Opprinnelsesgaranti på strøm

Gå til hovedinnhold

Opprinnelsesgaranti på strøm

Ordningen med opprinnelsesgarantier er til for å gi strømkundene et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft. Men gir den mening for folk flest som tar det for gitt at strømmen i stikkontakten i Norge automatisk er ren og fornybar?

HVA BETALER MAN FOR? Verken opprinnelsesgarantier eller elsertifikater garanterer for at egen strømforsyning er fornybar - kun at det skal bli produsert mer fornybar kraft.

Av: , energipolitisk rådgiver i Huseierne. 

Bransjen har mye å gå på når det kommer til å enkelt og klart synliggjøre hva en opprinnelsesgaranti egentlig er.

Særlig viktig er det når vi vet at strømkundene kjøper opprinnelsesgarantier for millioner av kroner årlig, uten å kanskje helt skjønne hva de bidrar med ved å kjøpe dem – eller hva de faktisk betaler for.

Energi Norge har nå utviklet en bransjenorm som skal bidra til riktigere og mer enhetlig markedsføring og kommunikasjon av opprinnelsesmerket strøm og opprinnelsesgarantier.

Målet er nettopp at strømkundene skal forstå hva de oppnår ved å velge slike produkter.

En del av fornybardirektivet

Bruk av strøm er miljøvennlig, men ikke alle måter å produsere strøm like bærekraftige.

Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet for å vise strømkunden at en mengde kraft er produsert fra en spesifisert energikilde. Den kan vise at strømmen er produsert fra fornybare kilder, som eksempelvis vann, vind, sol eller biobrensel.

Kraftprodusenter selger opprinnelsesgarantier for sin fornybare produksjon til strømleverandørene, som igjen garanterer oss at det produseres like mye fornybar strøm som den kraftmengden du som kunde bruker.

Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001, og Norge har vært med siden 2006.

Kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får samtidig en god inntekt fra sin fornybare kraftproduksjon. Det selges millioner av opprinnelsesgarantier til norske kunder årlig, og ekstrainntekten til offentlig eide kraftselskaper er store.

Ekstrainntekten skal gjøre det mer attraktivt å bygge ut for eksempel vann- og vindkraft.

Hvordan fungerer det i praksis?

Alle strømselskaper tilbyr strømavtaler med opprinnelsesgarantier, og kunden kan frivillig velge å kjøpe en slik strømavtale.

En opprinnelsesgaranti er ikke en garanti for at strømmen du får i stikkontakten er 100 prosent fornybar siden strøm ikke kan spores – og da vet du heller ikke hvor den er produsert.

Den dokumenterer kun at kunden har reservert fornybar kraftproduksjon i markedet tilsvarende sitt forbruk, selv om det ikke er akkurat denne strømmen som kommer i stikkontakten.

Tanken er at ordningen med opprinnelsesgarantier til en viss grad korrigerer for dette ved at kundene aktivt velger fornybar energi. Ved å velge en slik strømavtale skal kunden bidra til å gjøre fornybar energi mer konkurransedyktig.

I tillegg får kunden et bevis på at man har betalt for fornybar strøm. En form for varedeklarasjon på ditt strømkjøp, som viser at du støtter etterspørselen og utbyggingen av fornybar kraft.

Ny bransjenorm for opprinnelsesmerket strøm

Her hjemme har vi fått inn med morsmelka at all norsk strøm er fornybar og ren, så hvorfor skal kundene da betale for ren strøm to ganger?

Mange norske strømkunder stiller seg selv det spørsmålet, og nettopp derfor er det vanskelig for folk flest å skjønne seg på systemet med opprinnelsesgarantier.

For at kundene skal få økt forståelse for hva de får ved å kjøpe opprinnelsesgarantier, har Energi Norge nå utviklet en bransjenorm som skal bidra til riktigere og bedre kommunikasjon med kundene.

Frivillig ordning

Bransjenormen har som formål å bidra til riktig og enhetlig markedsføring og kommunikasjon av opprinnelsesmerket strøm og opprinnelsesgarantier, nettopp for å bidra til å øke tilliten til opprinnelsesmerkede strømavtaler og øke nytteverdien for kundene.

Kort fortalt så skal kundene skal forstå hva de oppnår ved å velge opprinnelsesmerkede strømavtaler.

Bransjenormen stiller samme krav som markedsføringsloven, nemlig at alle påstander som brukes i markedsføring av opprinnelsesmerket strøm skal kunne dokumenteres og skal gi forbrukeren et riktig helhetsinntrykk.

EUs siste fornybardirektiv krever også at strømleverandører skal bruke opprinnelsesgarantier til å dokumentere andelen fornybar energi i leveransene sine. Bransjenormen stiller det samme kravet, I tillegg til noen krav til revisjon og dokumentasjon.

Men som mange av de andre sertifiseringsordningene i strømbransjen, så vil det dessverre også være frivillig å følge denne bransjenormen.

Men hva med elsertifikat?

Elsertifikater har flere av oss et forhold til, og mange har sett denne posten på strømregningen.

Elsertifikater er en støtteordning som ble innført i Norge 1. januar 2012. Ordningen innebærer at produsenter som investerer i fornybar energi får inntekter fra salg av elsertifikater.

Målet med sertifikatene er å stimulere markedet til økt produksjon av fornybar strøm. Det innebærer investeringer i kraftproduksjon basert på vann, vind, sol og bioenergi.

Vi strømkunder finansierer ordningen over strømregningen gjennom at strømleverandørene legger til elsertifikatkostnaden på strømprisen vår.

Dette er altså i motsetning til kjøp av opprinnelsesgarantier, ikke en frivillig støtteordning. Elsertifikat er en lovpålagt kostnad som alle strømkunder i Norge får på strømregningen – uavhengig av strømleverandør.

Likhetstrekk mellom de to ordningene gjør at mange blander disse, siden ingen av dem garanterer for at egen strømforsyning er fornybar - kun at det skal bli produsert mer fornybar kraft.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

7 måter å få ned strømregningen på

Les mer

Luft krypkjelleren om vinteren

Les mer