KOMMENTAR: I to år har det i EU blitt forhandlet om nye regler for energieffektivisering av boliger. Målet er det samme som i Norge: Vi skal ha et nullutslippssamfunn i 2050.

Det ble forlik i EUs organer om de nye reglene i desember, og det formelle vedtakene er i ferd med å bli gjort. Dermed blir det norsk EØS-høring om regelverket i løpet av sommeren.

Målene matcher i stor grad de norske målene om kutt i energiforbruk, og det må følges opp med gode støtteordninger!

Direktivet - som er EUs lover - har det klingende navnet bygningsenergidirektivet, ofte forkortet EPBD (etter det engelske Energy Performance of Buildings Directive). 7. desember ble regelverket ferdigforhandlet i EU.

Vedtaket ble vesentlig bedre enn de forslagene som har ligget på bordet. 

Dette er vedtatt 

EU ønsker nå å kutte i energiforbruket for boliger. Kuttene skal foregå på denne måten: 

• Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020. 
• I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået. 
• Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag 
• Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger 
• Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt 

  

Hva betyr dette i praksis for deg som boligeier 

Den norske regjeringen kom i høst med en handlingsplan for energieffektivisering. Den foreslår å kutte 10 TWh av forbruket i bygninger innen 2030.

For boligmassen er det omtrent som kuttene EU nå har blitt enige om.  

Les mer: Du finner regjeringens handlingsplan for energieffektivisering her 

Dermed er EU og Norge på linje om kuttene som skal foretas, mens EU-direktivet gir mer detaljer om gjennomføringen. Norge skal forhandle med EU om innføringen av reglene og skal etter EØS-avtalen innføre EUs regelverk. Vi har i dag allerede innført de første versjonene av bygningsenergidirektivet. 

Totalt sett betyr dette at alle norske boligeiere må forberede seg på at man må energieffektivisere på en eller annen måte frem mot 2050. Dette enten man følger de allerede vedtatte norske reglene, eller følger EUs regler.

Boliger har i dag ulike energiklasser, og målet om nullutslipp betyr i praksis at alle boliger skal ha energiklasse A til 2050.  

Den økte fleksibiliteten som ligger i vedtaket fra EU betyr at boligeiere får større handlingsrom og forutsigbarhet. Og det gjør også at staten må sørge for gode støtteordninger til boligeierne for å få oss med "på laget". 

Hva har Huseierne foreslått? 

Vi i Huseierne foreslo allerede i februar 2022 følgende tiltak som vi mener passer godt for å nå både de norske målene og EUs mål: 

• Momsfritak for isolasjon og nye vinduer til forbrukere. 
• Panteordning ved utskifting av gamle vinduer. 
• Skattefradrag for håndverkertjenester til energieffektivisering etter mønster fra det svenske ROT-fradraget. 
• Distriktspakke med hjelp fra Husbanken, med miljølån til boliger i distriktene som ikke får lån i det ordinære markedet. 
• Direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi for energieffektivisering med en årlig ramme på minimum 1 milliard kroner 

Finansbransjen kommer med egne krav når du skal ha lån 

Parallelt med kravene fra myndighetene til energieffektivisering, vil du som boligeier møte krav fra finansbransjen. De fleste norske banke har satt egne krav om "grønne porteføljer".  

Det betyr at de vil bare låne ut til boliger med energiklasse A og B, eller "straffe" de med dårligere energiklasse. Når dette innføres for fullt er uvisst, men mange banker har delmål om å ha for eksempel 55 prosent av porteføljen grønn til 2030, og så alt til 2050.  

Det betyr at du også vil møte energieffektiviseringskrav fra banken din. 

Hvordan har vi i Huseierne jobbet? 

Den viktigste grunnen til at vi nå bruker mye tid på energieffektivisering, er at det stadig vil komme strengere krav til boligens energibruk.

Vi må gjøre tiltak i boligene som gjør at vi bruker mindre energi på en smartere måte. Selv med gode støtteordninger så vil det medføre kostnader for hver enkelt boligeier.

Huseierne har fulgt prosessen med bygningsenergidirektivet tett gjennom nesten to år. Vi har gjennom vår europeiske organisasjon UIPI gitt tilbakemeldinger i prosessen og direkte til EUs politikere.

Vi vet fra tidligere at norske boligeiere ofte blir nedprioritert og og blir glemt når tilskuddsordninger blir utformet. Det vil vi unngå denne gangen! Et av budskapene har vært at de opprinnelige forslagene til regelverk har vært for strenge noe som vil gi for store kostnader for fort. 

De nye reglene som er vedtatt mener vi hjelper godt på dette. 

Huseierne har gjennom flere år arbeidet mot norske myndigheter for få gode vilkår for norske boligeiere.

Nå som det europeiske veikartet er klart, vil vi intensivere dette arbeidet.