Representanter fra regjeringspartiene har solgt inn formuleringene i den nye regjeringserklæringen som kutt i eiendomsskatten for vanlige folk.

Siden fremleggelsen har vi hørt opposisjonen og KS klage over reduserte inntekter fra eiendomsskatten hvis regjeringen får gjennomslag, og bekymringer for hvordan kommunene skal få det til å gå rundt.

Begge sider baserer seg altså på et premiss om at gjennomføringen av regjeringserklæringen gir redusert eiendomsskatt for kommunene. Dette er feil.

Huseiernes Landsforbund mener det er viktig at man diskuterer på riktige premisser, og vil derfor bidra med litt innsikt i debatten.

Flere kan øke enn kutte

Samlet eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig utgjør i dag ca. 6,2 milliarder kroner, og totalt er det 282 kommuner som har innført skatten.

I dag er det faktisk slik at 194 av kommunene med eiendomsskatt kan heve satsen.

Samtidig har hele 130 kommuner mulighet til å retaksere og øke skattegrunnlaget.

Og som om ikke det var nok, så er det også mulighet for 100 kommuner til å redusere bunnfradraget.

- Risikoen for ytterligere skjerping av eiendomsskatten er stor. Kommunene vil innenfor rammen av regjeringens politikk ha stort handlingsrom til å heve eiendomsskatten, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Mye å gå på

I regjeringsplattformen legges det opp til at kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille på boliger og fritidsboliger.

70 kommuner har i dag en sats mellom 7 og 5 promille. Eiendomsskatten på bolig utgjør i disse kommunene 1765 millioner. Når disse kommunene skal ned til 5 promille, reduseres eiendomsskatten med 340 millioner kroner.

194 kommuner benytter en sats mellom 2 og 5 promille. Eiendomsskatt på bolig utgjør i disse kommunene 4117 millioner. Dersom disse kommunene øker satsen til 5 promille, vil eiendomsskatten øke med 2684 millioner kroner.

Dette innebærer at dersom alle kommuner med eiendomsskatt på bolig i dag justerer satsen til 5 promille, vil eiendomsskatt på bolig øke med ca. 2,3 milliarder kroner innenfor rammen av regjeringserklæringen. 

Det vil altså bety økning for folk flest, ikke kutt i eiendomsskatten som forespeilet.

Flere kan innføre

I 2017 var det 426 kommuner i Norge, og 144 av disse har ikke innført eiendomsskatt.

Planen fra regjeringen forhindrer ikke disse i å innføre eiendomsskatt hvis flertallet i kommunestyret ønsker det.

Innføring av eiendomsskatt i disse kommune vil da komme i tillegg til en mulig netto økning i kommunene som allerede har slik skatt, som omtalt over.

En begynnelse

Vi mener derfor at regjeringspartiene forleder boligeierne når det påstås at eiendomsskatten på bolig og fritidsbolig vil gå ned ved gjennomføring av regjeringserklæringen. Det vil tiden vise.

Selv om vi er glade for at det arbeides med begrensninger i eiendomsskatten, vil Huseierne fortsette arbeidet for at eiendomsskatten i sin helhet avvikles.

Velferdsstaten er et stort spleiselag, og skatt er en viktig del av spleiselaget. Men ikke all skatt er rettferdig eller egnet til å jevne ut forskjeller.

- Eiendomsskatten skiller seg ut fra annen skattlegging i Norge fordi det er en bruttoskatt som er frikoblet fra betalingsevne. Fastsettelse av eiendomsskatt er uavhengig av inntekt, formue og belåningsgrad på boligen. Den er usosial, urettferdig og lite treffsikker, avslutter Meyer.