Enova gjør igjen det de kan best, kutter i støtteordninger til vanlige folk

Gå til hovedinnhold

Enova gjør igjen det de kan best, kutter i støtteordninger til vanlige folk

Samtidig som SV og regjeringen er enige om å legge til rette for mer solkraft på taket av større bygninger, kutter Enova i støtteordningene for småhus. Nå er det på tide med et skikkelig oppvaskmøte om Enovas mandat og virkemidler!

Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Like sikkert som at sol og mygg preger landets avisforsider i juni, kommer Enovas pressemelding om kutt i støtteordninger fra høsten av.

«Enova – støtter ikke de tiltakene vi vet vi trenger når vi trenger dem som mest». Hadde ikke vært mye til slagord det, for statlige Enova som arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet.

Men sannheten er jo at de tiltakene vi trenger at folk gjør, og som vil frigjøre og tilføre mest energi, ikke er verdige støtte når vi faktisk gjør dem.

Det var dette med høna og egget da. For når vi støtter tiltak for å få opp volumet, er det da lurt å kutte støtten med en gang det fungerer – eller glemmer vi da helt det overordnede målet?

At strømpris og nettleie varierer er en ting, men Enovatilskuddet bør gi trygge rammer, gode og stabile støtteordninger og ikke minst forutsigbarhet for forbruker.

Ønsker vi oss virkelig en klimasatsing som får motorstopp på annenhver stasjon, eller kan det være at det lønner seg med en jevn, rolig og forutsigbar tur der man i alle fall slipper å bekymre seg for økt billettpris, justering av rute og andre endrede forutsetninger underveis?

Forstå det de som kan

Som Enova selv skriver, frem mot 2022 var det ingen stor interesse for sol i markedet. 

- Vi var ikke fornøyde med responsen og ønsket derfor fortgang i markedet. I februar i fjor økte vi derfor maksstøttesatsen og hvor mye støtte du får per installert kilowatt for å stimulere til at flere tar i bruk og tester ut større solcelleanlegg i boligmarkedet, skriver Enova. 

Siden har det vært en formidabel økning i interessen for solcelleanlegg. Støtte til private solcelleanlegg er det desidert mest populære energi- og klimatiltaket med støtte hos Enova.

- Markedet for solcelleanlegg på private bolighus har økt fra rundt 1500 installerte anlegg per år de foregående årene til omtrent 5300 i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova i pressemeldingen.

Herlig! Da feirer vi suksessen på den måten som bare statlige Enova kan, nemlig med å kutte i tilskuddet til solcelleanlegg på eget tak.

Vi kan i alle fall trøste oss med at de ikke avviklet støtteordningen helt i denne runden, men da har vi noe å glede oss til ved neste presseslipp.

Ja da, vi vet at Enova følger mandatet

For å komme den samme regla i forkjøpet med en gang. Ja, Enova er tro mot sitt mandat – altså at de slutter å støtte teknologiene når de begynner å få fotfeste. Derfor vil og kan de ikke støtte populære energitiltak som folk faktisk gjennomfører.

Hvis noen lurer på hvorfor Norge er Europas minst utviklede solenergiland, kan man kanskje begynne her.

Tidlige kutt og avviklinger av støtteordninger, er en klar feilprioritering fra statens side som gjør alt annet enn å stimulere flere boligeiere til å gjennomføre ulike energieffektiviserings- og klimatiltak.

Noen gavepakke er det heller ikke til leverandørene der ute, eller montørene. Er det noen Huseierne får mange tilbakemeldinger fra, så er det boligeiere som blir sittende på gjerdet når økonomien er usikker og støtteordningene ikke er gode nok.

Husholdninger sliter med å skjønne logikken i at støtteordningene forsvinner når man bruker dem, og blir usikre hvis det skal investeres i tiltak som det ikke oppfordres til gjennom gode insentiver – i form av støtteordninger.

Nå må politikerne rett og slett legge klarere føringer enn i dag, hvis ikke blir forbrukerne helt bortprioritert av Enova.

Stort behov for mer energi

For folk flest dagdrømmer ikke om elmotorsykkel, elmoped og omfattende smarte strømstyringssytemer. Ikke fordi dette ikke er gode tiltak, men fordi man i hverdagen må prioritere det viktigste først.

Folk flest bor nemlig i et litt eldre trekkfullt hus som trenger en del oppgradering for å klatre opp et par energiklasser.

Storstilt energisparing og lokal energiproduksjon som både er viktig for kraftbalanse og klimamål, oppnår vi enkelt og raskt blant annet ved at flere boligeiere etterisolerer, bytter vinduer, installerer varmepumper og legger solpaneler på eget tak.

For hvis vi ser det store bildet, så har vi behov for mer energi – og det må skje raskt. Da er det komplett uforståelig at regjeringens eget klimaorgan svekker tilskuddsordningene til lokal energiproduksjon og støtte til energisparing i vanlige folks boliger.

At Energikommisjonen anbefalte «mer av alt – raskere», er allerede glemt.

Man gir og tar i et spleiselag

I høyt tempo tar EU beslutninger som må til for å innfri målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030. De vedtar strenge lovverk som også vil være EØS-relevante. Storting og regjering vil redusere energiforbruket i den norske bygningsmassen med 10 TWh innen 2030.

Norske boligeiere har mye å bekymre seg for når EUs oppdaterte klimakrav og bygningsdirektiv slår inn, og det har også politikerne når regnskapet skal gjøres opp.

Enovas bidrag til vanlige folks innsats i klimadugnaden må bli betydelig større enn i dag hvis dagens ordning med innbetaling til fondet skal forsvares.  

Norske husholdninger betaler inn 400 millioner kroner til Enova over strømregningen – noe som tilsvarer 1,6 milliarder kroner fra 2021-2024. Så hvis vi først skal snakke om hvem som får penger av hvem, bør vi begynne der.

For hvis Enova ikke skal støtte politisk ønskede tiltak i vanlige folks hjem, hvorfor i all verden skal vanlige folk da fortsette å subsidiere statlige Enova?

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Anbefaler bredere parkeringsplasser

Les mer
Politi, teppe, svindler

Pass opp for teppesvindlere

Les mer