Dagens kaos i strømmarkedet kan ikke fortsette

Gå til hovedinnhold

Dagens kaos i strømmarkedet kan ikke fortsette

Informasjonsmangel, utallige avtaler, hyppige prisendringer og uklare vilkår. Det er noe av det som møter landets strømkunder hver dag. Men hvor dårlig står det egentlig til, og hvilke endringer må til?

OVERFLØDIGE? Trenger vi egentlig et mellomledd som selger strømmen videre til oss når de gang på gang misbruker forbrukernes tillit? 

Av: , energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Det siste året har det stormet rundt strømselskapene, og kritikken har haglet fra alle kanter. For det er et faktum at mange rett og slett ikke forstår hva som er en god strømavtale for sin husholdning.

Ser man bort fra nettleie, elavgift, avgift til energifondet, merverdiavgift og elsertifikater, så burde det egentlig være enkelt å velge en god strømprisavtale siden strøm er strøm. Men så enkelt er det altså ikke.

Etter årevis med kreativ avtaleutforming, forvirrende vilkår, dyre tilleggstjenester og aggressive salgsfremstøt, har strømselskapene blitt så gode på innpakning at den gjennomsnittlige forbruker bare kan glemme å finne den avtalen som faktisk er den beste og billigste for dem.

At forbrukerne føler seg lurt når de kjøper strøm er ikke så rart, når mange av strømavtalene med viten og vilje er «lokkeavtaler» som på sikt ikke er så gode som de utgir seg for å være.

Store utfordringer i strømmarkedet

Den siste tiden har kritikernes påstander om at markedet er uoversiktlig og at kundene blir lurt blitt støttet fra flere hold.

Først ut var Norges vassdrags- og energidirektorats egen rapport om utfordringer i sluttbrukermarkedet som Oslo Economics har levert. Rapporten peker på at informasjonsproblemer knyttet til valg av strømavtale er relativt fremtredende i strømmarkedet, og at mangel på informasjon hos forbrukere bidrar til å svekke priskonkurransen. Rapporten slår også fast at dagens regulering av strømmarkedet ikke er tilstrekkelig for å løse disse utfordringene

De anbefalte tiltakene i rapporten omfatter både presisering av dagens regelverk og styrket håndheving av brudd. Rapporten foreslår også krav til standardisert prisopplysning i markedsføring og på faktura, krav om tilgjengelige prislister på selskapenes nettsider og justering av prisportalen, nettopp for å sikre at strømkunder får bedre informasjon før inngåelse av avtaler og dermed kan velge den avtalen som passer deres forbruk best.

Dette er anbefalinger norske myndigheter bør ta på største alvor, for første bud er at man åpenbart trenger en strengere regulering av strømmarkedet enn i dag. 

Frivillige ordninger er ikke nok

NVE og Energi Norge fortjener skryt for at de nå prøver å ta i et tak. Rapporter bestilles, tiltaksplaner er varslet og sertifiseringsordninger som «Trygg strømhandel» vokser frem.

Men planer og frivillige sertifiseringsordninger er ikke nok siden de useriøse aktørene ikke jakter «godkjent-stempel» og stjerne i boka, men profitt.

Vi kan ikke fortsette som nå hvor det nesten er frivillig å følge spillereglene. For det bør tross alt være slik at lovpålagte krav og klare avtalevilkår for kundene er en selvfølge, selv uten at strømselskapet lover å «oppføre seg» gjennom frivillig tilslutning til ulike sertifiseringsordninger.

Da må vi ha bedre regelverk enn i dag, og en faktisk mulighet til å sanksjonere gjennom overtredelsesgebyr og lignende for å ta de useriøse aktørene.

Kundene føler seg lurt

Og det er ikke bare NVEs egen rapport som viser nedslående resultater. Strømselskapene har lenge ligget i toppen på forbrukermyndighetenes klagestatistikker, og Epsis undersøkelse på tampen av året viste at kundetilfredsheten fortsetter å falle i privatmarkedet.

Forbrukerrådets undersøkelse fra i fjor viste at nesten halvparten av forbrukerne har følt seg lurt når de har kjøpt strøm, og kun en av fire vet hva de betaler for strømmen. Like før jul klagde de også inn 29 strømselskaper til Forbrukertilsynet fordi de mente at selskapene har drevet med omfattende prisjuks.

Forbrukertilsynet avsluttet de 29 klagesakene i slutten av februar, og resultatet var kort oppsummert krav om at kundene får bedre og klarere prisopplysninger i markedsføringen og ved bestilling. Flere strømselskaper måtte dermed endre praksis.

For en uke siden krevde tilsynet også direkte varsling om prisendringer i strømavtaler, og slo dermed fast at varsling på hjemmesider eller «min side» ikke holder.

Forbedret strømportal

Huseierne har også flere ganger advart mot både lokkepriser på strøm, og at Forbrukerrådets strømportal, strømpris.noikke fungerer optimalt den heller.

Vår oppfordring om å sette en varighet på minst 12 måneder ble heldigvis fulgt, slik at man nå automatisk luker bort kampanjeavtaler og avtaler med kort varighet.

Det er en effektiv måte å tvinge strømselskapene til å slutte med korte kampanjetilbud, siden de ikke vil tjene like mye på dette når forbrukerne ikke ser dem i oversikten.

Alle strømleverandører har også en plikt til å rapportere inn informasjon til strømprisportalen, men det er slik at flere av dem melder inn feil informasjon om avtalene. Først denne uken meldte Reguleringsmyndigheten for energi i NVE, RME, at de vil begynne å vurdere overtredelsesgebyr i alle saker om mangelfull rapportering.

RME har altså så langt ikke reagert med overtredelsesgebyr ved faktiske brudd på rapporteringsplikten.

Kjernen er for mange valgmuligheter

Selv om strøm er strøm, så har vi i dag over 100 ulike leverandører som tilbyr rundt 500 ulike avtaler. Denne store valgfriheten tjener dessverre ikke forbruker.

En ting er å tilby noen alternativer å velge mellom, som fastprisavtale for de som vil ha forutsigbare strømutgifter og spotprisavtaler for dem som gjerne tar litt svingninger for å betale minst mulig på sikt.

Men når samme selskap tilbyr flere spotprisavtaler med ulike påslag og fastpriser, så gjør man bare jobben vanskeligere for strømkundene.

Så hva må gjøres?

Strøm burde være enkelt. Det er en helt standardisert tjeneste med en forhåndsbestemt pris satt av Nord Pool som alle strømleverandørene må forholde seg til.

Så spørsmålet som er uunngåelig blir da; «hvorfor gjør vi det så vanskelig?»

For trenger vi egentlig dette leddet som tross alt lever av å selge strømmen videre til oss, og da helst dyrest mulig. En vare som uansett blir levert til oss av nettselskapene som har lovpålagt leveringsplikt?

For om dette såkalte sluttbrukermarkedet faktisk er et nyttig tiltak for å nå energilovens mål om effektiv og rasjonell kraftforsyning for kundene, eller om det egentlig bare i praksis er en måte å påføre norske forbrukere unødvendige milliarder i strømkostnader på – kunne absolutt vært en interessant diskusjon i disse tider.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler