- Valg er ofte siste punkt på dagsordenen. Mange ser ofte ned. Det forundrer meg at ikke flere engasjerer seg, sier Hilde Helene Rustad. Hun er styreleder for et sameie på Skillebekk i Oslo, og har sittet i styret i til sammen fire år. 

Ved å bli med i styret kan man gjøre en stor forskjell både på kort og lang sikt. Du får mulighet til å bedre bokvalitetene for mange, prioritere nødvendig vedlikehold og gjøre ditt for å få ting gjort. Dermed øker verdien på alle leilighetene, også den du eier, sier hun energisk. – For mange er boligen den største investeringen i livet, og forvaltningen av gården man bor i kan påvirke om verdien skal gå opp eller ned.

Den grønne og frodige bakhagen på Skillebekk har blitt til de siste årene. Når man går inn i et styre får man blant annet mulighet til å påvirke hva slags bomiljø man vil ha rundt seg, mener Hilde Helene Rustad. Foto: Privat.

Grønn bakhage

- For noen år siden var det enkelte som ville asfaltere bakgården og lage parkeringsplasser her hos oss. Det ble ikke realisert, så nå har vi fått et nydelig grønt miljø med planter og sittegrupper som trekkes frem i salgsoppgavene som en grønn og stille bakhage, forteller Rustad. – Her trives mennesker, fugler og humler!

Stygge postkasser har fått et strøk med sort bengalakk og nye, like skilt. Søppelkassene har fått nye lokk. Ingen setter lenger fra seg søpla rundt søppeldunkene.

- Ved å ta en telefon til renovasjonsetaten i kommunen sparte vi 60 000 kroner i året. Nå kaster vi mindre enn kommunen hadde beregnet at vi gjorde. Men vi er også blitt flinkere til å sortere. Det er vinn-vinn for oss, kommunen og miljøet, sier hun.

- Styret hos oss er et fint team med ulik kompetanse og alder. Viktigst er det at folk er engasjerte og har lyst til å gjøre en forskjell og bidra til fellesskapet.

- Vi sparte 160 000 kroner på å legge de gamle vinduene ut på Finn i stedet for å betale entreprenøren for at han skulle kvitte seg med dem. Det var litt jobb, men alt forsvant forteller styreleder Hilde Helene Rustad. Folk ville ha dem til drivhus og hagestuer. Foto: Privat.

Vedlikehold er viktig

De siste tre årene er det investert mye i vedlikehold. Alle vinduene er byttet, fasaden er delvis malt og felles avløpsrør er blitt skiftet. I tillegg er det boret etter bergvarme. Nå installeres nytt fibernett. Et 100 år gammelt murhus med mange beboere krever løpende vedlikehold.

Rustad forteller at dugnadsviljen er stor. I kjelleren har de for eksempel pusset opp det hun kaller skrekkboder og laget et flott treningsrom i tillegg til sykkel- og vaktmesterbod. Hun understreker at det er viktig å kommunisere med beboerne. De må forstå at investeringene i vedlikehold og trivsel er viktig.

En slik felles forståelse gjør styrearbeidet ekstra givende og hyggelig, sier hun. Og legger til at det både er sosialt og lærerikt. Selv har hun deltatt på Huseiernes kurs om styrearbeid både fysisk og digitalt, og så understreker hun at sameiet har en dyktig forretningsfører.

I sameiet på Skillebekk arrangeres det dugnad to ganger i året. Styremedlemmene Maria og Emil deltar ivrig. Foto: Privat.

Stort ansvar

Det er et ganske stort ansvar knyttet til det å være styremedlem, derfor er det viktig å være motivert, påpeker advokat Anders Leisner i Huseierne. – Men det er også en spennende mulighet. Man skal forvalte den største formuen til de aller fleste beboerne på en fornuftig måte.

Han understreker at de som velges må sette seg inn i reglene som gjelder for styret i sameiet eller borettslaget.

Styremedlemmer i et borettslag eller sameie er amatører som gjør en jobb til beste for fellesskapet. Som regel går oppgaven på rundgang. Terskelen for å delta må ikke være for høy – man må ikke ha en bestemt utdannelse. Det kan være lurt å velge folk med litt forskjellig bakgrunn – både praktisk og teoretisk, mener han.

- Det er en fordel om man er flink med folk og har litt handlekraft, sier Leisner.

 Det er viktig at styret klarer å gjennomføre de oppgavene de er pålagt, men man kan ikke forvente at styremedlemmene skal gjøre alt selv:

- Styret må ha mulighet til å engasjere hjelp utenifra, for eksempel for å kartlegge vedlikeholdsbehov eller gjennomføre store anbudsprosesser – selv om det kan koste litt.

God økonomistyring er også viktig for et styre. Advokaten mener de fleste borettslag og sameier vil ha nytte av en profesjonell forretningsfører som kan føre regnskap på en betryggende og god måte.

- Det største problemet i mange borettslag og sameier er at beboerne ikke tar innover seg at vedlikehold koster penger. Det kan skape konflikter. Styret har både en rett og en plikt til å gjennomføre vedlikeholdsarbeid, understreker han.

Det anbefales for eksempel at et borettslag eller sameie har 15 000 kr pr. seksjon på konto for å ha en sunn økonomi.

Styremedlemmene må ha evne til å ta beslutninger selv om de er upopulære, påpeker han.

Advokat Anders Leisner i Huseierne påpeker at det er et stort ansvar å være styremedlem i et borettslag eller sameie. Derfor er det viktig å sette seg inn i lover og regler. Huseierne arrangerer kurs for styremedlemmer i hele landet, og medlemmer har også tilgang til gratis digitale kurs.

Valgkomité?

De færreste borettslag og sameier trenger en valgkomité, mener advokaten. Er det kun 10 eller 15 leiligheter, har det lite for seg. I større sameier og borettslag kan det være en fordel – men da bør valgkomiteen velges av årsmøtet, og dette bør være nedfelt i vedtektene. Det vanligste er at det sittende styret foreslår medlemmer til valgkomiteen.

- En valgkomité har også mye makt. Derfor bør det være noen retningslinjer for hvordan valgkomiteen skal arbeide slik at man for eksempel unngår at den bare velger egne venner, sier Anders Leisner.

Er det få kandidater til et styre, er det valgkomiteens oppgave å prøve å finne egnede personer som vil stille til valg. Det kan være en tidkrevende jobb. Er det mange kandidater til et styre, er det valgkomiteens oppgave å anbefale de som de mener er best egnet. På årsmøtet eller generalforsamlingen kan det komme benkeforslag på andre kandidater.

              

Personer som skal sitte i et styre

• må sette seg inn i lover og regler
• bør være engasjert og motivert
• må ha evne til god økonomistyring
• bør ha gjennomføringsevne
• må kunne kommunisere med beboerne