Dugnad i sameier og borettslag: Eksperten svarer

Gå til hovedinnhold

Dugnad i sameier og borettslag: Eksperten svarer

Har styret lov til å gi deg bot om du ikke stiller opp på dugnaden? Hvem har ansvaret om noen skader seg under arbeidet? Huseiernes ekspert, advokat Annita Magnussen, gir deg her det du trenger å vite om dugnad i borettslag og sameier.

FÅ DET FINT: Mange bruker dugnaden til å få det fint før 17. mai og sommersesongen. Det er ingen oppmøteplikt, men husk at arbeidet du gjør kan spare sameiet- eller borettslaget du bor i for penger. 

Mange borettslag og sameier organiserer felles dugnader på denne tiden av året.

Søppel skal ryddes, plener rakes og blomster plantes. Men hvordan var det nå igjen, med de skrevne og uskrevne reglene for dugnaden? Vi har spurt Huseiernes advokat Annita Magnussen.

Ikke lov med dugnadsbot

- Kan styret gi meg bot om jeg ikke stiller opp på dugnaden?

Annita Magnussen er advokat i Huseierne.

- Nei. Styret har ikke lov til å dele ut bøter eller gebyrer til de som ikke møter på dugnaden. Det hender jeg ser at sameier og borettslag har dette nedfelt i vedtektene – at de som ikke møter på dugnaden må betale et gebyr på for eksempel 500 kroner. Det er ikke lov.

Men det som er lov, er at styret ser på jobben som må gjøres, og setter opp et anslag over hvor mye det ville koste å få jobben utført av et firma.

Denne tenkte kostnaden kan fordeles etter sameiebrøken, og så kan styret si at de som stiller på dugnaden slipper å betale sin del. I praksis vil det kanskje føles som en «bot» for de som ikke stiller, men det er en viktig prinsipiell forskjell.

Dugnad inn i fellesutgiftene

Noen sameier- og borettslag fastsetter kostnadene med dugnad og legger det inn i budsjettet. Alle betaler så inn sin andel for dugnaden over fellesutgiftene.

- De som deltar på dugnaden får tilbakebetalt det de har betalt inn, og de som ikke deltar, får ingen tilbakebetaling, forteller advokaten.

Noen sameier- og borettslag gir bare reduksjon i felleskostnadene til de som har deltatt.

- Vår oppfatning er at det er en smakssak om man gjør det på den ene eller andre måten. Poenget er at man ikke skal betale mer enn sin andel av hva det ville kostet å få arbeidet utført, sier hun.

Derimot kan ikke en reduksjon i felleskostnadene for den enkelte være større enn det arbeidet den enkelte har utført.

En reduksjon i felleskostnadene for den enkelte kan ikke overstige den enkelte bolig/leilighets forholdsmessige andel av det felles arbeid som utføres på dugnad.

- Blir godtgjørelsen større, kan den del som er større, bli ansett som lønn som skal lønnsinnberettes, presiserer hun.

Bidra på et annet tidspunkt

- Jeg kan ikke stille på dugnaden på grunn av sykdom/skade. Må jeg da betale?

- Ja, da må de som ikke stiller, betale. Men her må jeg legge til at veldig ofte løser disse tingene seg uten at noen trenger å betale. Kanskje kan du ikke stille i år, men var med i fjor og blir med til neste år. Veldig mange steder får man gjort det man skal selv om det varierer litt hvem som er med til enhver tid.  

- Jeg kan ikke stille opp den dagen dugnaden er, men vil gjerne bidra. Hva gjør jeg?

- Hør med styret om du kan gjøre din andel av jobben til et annet tidspunkt enn akkurat den dagen dugnaden er satt opp. Mange steder tas også dugnaden over flere dager, slik at flere skal kunne ha mulighet til å bidra.

Styret har et HMS-ansvar

- Hvem har ansvar dersom jeg skader meg under dugnadsarbeidet?

- Styret der du bor har ansvar for å følge HMS-regler for det aktuelle arbeidet. Du skal ikke måtte stå øverst på en stige og balansere oppunder et høyt takmøne, for eksempel. Styret skal gjøre det de kan for at folk ikke skader seg.

Dersom styret har gjort en skikkelig jobb og sikret arbeidet etter alle kunstens regler, og du likevel skader deg, skal det nok noe til før styret vil kunne bli stilt til ansvar. Men uansett kan det være lurt at styret sjekker forsikringene sine på dette området.

Frist med noe hyggelig

- Jeg sitter i styret og vi planlegger dugnad nå. Hvordan skal vi få flest mulig til å stille opp på dugnaden?

- Tja, her er det vel ingen oppskrift, men vi vil jo anbefale at man frister litt med å gjøre noe hyggelig. Man kan for eksempel avslutte dugnaden med litt grilling i bakgården, det er en god anledning til å bli bedre kjent med hverandre.

I tillegg kan det være lurt å la dugnaden gå over flere dager. Heng gjerne opp en liste over det som skal gjøres, slik at ferdig utført arbeid kan krysses ut. Husk også at dugnaden bør varsles om i god tid, slik at folk får satt av tid i kalenderen.

Det kan også være lurt å minne folk om at dersom de bidrar med litt arbeid, sparer dere penger i forhold til om jobben skulle settes bort. Dette kan være med på å motivere folk til å stille.

Digitalt kurs

Gratis kurs om styrearbeid

Anders Leisner er advokat i Huseierne. Her gir han deg en oversikt over styrets oppgaver og ansvar i sameier og borettslag. Les mer

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer