Tekst: Linda Ørstavik Öberg. Foto: Shutterstock

Det er mye vi irriterer oss over med naboen. Gjengangere er høy musikk, store hekker og høye trær, snømåking, bråk fra trampoline og naboens firbeinte venner som tar seg til rette på eiendommen.

Noe som også skaper irritasjon er det visuelle, nemlig at vi synes at naboen ikke har det ryddig nok på tomta si.

Men er det egentlig noe som er verdt å bruke energi på, og får man egentlig gjort noe med naboens rot og søppel?

Privat eiendomsrett står sterkt

Selv om alle kan være enige om at det ikke er pent med mye rot, må du være forberedt på at det skal en del til før du faktisk kan gjøre noe med det.

Særlig vanskelig er det å få gjort noe med naboens rot hvis du bor i enebolig. Da gjelder nemlig den private eiendomsretten, og den er sterk.

- Naboloven regulerer forholdet mellom naboer. Her legges det opp til en tålegrense der det er ganske mye du må finne deg i, forteller Morten Fæste, advokat i Huseierne.

I mange tilfeller må man rett og slett avfinne seg med at man er forskjellige, og at man ikke kan kreve at naboen har det like ryddig som deg.

Hvordan går man frem?

Bor du i et borettslag kan du ta kontakt med styret, som igjen kan be vedkommende om å rydde opp etter seg. For mange er det enklere enn å ta kontakt med naboen direkte.

Uansett er det alltid anbefalt å forsøke en prat med naboen før man involverer tredjeparter – selv om du synes det er en ubehagelig samtale.

Huseiernes ekspert Morten Fæste, mener at mange potensielle konflikter hadde vært løst på et mye tidligere tidspunkt dersom folk var flinkere til å snakke sammen.

Kanskje har ikke naboen reflektert selv over at rotet kan være sjenerende for andre, og kjenner på et press for å rydde opp etter samtalen.

Konfliktrådet

Hvis dere ikke kommer noen vei, kan du ta saken videre til Konfliktrådet i din kommune.

Det koster ikke noe for verken deg eller naboen din, og kan være en fin drahjelp hvis dialogen har kjørt seg fast.

- Konfliktrådet er et flott tvisteløsningsorgan som flere burde benyttet seg av. Det beste er å løse konflikten utenfor rettssystemet.

Konfliktrådet kontakter naboen din, og inviterer til en prat.

- Og selv om Konfliktrådet ikke kan tvinge noen til å snakke sammen eller til å inngå noen avtale, opplever mange at det er enklere å møtes til en konstruktiv samtale i denne settingen, sier Fæste.

Megleren man møter er upartisk og nøytral, og lytter til begge parter.

Uansett om man kommer til enighet eller ikke, kan det være at man får en bedre forståelse for naboens standpunkt etter å ha hørt på hverandres synspunkter.

Hva hvis det handler om sikkerhet?

Paragraf 2 i grannelova, også populært kalt naboloven, fastslår at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe går også at noe må regnes som farlig».

Også paragraf 28 i forurensningsloven har et generelt forbud mot forsøpling. 

- Det finnes ingen klare grenser her, da det gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men eksempelvis miljøfarlig avfall eller avfall som tiltrekker seg skadedyr, kan komme inn under disse bestemmelsene.

Hvis barn og dyr i nabolaget kan skade seg på søppelet, kan man også ha en god sak.

- Her kan det være aktuelt å kontakte både kommunen og Mattilsynet, som kan gi naboen påbud om å kvitte seg med rot dersom det viser seg at det kan være til fare eller skade for omgivelsene, avslutter Fæste.