Lavere eiendomsskatt i år enn i fjor - men kommunale avgifter tynger norske boligeiere

Gå til hovedinnhold

Lavere eiendomsskatt i år enn i fjor - men kommunale avgifter tynger norske boligeiere

NY UNDERSØKELSE: En ny undersøkelse fra Huseierne viser at eiendomsskatten til bolig- og hytteeiere går ned med 266 millioner kroner på landsbasis i 2020 sammenlignet med i 2019. Samtidig øker de kommunale gebyrene på vann, avløp, renovasjon og feiing kraftig.

Morten Andreas Meyer i Huseierne liker dårlig at eiendomsskatten går ned.
LIKER DÅRLIG: Eiendomsskatten er på vei ned på landsbasis, men i noen kommuner går den opp. Til tross for at skattesatsene er endret. - Dette liker vi dårlig, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne.

Av: Kristin Gyldenskog

Oppdatert: I Statsbudsjettet for 2021 senker regjeringen maksimal eiendomsskattepromille fra fem til fire prosent. Se hvilke kommuner som må senke eiendomsskatten her!

 

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig er budsjettert til 7,6 milliarder kroner i år. Dette er 266 millioner kroner lavere enn i 2019. 

Det viser en undersøkelse som Huseierne har gjort blant alle landets 356 kommuner. Kommunene er spurt om budsjetterte inntekter på kommunale avgifter og eiendomsskatt i 2020-2023.

- Det er bra at eiendomsskatten på folks hjem går ned på landsbasis. Eiendomsskatt er en usosial skatt som ikke tar hensyn til boligeiernes gjeld, inntekt eller betalingsevne, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne.

Det er første gang på mange år at kommunenes inntekter på eiendomsskatt går ned.

 

 

En av årsakene til at mange boligeiere må ut med mindre i eiendomsskatt i 2020, er at maksimal skattepromille fra i år er satt ned fra 7 til 5 promille. En annen at kommunene fra i år kun kan ilegge eiendomsskatt av maks 70 prosent av boligenens verdi. 

Dette gir seg utslag i kommunenes budsjetterte inntekter.

 

Skattepromillen skal ned i 2021 - men flere budsjetterer med oppgang

Eiendomsskattepromillen skal ytterligere ned i 2021 fra fem til fire promille. Men dette ser man ikke igjen i budsjett-tallene. De øker fra 2020 til 2021 - slik du ser i grafen over. 

En av årsakene til dette er blant annet at det retakseres rundt i kommunene. 

Se hvor det øker mest og minst: I tabellene nederst på siden ser du hvilke kommuner som budsjetterer med høyest oppgang og nedgang neste år. 

 

Høyere eiendomsskatt i flere kommuner allerede i år

Men flere steder i landet er det ikke nedgang. Huseierne har fått mange henvendelser fra medlemmer i kommuner der eiendomsskatten tvert i mot har gått opp.

- Vi ser at en rekke kommuner som gjør tilpasninger for å opprettholde den totale eiendomsskatten. Dette skjer gjennom nye takseringer, forteller Morten Andreas Meyer. 

Han er tydelig på at dette ikke er en utvikling Huseierne liker:

- Dette gjør dessverre at i noen kommuner opplever mange boligeiere å få vesentlig høyere eiendomsskatt enn i fjor. Dette er en utvikling som rammer vanlige folk med ordinære boliger. Det liker vi dårlig, sier han.

Det handler om hjemmet ditt!

Medlemmer i Huseierne får:

→ Gratis juridisk og byggteknisk rådgivning
→ Gratis kurs i boligrelaterte temaer
→ Rabatter på byggevarer og andre boligrelaterte produkter

Bli en trygg boligeier for 619 kroner i året! 

 

Kommunale gebyrer øker

Samtidig som eiendomsskatten har gått ned, øker de kommunale gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing.

Huseiernes undersøkelse viser at vannavgiftene har økt med 6,6 prosent i gjennomsnitt fra i fjor til i år. Avgiftene for avløp har økt med 5,8 prosent i gjennomsnitt. Renovasjonsavgiftene har en gjennomsnittlig økning på 5,2 prosent, mens feieavgiftene øker med 5,7 prosent.

Til sammenligning økte konsumprisindeksen med 1,8 prosent fra januar 2019 til januar 2020!

-Vi stiller spørsmål ved en gebyrøkning som må karakteriseres som dramatisk. Vi frykter at gebyrøkningen blant annet er resultat av for lav effektivitet og dårlig brukerfokus, avslutter Morten Andreas Meyer.

 

Vil ha måling av effektivitet

De aller fleste norske hjem er koblet til offentlige vann- og avløpsanlegg finansiert etter selvkostprinsippet. Det innebærer at kommunene ikke kan ta mer betalt enn det koster å produsere tjenesten.

Norsk Vann som er en interesseorganisasjon for vannbransjen har anslått investeringsbehovet i vann- og avløpsanlegg til om lag 280 milliarder kroner frem til 2040.

-Hvis den store økningen i vann- og avløpsgebyrene betyr at kommunene har begynt å ruste opp anleggene, er det positivt. Men i Norge blir ikke vann- og avløpsselskapene målt på effektivitet, og det finnes etter det vi kjenner til ikke oppdaterte tall for hvor effektiv den norske vann- og avløpssektoren er, eller tall på hvor stort effektiviseringspotensialet er.

- Vi vil ha tiltak for å tvinge frem økt effektivitet innenfor vann- og avløpssektoren. Det er helt nødvendig om ikke gebyrene for disse tjenestene skal bli umulige for vanlige folk å håndtere, sier Morten Andreas Meyer.

 

Les rapporten: Du finner rapporten her!

Vil du ha alle tall for alle kommuner? Les tall-vedlegget her!

 

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Dette er de viktigste seierne for Huseierne i 2024

Les mer
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer