I regjeringsplattformen står det klart at folks hjem og fritidsbolig ikke skal være skatteobjekter. Det slås fast at eiendomsskatten er en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne.

- Vi er glad for retningsskiftet, og det er et skritt i riktig retning for landets boligeiere. Men det er viktig å huske på at dette vedtaket på ingen måte er en garanti for at alle boligeiere får lavere eiendomsskatt, så vi vil fortsette å jobbe for en avvikling av eiendomsskatten, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Steg i riktig retning

Siv Jensen slo i går fast at arbeidet med å kutte eiendomsskatten starter nå. Hus og hjem skal ikke være et skatteobjekt for folk flest, og nå skal altså eiendomsskatten for vanlige folk ned. Det er langt unna lovnadene de gikk til valg på om å fjerne eiendomsskatten, men dette er positive endringer som kan bidra til at vi kommer dit.

- Vi mener også at eiendomsskatten er grunnleggende urettferdig og usosial fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne, inntekt, formue og lånegrad. Velferdssamfunnet bygger på et stort spleiselag hvor skatt er et viktig bidrag, og det er vi innforstått med, men ikke alle skatteformer er egnet, sier Meyer.

I dag kan skatten settes helt opp til 7 promille av eiendomsverdien, men en ny makssats på 5 promille vil tvinge mange kommuner til å kutte eiendomsskatten fremover.

Samtidig blir det innført en obligatorisk regel med tak på verdsettelsen i eiendomsskatten for boliger og fritidsboliger. Dette gjennomføres slik at det årlige inntektstapet for den enkelte kommune ikke blir for stort, men samtidig slik at flest mulig får redusert eiendomsskatt.

SSB-tall viser at det i 2017 var 68 kommuner som hadde en skattesats over 5 promille på boliger og fritidsboliger.

 - Det er bra at kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger. Det betyr at det er rundt 70 kommuner som får kutt i eiendomsskatten, men vi må ikke glemme at det likevel er mange i de andre kommunene som kan risikere at eiendomsskatten blir satt opp, sier Meyer.

Huseierne vil fortsette å jobbe for landets boligeiere, og følge med på at kommuner ikke bruker smutthull for å øke eiendomsskatten.

 - I tillegg er det ikke sagt noe om når denne reduksjonen skal være gjeldende fra, så vi ser frem til å få en avklaring på dette, sier Meyer.

Redusert takt

I regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i oktober i fjor, ble også kommunenes muligheter til å øke eiendomsskatten begrenset.

Regjeringen reduserte grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med årlig. Tidligere kunne den økes med 2 promille, men grensen ble foreslått endret til 1. Endringen sørger for at de kommunene som ikke har høyeste sats på skatten får en lenger omstillingsperiode, siden den ikke kan økes like fort som før.

I tillegg senkes grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den, fra 2 til 1 promille.

Siden det da ikke ble foreslås kutt i selve eiendomsskatten eller avvikling, så betydde endringen lite for boligeiere i de kommunene som allerede har høyeste skattesats. Nå når makssatsen settes ned, vil det altså kuttes. Boligeiere i rundt 70 kommuner vil få nedsatt eiendomsskatt.

- Regjeringen foreslår dessverre ikke en avvikling, men det er likevel et skritt i riktig retning når regjeringen begrenser kommunenes mulighet til å øke den forhatte skatten, i tillegg til at makssatsen settes ned med to promille, avslutter Meyer.