Nye energikrav til boligen din - dette mener Huseierne og dette gjør vi

Gå til hovedinnhold

Nye energikrav til boligen din - dette mener Huseierne og dette gjør vi

Det kommer nye krav til hvor energieffektiv boligen din må være. Dette vil bli dyrt for mange boligeiere. Her forteller vi hva Huseierne har gjort, og hvordan vi går frem videre for å sikre best mulig regler for norske boligeiere.

MER STRØM: Det vil komme krav om at boligene er mer energieffektive og at vi produserer strøm selv, for eksempel gjennom solcellepaneler.

I vår har det vært stor oppmerksomhet rundt nye EU-regler om energieffektivisering av boliger. De kan få store konsekvenser  for norske boligeiere, men er ikke de eneste reglene om energieffektivisering du vil møte på de neste årene.

Huseierne har brukt mye tid på spørsmål knyttet til strøm, energieffektivisering og rettferdig byrdefordeling i gjennomføringen av det grønne skiftet.

Dette er noe mange av våre medlemmer er opptatt av, og vi har fått mange tilbakemeldinger. Mange er glade for at dette kommer, mens andre er bekymret for gjennomføringen og egen økonomi.

Viktig for medlemmene - viktig for Huseierne

Den viktigste grunnen til at vi nå bruker mye tid på energieffektivisering, er at det stadig vil komme strengere krav til boligens energibruk. Vi må gjøre tiltak i boligene som gjør at vi bruker mindre energi på en smartere måte. Selv med gode støtteordninger så vil det medføre kostnader for hver enkelt boligeier.

Det gjør det viktig for oss i Huseierne både å informere medlemmer og boligeiere om hva som kommer, og ikke minst arbeide for at innføringen blir så lite smertefull og lite kostbar som mulig for boligeierne.

Vi vet fra tidligere at norske boligeiere ofte blir nedprioritert og og blir glemt når tilskuddsordninger blir utformet. Det vil vi unngå denne gangen!

Derfor har Huseierne i denne saken arbeidet offensivt mot EU ved hjelp av vår europeiske organisasjon, mot norske politikere og mot mediene. Allerede i fjor vinter presenterte vi klare krav om hva norske boligeiere må få i støtte- og tilskuddsordninger for at dette skal kunne gjennomføres på best mulig måte  

Her er en gjennomgang av de 9 vanligste spørsmålene vi får, og mot slutten finner du mer om vårt arbeid for deg som boligeier.

 

Cartsten_Pihl7_1440x960.jpg

SATSING: Denne kommentaren er skrevet av Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne. Han har siste halvannet år arbeidet mye med EUs nye regler om energieffektivisering og påvirkningsarbeidet Huseierne driver i Norge og mot EU. (Foto: Christiane Ylven Vibe)

 

1. Hvorfor bør vi energioppgradere boligene våre?

Energieffektivisering er bra for lommeboken og bra for klimaet. I Norge øker forbruket av strøm slik at vi i løpet av få år kommer til å bruke mer strøm enn vi produserer i Norge.

Det gir oss en stor utfordring: For å bidra til reduserte utslipp og redusert oppvarming av kloden, er vi nødt til å bruke mindre fossilt brennstoff. Det betyr at blant annet transport, industri og landbruk må elektrifiseres.

Som grafen under viser - i løpet av et par år vil vi bruke mer strøm enn vi produserer i Norge. Da er vi avhengig av at vi klarer å bruke mindre strøm andre steder, for eksempel i bygninger og boliger.

Gjennom energioppgradering kan vi redusere energiforbruket, gjøre strømregningen mindre, øke verdien på boligen og frigjøre store mengder fornybar energi til sektorer som i dag bruker fossile energikilder.

2. Hvor mye fornybar energi kan frigjøres gjennom energieffektivisering?

Gjennom energioppgradering av bygningsmassen kan vi spare ca. 10 prosent av Norges totale kraftforbruk.

Gjør vi de riktige tiltakene i boligene våre kan vi frigjøre omlag 4 terrawattimer energi. Til sammenligning produserer Nordens største vindkraftanlegg på Fosen 2,7 terrawattimer årlig.

 

Huseierne mener:

Hva har Huseierne gjort og hvordan vil vi jobbe vi fremover?

I forbindelse med kravene til energieffektivisering og boligeiernes bidrag i det grønne skiftet, har Huseierne tre hovedoppgaver:

Gi boligeiere informasjon og kunnskap om viktigheten av energieffektivisering, og gi konkrete råd om hva hver enkelt kan og bør gjøre.

Påvirke det politiske arbeidet i EU og her hjemme, slik at EU-krav som kommer og må innarbeides i norsk lovgivning blir best mulig tilpasset norske forhold med realistiske krav og tidsrammer for norske boligeiere

Påvirke norske politikere til å forstå viktigheten av gode og brede støtteordninger for enøk, slik at forbrukerne får hjelp når de skal energieffektivisere egen bolig.

 

3. Hva må vi gjøre med boligene våre for å oppnå målene om energieffektivisering?

Det store flertallet av norske boliger lekker energi - det vil si at vi bruker for mye strøm til oppvarming. Å redusere eller stoppe disse energilekkasjene er det viktigste vi kan gjøre.

Det gjøre vi enklest ved å skifte vinduer og etterisolere boligene. Vi kan også sette inn varmepumper, bytte til mer effektive oppvarmingskilder og produsere energi til eget forbruk.

4. Hva skjer i Norge?

I Norge har det til nå vært liten oppmerksomhet på energieffektivisering som et nødvendig og viktig klimatiltak. Stortinget har satt mål om å spare 10 terrawattimer i bygningsmassen innen 2030, men tiltakene for å nå disse målene er knapt diskutert.

Norge er også tilsluttet Paris-avtalen om utslippskutt. Det vil si at vi har forpliktet oss internasjonalt til å kutte utslipp.

Regjeringen har lovet en handlingsplan for å stimulere boligeiere til å spare strøm, men den vil ikke være klar før i oktober 2023 i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024.

Energikommisjonen leverte sin rapport i februar, og de slår fast at vi må spare mer energi, blant annet gjennom energieffektivisering. Det må gjøres raskt - mye må gjøres innen 2030.

5. Krav fra finansbransjen til grønne utlån

Finansbransjen har fått rapporteringskrav om energi og bærekraft. Dette betyr blant annet at de ved utlån må ta hensyn til faktorer som har effekt på boligens verdi. Energieffektivitet kan være en av dette.

Mange norske banker har derfor satt egne mål om å ha såkalte «grønne porteføljer», og sagt at det skal de ha innen for eksempel 2040 eller 2050. Det vil si at de på boligsiden innen dette årstallet bare skal låne ut til «grønne» og energieffektive boliger. I tillegg har de ofte mål om at en andel av utlånene skal være grønne allerede til 2030.

Dette betyr at det i årene fremover kan bli vanskeligere å få lån eller fullt lån til boliger som ikke er energieffektive. Fremdriftsplanen er ennå ikke klar.

 

Brussel-energieffektivisering.jpg

FULL FART: Bygget til EU-kommisjonen - "EUs regjering" i Brussel har i vår vært dekorert med et banner som markedsfører EUs satsing på energi og solceller. 

 

6. Hva skjer i EU og hvordan påvirker det norske boligeiere?

Landene i EU har stor oppmerksomhet rettet mot energieffektivisering. Gjennom initiativet «Green Deal» har EU satt et hovedmål om at Europa skal være et nullutslipps-kontinent innen 2050.

EU har også detaljerte planer for å oppfylle Paris-avtalens krav om 55 prosent utslippskutt innen 2030.

Dette fører til at det nå kommer nytt EU-lovverk på mange områder. Særlig relevant for boligeiere er regelverk om energiutslipp fra bygninger og boliger, regelverk om energieffektivisering og en storstilt satsing på solceller.

Det viktigste regelsettet er bygningsenergidirektivet (forkortet «EPBD») om energiforbruk i bygningene.

Dette regelverket sier blant annet noe om minste energiklasse som boliger og andre bygninger kan ha. De første målepunktene er i 2030 og 2033, men målet er at alle boliger skal være «nær-utslippsfrie bygg» innen 2050.

Figuren under viser hvordan dette er tenkt gjennomført.

Regelverket skal ferdigforhandles mellom EU-parlamentet og EU-rådet nå i løpet av sommeren, men posisjonene til de to organene er ganske like når det gjelder energiklassene.

Disse reglene vil være det som kalles «EØS-relevante». Altså at de også skal inn som en del av EØS-avtalen.

Det innebærer at lovene som vedtas i EU også må innarbeides i norsk lovgivning.

7. Kan Norge si nei til EU-reglene?

Et spørsmål vi i Huseierne ofte får, er om Norge kan si nei til EU-reglene. EØS-avtalen har en mulighet for at vi i Norge bruker veto-retten vår, og nekte å innarbeide reglene. Denne retten er aldri brukt.

Men som vi har vist over - utfordringen er at selv om vi sier nei til å innarbeide EUs regelverk, har vi fortsatt behov for, og vi har forpliktet oss til, energieffektivisering og utslippskutt. Og bankene vil gjennom sine regler også stille krav til energieffektivisering.

8. Hvor mange boliger må energioppgraderes? Og hvor fort?

Det er ikke mulig å gi et eksakt svar på hvor mange av boligene her til lands som må energioppgraderes om vi skal nå målet om 55 prosent utgiftsreduksjon innen 2030 og innfri kravene i EUs bygningsenergidirektiv innen 2030 og 2033.

Årsaken er at vi ikke har et presist bilde av dagens energistandard i den norske boligmassen.

Basert på den kunnskapen vi har er Huseiernes vurdering at mellom 15 prosent og 30 prosent av boligene våre må gjennom omfattende tiltak innen 2033.

Målet om at alle boliger tilfredsstiller krav til nullutslipp innen 2050 innebærer at nær sagt alle boliger som allerede er bygget må oppgraderes de neste 25 årene.

9. Blir vi straffet om vi ikke energioppgraderer boligen vår?

Vi har alle har et ansvar for å bidra i den nødvendige klimadugnaden. Vi har både et ansvar for og en egeninteresse av å gjennomføre tiltak som gjør at vi når målene om 55 prosent utslippsreduksjon innen 2030.

Både gjennom egne nasjonale krav i Norge og fremtidige EU-bestemmelser, vil vi som boligeiere bli sterkt oppfordret til å gjennomføre energieffektviserende tiltak i egen bolig.

Det er ikke sannsynlig at den enkelte boligeier vil bli straffet for å unnlate å gjennomføre tiltak.

Men det kan som vi har vist bli vanskeligere (og/eller dyrere) å få lån til boligen, og det kan derfor bli vanskeligere å selge boligen.

 

Huseierne mener:

Hva mener Huseierne om energieffektivisering og de nye reglene?

Klimaendringene angår oss alle. Vi må alle bidra med tiltak og adferdsendring som reduserer utslippene av klimagasser. Det kommer til å koste både for næringsliv, befolkning og fellesskap.

Energioppgradering av boliger er ett av mange tiltak som må til for å nå målene om utslippskutt. Det må vi som boligeiere være med å ta ansvar for å gjennomføre.

Investeringer i energieffektive løsninger gir den enkelte boligeier gevinst over tid. Strømregningene går ned og boligverdien går opp. Slike løsninger frigjør også verdifull fornybar energi til andre samfunnsområder. Det er bra for fellesskapet. Derfor må både den enkelte, bankene og myndighetene i fellesskap finne løsninger som muliggjør den nødvendige renoveringen av boligmassen vår.

Men uansett vil utlegget for den enkelte boligeier være stort, og tilbakebetalingstiden lang. Derfor er det viktig med gode tilskudds- og låneordninger og en tydelig tidsplan. I dag mangler begge deler.

Et stort antall husholdninger vil ikke ha økonomiske ressurser til å gjennomføre tiltakene norske myndigheter vil stille krav om. Særlige store utfordringer vil det være i deler av Distrikts-Norge hvor boligverdiene er lave.

Det er nødvendig at myndighetene utvikler romslige ordninger som gjør det mulig for boligeiere over hele landet, uavhengig av økonomisk evne, å gjennomføre nødvendig energioppgradering av egen bolig.

Hva er Huseiernes forventninger til myndighetene?

I juli 2022 presenterte Huseierne disse forslagene til hvordan myndighetene kan motivere til omfattende energieffektivisering i norske boliger:

  • Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner.
  • Momsfritak for isolasjon, nye vinduer og dører solgt til forbrukere.
  • Panteordning ved utskifting av gamle vinduer.
  • Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget.
  • Distriktspakke med miljølån gjennom Husbanken, til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet.

 

 

 

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Reparér hakk og riper med voks

Les mer