En flom, en vei som stenges av et ras, lange strømavbrudd etter ekstremvær eller forurenset drikkevann, en urolig verden; det er mange gode grunner til å være forberedt.

Ekstremvær gjør at vi stadig opplever store hendelser, hvor strøm og andre deler av infrastrukturen kan falle ut. I tillegg er vi svært avhengige av teknologi.

Å være forberedt på uønskede hendelser er verken dommedagsfantasier eller krisemaksimering. Det er rett og slett sunn fornuft.

Selvforsynt i syv dager

Tidligere var anbefalingen å være selvforsynt i tre døgn med varme, drikke, mat, legemidler, hygieneartikler og tilgang på informasjon. Dette ble i 2024 oppjustert til syv døgn. 

Det betyr at vi bør være beredt til å klare oss selv i en uke uten tilgang til strøm, internett, vann og mat. 

Mye har vi allerede

Kanskje spesielt for store familier kan det høres voldsomt ut at man skal ha store forsyninger på lager til enhver tid.

Men mange av oss har allerede det mest nødvendige.

• Et førstehjelpsskrin for eksempel. Om du ikke har hatt behov for det på en stund, kan det være smart å sjekke innholdet, og eventuelt erstatte det som er for gammelt.
• Dersom en person i familien er avhengig av medisiner, for eksempel insulin, bør du ha litt ekstra medisin, for ved en krise kan det også oppstå mangel på legemidler.
• Mange har allerede en gassgrill, eller en kullgrill (og kull) slik at du har en løsning for å tilberede mat om det blir strømbrudd. Mange har også en mulighet til å fyre med ved.

Sjekk ut hva du allerede har av tørrvarer, og kanskje vil det vise seg at du er ganske godt forsynt.

Hvis vannforsyningen svikter

Drikkevann fra springen fylt over på dunker kan fint holde i et år om du setter det mørkt og kjølig.

Har du et lite lager med saft, juice eller annet drikke, så kan det komplettere behovet for væske.

Vi trenger også vann til toalettet, men et bøttetoalett er ingen stor investering og vil være en venn i nøden.

Sjekk holdbarheten

Det kan være varierende holdbarhet på visse varer, og greit å holde oversikt over dem. Derfor er det smart å forsyne seg av lageret før varene går ut på dato, og så erstatte dem.

Før inn holdbarhetsdato på lagringsvarene på en liste, som du for eksempel henger opp inne i matskapet, så holder du oversikten lettere.

Oppfordringen fra DSB går ut på at hvis beredskapslageret er på plass, så er man rustet til å komme seg gjennom de fleste kriser.

At flest mulig er forberedt, gir også eventuelle hjelpemannskaper muligheten til først å prioritere nødvendig hjelp til dem som trenger det mest.

Behov for informasjon

Har du en DAB-radio som kan gå på batteri, sveiv eller solceller? Da vil du kunne lytte til radio og få nødvendig informasjon dersom du har mistet strømmen.

Dette bør du ha i beredskapslageret:

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker (ca 20 liter per person)
• Mat som tåler lagring i romtemperatur (hermetikk, tørrmat, knekkebrød, pålegg med lang holdbarhet).  
• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken.   
• Varme klær, pledd, dyner og soveposer.   
• Fyrstikker og stearinlys.    
• Ved hvis du har vedovn eller peis.   
• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring.   
• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming.
• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller.  
• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller.    
• Legemidler og førstehjelpsutstyr.   
• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende).    
• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter.   
• Batterier og ladet batteribank.   
• Litt kontanter og flere betalingskort.   
• Mat og vann til kjæledyr.  
• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer.   

Kilde: Sikker hverdag (DSB)