DiBK lanserer oppussingsråd

Gå til hovedinnhold

DiBK lanserer oppussingsråd

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) konstaterer at svært få boligeiere prioriterer tiltak for å gjøre boligen mer solid og robust. Det ønsker de å bidra til å endre.

Illustrasjonen på DiBKs nettside er interaktiv. Ved å føre musepekeren over de hvite punktene, vil du komme til artikler som gjelder den bygningsdelen du peker på. 

Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

I Norge pusser vi opp for over 80 milliarder kroner hvert år, men størsteparten av disse pengene går til maling, kjøkken, bad eller gulv.

- Når vi kjøper bolig er det fristende å legge penger i å bytte kjøkken, bygge nytt bad eller legge nytt gulv. Dette er forhold som vi legger merke til og som gjør boligen til vår egen, sier senioringeniør Ingunn Marton i DiBK.

Ingunn Marton er seniorrådgiver i DiBK

Det er vanskelig å vurdere oppussingsbehovet på det vi ikke ser umiddelbart, som at vegger, tak og vinduer lekker varme eller at dreneringen rundt huset har gått ut på dato tror hun.

- Nå har vi laget oppussingsråd som hjelper deg å pusse opp smartere, forteller Marton.

Økt kunnskap for smartere valg

DiBK som er ansvarlig for byggteknisk forskrift (TEK17), kommer vanligvis med krav til hvordan boliger og byggverk skal settes opp. Oppussingsrådene er derimot anbefalinger.

- Vi er opptatt av å heve nordmenns kunnskap om oppussing og hvilke grep de bør ta når de likevel skal pusse opp, sier Marton.

Med oppussingsrådene tror seniorrådgiveren at det blir enklere for boligeiere å ta smarte valg.

- Det er viktig at vi tar vare på boligene våre slik at de holder høy kvalitet gjennom flere generasjoner, sier Marton. 

Gjør vi ikke dette, vil boligene forfalle, og det blir mer kostbart å renovere til en god standard. I tillegg er det fornuftig å tenke på miljøet.

- Det er lite miljøvennlig å pusse opp ofte, derfor bør vi gjøre det skikkelig når vi først pusser opp, mener hun.   

Eldre boligmasse

Den gjennomsnittlige eneboligen i Norge er fra sent 70-tall og bygget etter andre kvalitetskrav og annet regelverk. Det betyr at huset er 40-50 år gammelt og klart for å bli oppgradert.

- Både taktekking og kledning på vegger kan være modne for utskiftning, og da anbefaler vi at du samtidig vurderer å etterisolere. Dersom vinduene skal skiftes, bør du velge vinduer som er lette å åpne og med bedre isoleringsevne, fortsetter Marton.

- DiBK ønsker å hjelpe nordmenn med å pusse opp huset enda smartere, slik at de hever kvaliteten på boligen sin, at boligen tåler bedre å stå ute under stadig tøffere værforhold og at de slipper å fyre for kråka, sier Marton.

Lekent og lett

Det er enkelt å navigere på DiBKs nettside, smartereoppussing.no. Forsiden har en illustrasjon av en bolig, med hvite punkter som illustrerer de forskjellige delene av bygningskroppen man bør vurdere å pusse opp eller vedlikeholde.

Fører du musepekeren for eksempel over punktet på taket, vil en pop-up gi deg anledning til å lese artikkelen om vedlikehold og oppussing av tak. Artiklene har også henvisning til anvisninger fra SINTEFs byggforskserie.

Under hovedillustrasjonen vil du finne de samme artiklene tema for tema, mens du nederst på siden vil finne en rekke artikler blant annet knyttet til langsiktig planlegging.

Undersøkte oppussingstiltak

En undersøkelse utført av Prognosesenteret på oppdrag fra DiBK viste at nesten én million boliger er pusset opp de siste 12 månedene og at nærmere 40 prosent av oss planlegger å pusse opp de nærmeste årene.

  • Undersøkelsen viste også at 2 av 3 av de som har pusset opp enebolig eller småhus, malte innvendig.  
  • Kun 1 av 3 utførte tiltak som hevet standarden, slik som å skifte vinduer, drenere, etterisolere, bytte tak eller ytterkledning.
  • Kun 1 av 3 som skiftet vinduer, kjente til isolasjonsevnen (U-verdien) på vinduene de byttet til. Og kun halvparten av de som byttet ytterkledning på huset tok hensyn til klimaendringer.

Husk at du finner Huseiernes vedlikeholdsråd måned for måned i vår vedlikeholdskalender. Les mer her!

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Miljøgifter i støv

Les mer