Må man bo der man er folkeregistrert?

Gå til hovedinnhold

Må man bo der man er folkeregistrert?

Har du tilgang på flere boliger? Da bør du sette deg inn i reglene for bosted og folkeregistrert adresse.

Kan man bo annet sted i virkeligheten enn på papiret? Den tydelige hovedregelen i lovverket er at du skal være folkeregistrert der du faktisk bor. Når du flytter, skal du melde ifra innen åtte dager. Det er unntaksregler for pendlere og studenter. Foto: Shutterstock. 

Hvor bor man egentlig når man har tilgang på flere boliger? Hvis du leier et rom hos en venn i Trondheim, eller har beholdt gutterommet hos foreldrene dine, samtidig som du reelt sett sover mest helt andre steder – trenger egentlig noen å vite sånt?

Det korte og enkle svaret er ja.

- Folkeregisterloven har utfyllende regler om hvor man skal ha registrert adresse. Essensen er at du skal ha registrert adresse der du har det reelle hjemmet ditt. Og så finnes det en del unntak for studenter og pendlere. Men den klare hovedregelen er at du skal melde ifra til Folkeregisteret om hva som er ditt reelle hjem.

Det forklarer advokat og skatteekspert hos Huseierne, Øistein Olsen Krokmoen.  

Man må melde flytting raskt

Dersom man flytter, skal man melde ifra om flyttingen til Folkeregisteret innen åtte dager.

- Egentlig er regelverket her nokså strengt, noe folk ikke nødvendigvis er helt klar over, sier Krokmoen.

Det er mange grunner til at myndighetene må vite hvor du reelt sett bor. Det er blant annet av sikkerhetsmessige årsaker, det handler om kommunenes muligheter til å planlegge tjenestetilbud, og om hvor skatteinntektene skal gå.

Advokat Øistein Olsen Krokmoen i Huseierne. 

- Et viktig poeng er at den kommunen du skatter til skal være den hvor du får hovedvekten av velferdstjenestene dine, sier Krokmoen.

Folkeregistrert adresse viktig ved salg

Det er spesielt i det øyeblikket hvor en eier av to boliger skal selge den ene, at spørsmål rundt folkeregistrert adresse kommer opp.

- Reglene for skatt ved salg av bolig er slik at du slipper å skatte av gevinsten dersom du selv har bodd i boligen minst ett av de to siste årene. Da er det mange som tenker at om de bare endrer folkeregistrert adresse det siste året før de skal selge, så er det skattefrie salget i boks. Men slik er det ikke, påpeker Krokmoen.

Her tar nemlig regelverket utgangpunkt i hva som er ditt reelle hjem. Å flytte kun på papiret holder ikke. Man må reelt sett bo i boligen i ett av de to siste årene for å slippe gevinstskatten ved salg.

Ektefolk får ikke endret adresse

For ektepar som skal selge en sekundærbolig er det spesielt viktig å holde tungen rett i munnen. Det er nemlig ikke slik at far kan melde inn adresseendring til Folkeregisteret, ta med seg tannbørsten og overnatte litt i sekundærboligen det siste året før den skal selges, og dermed slippe gevinstskatten.

- For ektepar er reglene litt kinkige. Dersom de i utgangspunktet har felles folkeregistrert adresse, og den ene forsøker å melde flytting, vil ikke Folkeregisteret godta det. Som gift lar Folkeregisteret deg rett og slett ikke flytte – på papiret, sier Krokmoen.

Dersom den ene ektefellen vil bli boende i primærboligen, for eksempel for å følge opp barn, vedlikehold og lignende, mens den andre vil opparbeide seg botid i sekundærboligen før salg, kan jo alltids den ene parten flytte i realiteten, uten å få endret adressen i Folkeregisteret. Men han eller hun blir jo sittende med en massiv jobb i å overbevise skattemyndighetene om at denne flyttingen var reell.

- Man kan selvsagt samle på kvitteringer fra nærbutikken, vise til abonnementer som åpnes og postadresseendring, men det er såpass risikabelt at jeg aldri ville anbefalt det til noen, sier Krokmoen.

En mulighet er å be om en forhåndsgodkjenning av en slik flytting fra skattemyndighetene, men man må være forberedt på at det ikke nødvendigvis er så lett å få.

En annen mulighet er rett og slett å skille seg, slik at den ene parten kan flytte både på papiret og i realiteten, men man skal jo være nokså gira på å slippe gevinstskatt, da.

Se spesielt opp ved boplikt

I områder med boplikt bør du passe på å faktisk ha hjemmet ditt der hvor du opplyser om at du har det. Noen steder er det boplikt for eier, andre steder holder det at en leieboer oppfyller plikten.

Uansett bør du passe på at det er samsvar mellom opplysningene du gir i Folkeregisteret og hva som er ditt reelle hjem, slik at myndighetene enkelt kan se at du oppfyller kravene i kommunen.

Unntak for studenter og pendlere

Er du student? Da er det i mange tilfeller lurt og riktig å beholde folkeregistrert adresse hjemme hos de foresatte de første årene. Blant annet vil man da i mange tilfeller fortsatt være omfattet av noen av foreldrenes forsikringer. Samtidig bør man være klar over at det kan ha visse innvirkninger på tjenester som for eksempel fastlegeordningen, og at man stemmer til hjemkommunen.

For pendlere gjelder også særlige regler. Man kan eie eller leie en pendlerbolig, og ha overveiende døgnhvile der uten at man skal registrere det som hjemmet sitt i Folkeregisteret. Man får under visse forutsetninger skattefradrag for kostnadene ved pendlerboligen. Per nå gjelder det i to år, men regelverket endres litt fra regjering til regjering.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Grønt boliglån: Lønnsomt for meg?

Les mer

Beskytt pipa med pipehatt

Les mer

Når på døgnet er strømmen billigst?

Les mer