalt.

I løpet av høsten og vinteren kan det komme slagregn og snø mot kortendene av veden, der fukten suges opp.

Da er det bedre å pakke veden inn i presenning eller lignende når den er tørket, slik at den ikke tilføres fuktighet og blir våtere igjen.

Hvor kan du handle?

Kjenner du ingen som selger ved? 

Norsk ved er et fagforum for vedprodusenter med 4500 medlemmer som fronter ved og vednæringen ovenfor offentlige myndigheter og kundegrupper.

Forumet har laget en statistikk på gjennomsnittlige vedpriser 2021  i våre landsdeler og som landsgjennomsnitt. De regner med en prisøkning på veden fra 10 til 15 prosent i 2022 blant sine 4500 medlemmer. 

På nettsiden vil du finne en oversikt over forhandlere.