Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Mange forbrukere har de siste ukene betalt mye mer for strømmen enn nødvendig, og fellesnevneren er at disse kundene har hatt variable strømavtaler.

Disse selges ofte inn som «pristak» og «prissikringsavtaler», noe som kan være veldig misvisende for kunden som kan oppleve alt annet enn forutsigbarhet og trygghet i en slik avtale.

Men hvordan kan strømselskapene sende ut overraskende høye strømfakturaer i en periode hvor spotprisen er veldig lav?

Kjært barn har mange navn

Det finnes mange strømselskaper som tilbyr variable avtaler, men noen av avtalene kan være vanskelige for forbrukeren å plassere i den kategorien.

Noen av dem har ordet "variabel" i navnet, men mange har det ikke. Variable strømavtaler kan også kalles korte fastprisavtaler – eller korte fastpriskontrakter.

Noen variable strømavtaler endrer pris annenhver uke, noen hver måned.

Fellesnevneren er at disse avtalene har samme pris hele døgnet i avtaleperioden, i motsetning til spotprisavtaler hvor prisen varierer gjennom døgnet.

Nettopp derfor kan disse avtalene også kalles en kortvarig fastprisavtale, og for mange er dette vanskelig nettopp fordi man kanskje ikke er helt forberedt når endringen kommer.

Man er også prisgitt strømselskapets beregninger og skjønn, da de selv setter prisen - innenfor de rammene som er satt ved inngåelse.

Prissikring er alltid en sjansespill

Så den enkleste og kjappeste forklaringen på hvordan variabelprisen kan bli så mye høyere enn spotprisen, er at man kjøper inn strøm frem i tid - altså at man foretar såkalte prissikringer.

Når spotprisen faller så markant som den gjorde for halvannen uke siden, blir differansen mellom den tilbydde variabelprisen og spotprisen unormalt stor siden prisen på forhånd var sikret mye høyere enn det som ble tilfellet.

Prisen i en variabel avtale kan nemlig justeres både opp og ned i avtaleperioden, men du som kunde skal alltid varsles først.

Tidligere var kravet 14 dagers varsel når strømselskapet endrer pris eller andre avtalevilkår, men varslingskravet er nå 30 dager.

Denne endringen er ny, og kom da den nye prisopplysnings- og avregningsforskriften tiltrådte 1. november i år.

Variabel avtale krever mye av deg som kunde

14,5 prosent av norske husholdninger oppgir at de har variable strømavtaler i 3. kvartal i år, ned fra 22,2 prosent på samme tid i fjor, ifølge SSB

Samme statistikk viser at husholdninger med spotpriskontrakter i gjennomsnitt betalte 225,3 øre/kWh eksklusive avgifter og nettleie i 3. kvartal 2022. Samtidig kostet variable priskontrakter i gjennomsnitt 209,3 øre/kWh, eksklusive avgifter og nettleie.

For 3. kvartal 2021 var snittprisene 79,4 øre/kWh for spot, eksklusive avgifter og nettleie, og 69,7 øre/kWh for variabel. 

Så bildet her er altså ikke helt sort - hvitt hvis man ser på totalprisen.

Det er også viktig å ta med seg at man i motsatt fall hvor man har sikret prisen lavt og prisen blir mye høyere enn forventet - vil kunne tjene på det. 

Men det krever at du som kunde forstår hvordan avtalen fungerer, og følger godt med på strømselskapets prisendringer underveis.

Hvordan fungerer disse avtalene i praksis?

Hvis du eksempelvis har inngått en variabel avtale på 349 øre/kWh med et pristak på 649 øre ut året – så vil prisen din ligge mellom der i 2022.

Strømselskapet kan fritt velge å øke prisen så lenge du får beskjed i tide, og så lenge de holder seg innenfor pristaket på 649 øre.

Økes prisen til pristaket på 649 øre/kWh, er det altså prisen du betaler hele døgnet fremover – selv om strømmen på samme tidspunkt er omtrent gratis for de som har spotavtale.

Så det faktum at variable avtaler ikke nødvendigvis følger spotmarkedet, ble veldig synlig for mange kunder nå. For samtidig som strømprisene i de variable avtalene gikk til himmels, gikk spotprisen til bunns.

Dette skjedde samtidig som det ble kaldt, og da må jo forbruket økes for å holde innetemperaturen på samme sted. De med en variabel strømavtale gikk da på en dobbeltsmell, siden de på dette tidspunktet også betalte en høy pris per kilowattime hele døgnet.

Nå var med andre ord variabel ugunstig og spot best - men dette kan jo også endre seg.

Som alltid er det slik at den avtalen som er billigst nå, ikke nødvendigvis er billigst på sikt - og motsatt.

Alt annet enn forutsigbart

Alle skjønner jo at det er umulig å forutsi helt sikkert hvaordan strømprisen vil bli, så det største problemet her er nok kommunikasjonen ut – altså hvordan disse ulike variable avtalene selges inn til kundene.

Strømselskapene tilbyr forbrukere avtaler de selv ikke skjønner hvordan fungerer, og på langt nær forutser konsekvensene av.

Kunden oppfatter dette som avtaler som skal sikre prisen, altså gi forutsigbarhet - noe som ikke er så rart, for det er jo slik strømselskapene selger dem inn.

Strømkunden søker trygghet og vil unngå store svingninger i pris og voldsomme hopp i strømregningen, men problemet er jo at disse variable avtalene er alt annet enn forutsigbare.

Da er det klart at kundene får bakoversveis når regningen blir både tre og fire ganger større enn forventet, og man trodde at man hadde fått en avtale som skulle gi forutsigbare strømregninger.

Ærlighet varer lengst

For en bransje som allerede sliter med manglende tillit fra forbrukerne, er dette det siste de trenger.

Det handler ikke om hvorvidt det er lovlig å tilby disse avtalene eller om man tror folk ønsker dem. Det bør handle om hvorvidt det er smart eller hensiktsmessig å fortsette som nå.

For å bli oppfattet som en seriøs aktør, må man oppføre seg som nettopp det – og slutte å lure folk inn i avtaler som de ikke skjønner noe av.

Bygg heller opp tilliten ved å rendyrke noen få gode avtaler per strømselskap, og veiled kunden – enten kunden vil ha det billigst mulig og tåler svingninger, eller trenger forutsigbarhet.

Og ikke minst, vær ærlig om hva de ulike avtaleformene og prissettingen innebærer.

For det er fremdeles slik at ærlighet varer lengst!