Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.
Vi husholdninger står hvert år for rundt 30 prosent av strømforbruket i Norge, cirka 40 TWh strøm.
Selv om husholdningene ofte blir glemt av Enova og i klimameldinger, så er det ingen tvil om at energieffektivisering kan frigjøre store mengder konfliktfri strøm.
Klarer vi å bruke energien mer effektivt, vil vi redusere behovet for naturinngrep ved å bygge ut mer vann- og vindkraft i Norge.
Men da er vi avhengig av at det legges til rette slik at det er enkelt og lønnsomt for folk flest å ta energismarte valg i hverdagen.
V og Frp på bunn, MDG og SV i topp
Vi har før årets valg sett på partienes ambisjoner for miljøvennlige og energismarte hjem i utkastene til partiprogrammer for 2021-2025, ved å undersøke hvor god politikk de har på områdene.
Vi har lagt vekt på formuleringer og forslag til konkrete tiltak de har på områdene energieffektivisering, solenergi og støtte til elbillading i husholdningene. De er vurdert med en skala fra 1-6, der 6 er best.
Best ut i vår gjennomgang kommer MDG med til sammen 4 poeng, etterfulgt av SV med 3,7 poeng og Rødt med 3,3 poeng. Både Sp og KrF havner på 2,3 poeng, mens H og Ap får 2 poeng.
På bunn finner vi Venstre og FrP, begge med 1,7 poeng.
Det er store forskjeller mellom partiene, men alle partiene har mye å gå på når det gjelder å realisere potensialet i energismarte hjem. Vi håper at partiene gjør betydelige løft frem mot det endelige partiprogrammet.
Gode innspill til videre programarbeid
Målet er å synliggjøre i hvilken grad partiene har politikk for å få boligeierne med i det grønne skiftet, og komme med konkrete forslag til forbedringer før partiene vedtar programmene til våren.
Vurderingen er gjort på bakgrunn av utkastene til partiprogram, og vi håper at innspillene blir mottatt som det de er ment som, nemlig gode innspill til det videre programarbeidet.
DU KAN LESE HELE PARTIPROGRAMKÅRINGEN HER
Vurderingen er gjort i samarbeid med Nelfo, Norske Boligbyggelags Landsforbund, Naturvernforbundet, Zero, Norsk Varmepumpeforening og Solenergiklyngen
For lite satsing på energieffektivisering
Huseierne er opptatt av miljøvennlig boligpolitikk. Granavolden-plattformen og vedtak i Stortinget sier at målet er 10 TWh energisparing i bygg. Husholdningene er en viktig brikke for å nå disse målene.
Både FNs miljøprogram og EU peker på energieffektivisering i bygg som et av de viktigste klimatiltakene de neste årene, fordi det vil ha stor og umiddelbar effekt.
Klimakur 2030 og regjeringens klimaplan omhandler i liten grad energieffektivisering av boliger og potensialet som ligger i å spare energi i eksisterende bygg og boliger. Nettleiestrukturen NVE ønsker seg vil også legge hindringer i veien for å realisere Norges forpliktelser etter Parisavtalen og Granavolden-plattformen, samt regjeringens klimaplan og vedtak og mål fra Stortinget om energisparing, lokal energiproduksjon og elektrifisering av transportsektoren.
I tillegg er den nye fireårsavtalen mellom Enova og KLD for 2021–2024 skuffende fordi den svikter fullstendig når det kommer til nye virkemidler for energieffektivisering og egenproduksjon i bygg.
Politikerne må altså legge klarere føringer enn i dag, hvis ikke blir enøk bortprioritert.
Det ligger et stort potensial i eksisterende bygningsmasse til å spare energi. Da må vi ha gode ordninger for å sikre at det er lønnsomt for boligeiere med grønn oppgradering hjemme, og konkrete politiske planer for hvordan vi skal nå målene.
