Av: Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.
Det er ikke mangel på nyheter om kutt, krisepakker og behjelpelige tiltak som skal lette hverdagen for folk flest om dagen.
Nettselskapene er intet unntak. Flere av dem har den siste tiden gått ut med «gladnyheten» om at de melder seg på den nasjonale dugnaden. Dette gjør de ved å kutte nettleien din med 30 prosent i månedene fremover.
Det de ikke forteller er at dette er penger som de har tatt inn for mye fra deg som kunde allerede, som de er pålagt å gi tilbake i form av redusert nettleie. Alternativt vil «rabatten» du får nå bli krevd inn igjen på et senere tidspunkt i form av høyere nettleie.
Derfor er det all grunn til å reagere på at ordlyden som brukes er mildt sagt misvisende! Det er selvsagt fint for mange at det kuttes akkurat nå, men det er viktig å ikke skape et inntrykk av at det gjøres for andre grunner enn det som er tilfellet.
Kutter i nettleien for å hjelpe kundene
Gudbrandsdal Energi Nett er bekymret for at mange privatkunder og bedrifter vil få likviditetsutfordringer som følge av koronaepidemien, kan vi lese i en pressemelding sendt ut 19. mars; «For oss er det viktig å gjøre det vi kan for å hjelpe alle våre kunder i den vanskelige situasjonen. GE Nett vil bidra i den nasjonale dugnaden gjennom å redusere nettleia for alle nettkunder med ca. 30 % for perioden mars, april og mai.»
Tinn energi er ikke dårligere, og melder dagen etter; «Vi mottar daglig henvendelser fra innbyggere og bedrifter som bekymrer seg for strømregningen. Derfor kutter vi nå nettleien med 30 prosent til og med juni måned. Tinn Energi velger å bruke tilgjengelig kapital på å komme kundene i møte i disse vanskelige tidene. Vi er i en posisjon der vi kan gjøre dette, men nå må også myndighetene på banen.»
Administrerende direktør Olav Edland i Tinn Energi følger også opp i Finansavisen noen dager senere; «– Det er naturligvis coronaviruset som er årsaken til at vi nå har bestemt oss for å kutte nettleien til våre strømkunder. Turisme og reiseliv i Tinn er nå lagt helt ned og kuttet i nettleien kommer forhåpentligvis både næringslivet, de fastboende og alle hytteeierne til gode. Kuttet gir oss et inntektstap på rundt fem millioner kroner»
NRK Nordland kunne samtidig melde at Vesterålskraft Nett hiver seg på samme toget og kutter 30 prosent fra mars og ut året. «– Vi kan bidra til den nasjonale dugnaden, derfor gjør vi dette», sier daglig leder Torbjørn Åsbakk.
Du sparer ingenting på kuttet
Reduksjonen de kommende månedene kan selvsagt være fin for både husholdningskunder og bedrifter i en vanskelig tid, så nettselskapene skal absolutt ha for timingen.
Det problematiske her er at nettselskapene hele tiden gir et inntrykk av at dette er et bidrag fra deres side for å bidra i den nasjonale koronadugnaden.
Det skapes en oppfatning av at du får rabatt på nettleien, altså at du må betale mindre og at nettselskapene betaler mer ved å ta en ekstra del av regningen. Men det er langt fra sannheten. Det er på ingen måte slik at de ikke henter inn eller vil hente inn de inntektene de har krav på, selv om det kan virke slik på måten «kuttet» formidles på.
Se opp for lokkepriser på strøm
I pressemeldingene spilles det på følelser og samhold, bekymring og vanskelige tider. Løsningen er bidrag, kutt og å komme kundene i møte i en vanskelig tid.
Men den egentlige grunnen til kuttet i nettleien er en helt annen.
Kundene har betalt for mye, eller må betale mer senere
Nettselskapene kan faktisk ikke ta hva de vil i nettleie, dette er strengt kontrollert av NVE. De regulerer nemlig nettselskapene økonomisk gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer.
Inntektsrammen setter en øvre begrensing på hvor mye selskapene kan kreve inn i nettleie fra sine kunder. Hensikten med reguleringsmodellen er at den skal gi nettselskapene insentiver til effektiv drift.
Eventuelle kostnadsbesparelser skal gå til eierne av selskapet i form av økt avkastning, samt reduksjon av nettleien til forbrukerne.
Så når Tinn Energi bruker «tilgjengelig kapital», så er det merinntekter som de faktisk skylder kundene og er pålagt å føre tilbake. De står oppført med en merinntekt på 4 millioner i NVEs statistikk. De forteller selv at «kuttet» de gjør nå koster 5 millioner, noe som da betyr at resten av «rabatten» må finansieres ved å øke nettleien igjen senere. Dette bekrefter de også selv til Europower.
Gudbrandsdal Energi har i 2018 og 2019 også hentet inn mer i nettleie enn inntektsrammen deres tillater. Så «rabatten» de nå gir på nettleia er på samme måte egentlig bare midler som de er tvunget til å tilbakebetale kundene i form av redusert nettleie.
Smart nettleie, men smart for hvem?
Kuttene koster ikke nettselskapene en eneste krone
Siden reguleringen er som den er, så vil altså kundene over tid måtte betale like mye i nettleie. Å gi rabatt eller kutt er med andre ord ikke reelt i ordenes rette betydning, og kundene vil ikke totalt sett tjene (eller tape) noe på det.
Dugnaden som nettselskapene oppfordrer til og spleiselaget som det snakkes om, har altså ingen økonomisk konsekvens for dem overhodet.
Det problematiske er ikke selve reduksjonen i nettleien i tiden fremover nå. Den kommer godt med for mange i en vanskelig tid, og det er fint at nettselskapene fremskynder og tilpasser nå.
Men da må man kalle en spade for en spade, og ikke forsøke å dra i land noen ekstrapoeng gjennom misvisende vinklinger og sitater.
Kundene forstår mer enn man tror
Edland i Tinn Energi uttaler til Europower at det er umulig å forklare dette til kundene på en pedagogisk god måte. Med den begrunnelsen har de tydeligvis bare droppet å være ærlige overfor kundene om hvorfor nettleien nå settes ned. Jeg tillater meg derfor å gjøre et kjapt forsøk;
«Hei kjære kunde. I fjor hadde vi en merinntekt på 4 millioner kroner. Det er penger som dere kunder har betalt for mye i nettleie, som vi selvsagt skal betale tilbake gjennom lavere nettleie. Siden det for mange er usikre tider nå, velger vi å kutte 30 prosent i nettleien de kommende tre månedene.»
Verre er det faktisk ikke!
Jeg håper virkelig at nettselskapene spiller med åpnere kort overfor kundene fremover. Det tjener alle på i det lange løp.
