Tekst og foto: Karoline Koldre

UTSKIFTING AV VANNRØR: Her i Grefsenveien i Oslo (bilde over). 

I verste fall kan det gamle ledningsnettet og de tusenvis av bruddene i vannledninger hvert år resultere i alvorlig sykdom hos mennesker med dårlig immunforsvar.

I 2016 var det 3800 lekkasje-reparasjoner på drikkevannsledninger i Norge, og slike brudd øker risikoen for mage og tarmsykdommer. Folkehelseinstituttet tror problemet med forurenset drikkevann trolig vil øke i årene som kommer dersom ikke gamle ledninger blir reparert eller skiftet ut i et raskere tempo enn i dag.

Og regningen på reparasjonene må boligeierne selv ta.

Utbedringen av det dårlige ledningsnettet vil gi en beregnet gjennomsnittlig økning i vann - og avløpsgebyret på 4 prosent årlig frem til 2040 utover ordinær prisvekst. Dette betyr at en vanlig familie får doblet sine utgifter fra 9.000 kroner til 18.000 kroner frem til 2034.

Huseierne har tidligere påpekt at dette er en uheldig utvikling, og at en vekst i gebyrer for blant annet vann- og avløp innebærer en stor risiko for at husholdningenes totale bokostnader vil øke utover forventet reallønnsvekst.

Les mer: Det blir stadig dyrere å bo.

Bakterieforurenset drikkevann

I Norge har vi generelt godt og trygt drikkevann. Men det eksisterer et vedlikeholdsetterslep som følge av for lave investeringer over flere år.

Ledningsnettet er i dag det svake punktet til norske vannverk, og en tredjedel av alt produsert vann forsvinner før det når ut til forbrukerne. Fordi drikkevannsledningen som oftest ligger i samme grøft som avløpsledningen, er det stor fare for forurensning ved ledningsbrudd eller reparasjoner.

- Fra forskning kjenner vi til at der forurensning kommer inn på vannledningsnettet, så kan det medføre sykdomstilfeller av vannbåren sykdom. Dette gjelder både dersom ledningen får et plutselig brudd, og når vanntrykket tas av ved vanlig vedlikehold, sier Susanne Hyllestad, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Tallet på vannverk som leverer tilfredsstillende drikkevann er blitt kraftig forbedret de siste 20 årene, mener Folkehelseinstituttet. Cirka 90 prosent av befolkningen får i dag vann fra vannverk som er godkjenningspliktige og som dermed er registrert i vannverksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

Men instituttet har imidlertid mangelfulle opplysninger om private brønner som leverer vann til godt over en halv million innbyggere.

Skal ta drikkevannshensyn

I januar 2017 kom en ny drikkevannsforskrift som satte tydeligere krav til trygt drikkevann.

Dette for at kommunene på et tidlig tidspunkt skal ta drikkevannshensyn når de lager kommunale planer og reguleringsplaner, og når de gir tillatelser til for eksempel nye boligområder.

Kommunen vet ikke nødvendigvis hvor hvert enkelt vannforsyningssystem befinner seg, så for å sikre at de har nødvendig informasjon, er alle som har et lite vannforsyningssystem pålagt å registrere vannforsyningssystemet hos Mattilsynet.

Oslo, Telemark og Aust-Agder er de fylkene der den høyeste andelen av befolkningen har god drikkevannsforsyning. I den andre enden av skalaen finner man Oppland og Sogn og Fjordane.

Mange i disse fylkene får drikkevann fra små, ikke godkjenningspliktige vannverk eller fra brønner og andre enkeltvannforsyninger.

Drikkevannsstudien

Hyllestad sier at for å få et bedre helhetsbilde av hvordan drikkevannet bidrar til sykdom i Norge, skal Folkehelseinstituttet nå gjennomføre en studie som ser på sammenhengen mellom vannkonsum og forekomster av mage- og tarmsykdommer i et utvalg av den norske befolkningen.

Dette skal gjennomføres ved hjelp av telefonintervju, web-spørreskjemaer og en månedlig SMS-undersøkelse gjennom et helt år.

- Vi vet ikke hvor mange som blir syke som følge av disse situasjonene i Norge. Dette skal Drikkevannsstudien gi oss innsikt i. Gamle vannrør og risiko for sykdom er et prioritert område for helsemyndighetene i Norge, og gjenspeiles i målsetninger satt i nasjonale mål for vann og helse, sier Hyllestad.

I mens må boligeiere akseptere store sprik i kostnader på investeringene av nye vannrør, samtidig som staten og kommunene fortsetter å sette opp avgiftene i galopperende fart. Det vil ha mye å si for folk flest sin økonomi.