Dette innlegget var på trykk i Dagens Næringsliv 03.06.19, og kan også leses på dn.no her.
Hafslund E-CO og Eidsiva Energi skal fusjonere. Knapt uten offentlig oppmerksomhet etableres landets største nettselskap med mer enn 900.000 kunder. Virksomheten er eid av kommuner og driver monopolvirksomhet.
For strømkundene kan fusjonen bidra til litt mindre prisøkning i nettleien fremover. Det er bra, men gevinsten for kundene kunne vært mye større. De store vinnerne i fusjonen er eierkommunene i det nye selskapet.
Økt utbyttekapasitet blir fremhevet som ett av de viktigste argumentene for å slå sammen de to selskapene. Altså mer penger i kassen til eierne.
Økt utbyttekapasitet høres besnærende og attraktivt ut. Ett fusjonert selskap som driver mer effektivt, bedrer resultatene og gir eierne bedre avkastning er jo i utgangspunktet bra. Men i dette tilfellet er det nødvendig å reise en debatt om hvem som bør nyte godt av gevinstene ved fusjonen.
Når byrådet i Oslo skryter av at inntektene til kommunekassen kan øke med 250 millioner kroner i året, må strømkundene spørre om de pengene tilhører Oslo kommune eller kundene til det fusjonerte selskapet. Svaret er i utgangspunktet enkelt – det er strømkundene som er de egentlige eierne av strømnettet. Nettet er fullt ut finansiert av oss. Eierne har ikke skutt inn kapital. Derfor er det boligeierne og de øvrige kundene som fullt ut bør få gevinsten av mer effektiv drift. Synergien som oppnås gjennom fusjonen må fullt ut tilfalle kundene gjennom redusert nettleie istedenfor en ny stor kommunal utbyttefest.
Store utbytter til offentlige eiere av energiselskaper er ikke noe annet enn ekstra beskatning. Har kommuner og fylkeskommuner behov for mer penger bør det skaffes på en annen måte enn å kreve høyere pris på nettleien enn nødvendig.
