Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Kan virkelig disse uskyldige plantene være så farlige da? Nei, de er jo ikke det hvis de bare holder seg innenfor våre hagegrenser. Men slipper de løs i naturen, så truer de artsmangfoldet vårt.

Fremmede arter

Det er mye snakk om fremmede arter. Syrin er for eksempel en fremmedart. Når en plante er kategorisert som fremmedart, betyr det at plantene er blitt fraktet hit fra andre land.

De fleste hageplantene våre kommer faktisk fra andre land. Mange av dem er harmløse, 35 prosent av rundt 900 fremmede planter er harmløse fordi de ikke kan overleve i naturen.

Derimot utgjør 15 prosent av disse 900 plantene en høy risiko, fordi de kan utkonkurrere rødlistede planter og dyr som hører hjemme i norske økosystemer.

Noen av dem kan også krysse seg med norske arter, og gi en genetisk forurensing. I tillegg kan plantene også bringe med seg sykdommer.

De vi vil til livs

I underkant av 30 planter står på forbudslisten. Det betyr at det er forbudt å selge, omsette eller dele disse plantene.

Det betyr ikke at du blir straffet dersom de finnes i din hage. Kanskje har de havnet der ved spredning.

Noen av plantene på forbudslisten kan være vanskelig å skille fra andre planter. Dessuten vil det variere hvor i landet plantene vokser.

- Vi kan fokusere på et par arter som er veldig enkle å kjenne igjen og som det også er mulig å gjøre noe med, sier rådgiver og biolog Ingeborg B. Engh i Huseierne.

Lupin og kanadagullris er to arter som man som privatperson kan bekjempe nå på forsommeren.

Slik kan du bekjempe kanadagullris

- Det er også to planter som er veldig vanlige, jeg har begge på tomta hos meg, sier hun.

Plukk og luk

Lupiner kan du plukke mens de blomstrer.

- For å begrense spredning må blomstene plukkes før de danner frøkapsler og frøene spres, sier Engh.

Gullris kan enkelt lukes.

- For både lupiner og gullris er det en fordel å få bort mest mulig av rotsystemet for å begrense dem i hagen eller i grøftekanter, sier hun.

Samtidig er det viktig å bekjempe de største plantene, som kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og slirekne-artene.

Vanskelig å få has på slirekne

- Spesielt slirekne-artene er vanskelige å få bort, fortsetter biologen.

Parkslirekne med sitt latinske navn, Fallopia japonica, er en stor flerårig staude som kan bli 2 meter høy. Både fragmenter av grener og jordstengler bidrar til spredning av planten.

Den visner ned om høsten, og lurer oss til å tro at den er død, men om våren spretter den opp igjen.

Jordstenglene som kan vokse ned til 3 meters dyp og opptil 7 meter fra morplanten, gjør bekjempelsen vanskelig.

Flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått er trolig de viktigste årsakene til spredning av parkslirekne.

De minste biter av planten kan gi opphav til nye planter.

Slik kan du bekjempe slirekne

Plantene må brennes

Plantene på forbudslisten bør fjernes før de frør seg, og de bør destrueres ved brenning. Blir de kompostert kan frøene leve videre, og man kan rett og slett bidra til at spredningen blir enda større.

Undersøk derfor med din kommune om de har en ordning hvor disse plantene kan leveres til destruering.

- Har ikke kommunen en slik ordning, bør plantene leveres som restavfall i en tett sekk, slik at man er sikker på at de brennes, sier biologen.