Bli en strømekspert på 1-2-3

Gå til hovedinnhold

Bli en strømekspert på 1-2-3

Flaskehalser, fleksibilitet, effekt, rasjonering, nettap og plusskunder. Hva betyr egentlig alt dette, og betyr det noe for min strømhverdag?

Det går fort i svingene i strømdebattene om dagen, og det kastes ut faguttrykk og begreper som de mange av oss kanskje har hørt – men ikke aner hva betyr.

Her får du en kjapp innføring i ordlisteform, slik at du kjapt kan øke kunnskapsnivået og være bedre rustet til å forstå mer av høstens strømdiskusjoner.

ACER
AMS
Døgnmaks
Elhub
ENØK
Flaskehals
Flaskehalsinntekter
Fleksibilitet
Effekt(tariff)
Han-port
Kilowattime (kWh)
Plusskunde
Prissoner
Nettap
Nord Pool
Rasjonering
Topplast
Terrawattime (TWh)

ACER:

Står for Agency for the Cooperation of European Energy Regulators. ACER er et EU-byrå som kort forklart skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. ACER skal tolke regelverket og lage retningslinjer. 

AMS:

AMS står for avanserte måle- og styringssystemer, også kalt smarte strømmålere. Disse gir strømkundene en mer nøyaktig avregning og automatisk avlesning av måler, siden AMS-målerne leverer avlesninger på timebasis.

Døgnmaks:

Brukes i beregningen av ny nettleie. Døgnmaks(er) er de(n) klokketimen(e) i løpet av et døgn hvor du bruker mest strøm/har høyest kWh-forbruk.

Elhub:

Elhub er en database for det norske kraftmarkedet som samler informasjon og kommunikasjon fra kundene, nettselskap og kraftleverandør. Databasen er utviklet for å håndtere all måledata og alle markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Strømdataene dine ligger der, og Elhub er nyttig når du eksempelvis åpner HAN- porten for å utnytte deg av egne strømdata.

ENØK:

For mange er dette et kjent uttrykk, men det står altså for energiøkonomisering. Det handler kort og godt om å bruke energi så effektivt som mulig, enten man snakker om energisparing eller energieffektivisering.

Flaskehals:

En flaskehals på strømnettet er en del av strømnettet som har overføringsbegrensninger sammenlignet med de tilkoblede delene.

Flaskehalsinntekter:

Flaskehalsinntekter oppnås når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris. Flaskehalsinntektene som oppstår som følge av kraftutveksling mot andre land, altså på mellomlandsforbindelsene – deles likt mellom Statnett og partner i nabolandet. Inntektene på kraftutveksling mellom de ulike prisområdene i Norge tilfaller Statnett - men også kundene gjennom reduksjon i tariffer.  

Fleksibilitet:

Nå når alt skal elektrifiseres og det blir økt press på eksisterende strømnett, må vi kutte i forbruket og bruke strømmen smartere. Å avgi fleksibilitet til markedet innebærer at strømkunder som ønsker det kan inngå avtale om å flytte noe av sitt forbruk til andre tider på døgnet, avhengig av kraftsystemets løpende behov for fleksibilitet. Det kan for eksempel bety automatisk utkobling av varmtvannstank og lignende etter avtale.

Effekt(tariff):

Alt snakket om effekt er knyttet til den nye nettleiemodellen som ble innført 1.juli 2022. En effekttariff er et ekstra påslag på strømprisen i perioder hvor mange bruker strøm. Tariffen skal bidra til at strømkunder fordeler forbruket jevnere utover døgnet.

Han-port:

HAN-porten er en fysisk utgang på strømmåleren din. Selve HAN-porten kan ha litt ulike plasseringer, men koblingen finnes bak et lite plast/gummilokk som du åpner. Det er her du kan koble på ekstrautstyr, som gir deg detaljert informasjon om strømforbruket ditt i sanntid. Du kan for eksempel se hvor mye strøm og effekt du bruker akkurat nå.

Kilowattime (kWh)

kWh er måleenheten som brukes for å måle strømforbruk, og 1 kilowattime er mengden energi, altså hvor mange kilowatt du har brukt over en time. Så dersom en ovns effektforbruk er 1 kilowatt, altså 1000 watt, pr. time, sier vi at ovnen har brukt 1 kilowattime (kWh).

Plusskunde:

De som har solceller på taket har mulighet til å sende overflødig strømproduksjon ut i nettet, siden de færreste har batteriløsning hjemme for å lagre egenprodusert strøm de ikke får brukt. De som har denne ordningen kalles for plusskunder.

Prissoner:

Norge er delt inn i fem ulike prisområder for strøm, som kan ha ulike priser på både nettleie og kraft. Variasjonene har blant annet med overføringskapasiteten mellom landsdelene å gjøre, såkalte flaskehalser i nettet. I Norge har vi 5 prisområder. Sørøst-Norge (NO1), Sørvest-Norge (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vest-Norge (NO5).

Nettap:

Nettap eller overføringstap i strømnettet er energien som går tapt underveis når strømmen transporteres. Det å ha et godt og stabilt strømnett kan begrense nettapet, men på grunn av motstand i strømledningene vil noe strøm alltid gå tapt i form av varme mellom der strømmen blir produsert og der kunden forbruker den. Forskjellen mellom hvor mye energi som mates inn i nettet og hvor mye kundene tar ut av nettet utgjør nettapet.

Nord Pool:

Dette er den felles markedsplassen for kraftomsetning i Norden. Industrikunder, kraftprodusenter og kraftleverandører kjøper og selger kraft på denne nordiske kraftbørsen.

Rasjonering:

Rasjonering innebærer at myndighetene oppfordrer eller påtvinger folk, bedrifter og det offentlige til å spare på strømmen når det er nødvendig. Det kan løses på flere måter, som tildelte kvoter eller tvungen utkobling.

Topplast:

Topplast er den maksimale mengden energi som kan produseres, tas ut og forbrukes samtidig i et gitt område i nettet. Topplast brukes ofte i diskusjoner rundt utjevning av strømforbruk og nettleie siden strømnettet vårt hele tiden må dimensjoneres for topplast – altså når alle bruker strøm samtidig.

Terrawattime (TWh):

En terrawattime er en milliard kilowattimer

 

Fakta:

Dette betaler du for på strømregningen din:


Spotpris:

Denne avtaleformen betyr at strømprisen din følger prisutviklingen på kraftbørsen Nord Pool. Prisen vil altså kunne variere hver time døgnet rundt, og spotprisen er et gjennomsnitt av markedsprisen som settes av Nord Pool. Timebasert måling er det samme som timespot. Da faktureres du for markedsprisen i den aktuelle perioden du forbruker strøm

Påslag og månedspris:

Påslag er pristillegget som strømselskapet legger til spotprisen/innkjøpsprisen på strøm – det er altså deres avanse. Mange opererer også med et fast månedsbeløp på eksempelvis 19 eller 39 kroner. Dette kan komme i tillegg til et påslag på strømprisen, eller være den eneste avansen.

Fastpris:

Avtalen innebærer ikke at du har en fast månedspris og at strømregningen vil være lik hver måned. Du har fastpris på det strømmen koster, altså prisen per kWh, men strømregningen din vil altså være månedsforbruk multiplisert med fastprisen. Med andre ord så vil høyere forbruk gi høyere regning, men prisen man betaler for hver brukte kWh vil være den samme hele året.

Variabel pris:

Variabel pris er en avtale som ligger et sted mellom fastpris og spotpris. Avtalen følger utviklingen på strømmarkedet, altså markedsprisen/spotprisen, men her plikter leverandøren å informere kunden om endringer i prisene 14 dager i forveien. I praksis så innebærer dette at prisen i stor grad følger markedsprisen, men prisen endrer seg hver fjortende dag og vil ha et etterslep på to uker.

Nettleie:

Nettleie kommer i tillegg til strømforbruket, og innebærer at du faktureres for transport av strømmen til boligen din - samt vedlikehold og oppgradering av strømnettet.  Fra 1.juli 2022 består nettleien av et energiledd og et effektledd. Rundt regnet vil halvparten av nettleien din vil være bestemt av hvor mye strøm du bruker samtidig, og den andre halvparten av nettleien din vil være bestemt av hvor mye strøm du bruker totalt(med rabatt når du klarer å legge forbruk til natt og helg).

Enovaavgift:

Enovaavgiften er en avgift som nettselskapene er pålagt å kreve inn fra deg til det statlige Energifondet Enova. Enova-avgiften er kjent som ettøringen på regningen, men den er egentlig på 1,25 øre/kWh siden det også legges på moms.

Elavgift:

Elavgiften, også kalt forbruksavgift, er en fiskal avgift på forbruk av elektrisk kraft (strøm). Elavgiften blir hvert år fastsatt av Stortinget, og normalt justeres den årlig i takt med forventet prisutvikling. Nå ligger den på 15,41 øre/kWh i perioden juli til desember 2022.

Elsertifikater:

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder. Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
Huseiernes politiske medarbeidere sammen med miljøvernminister Bjelland Eriksen

Nye tall viser: Kraftig økning i kommunale avgifter de neste årene

Les mer