Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Dette kommer frem i Finanskomiteens innstilling om Finansmarkedsmeldingen som kom i går ettermiddag.

De ber regjeringen om å komme tilbake med et lovforslag om dette til Stortinget senest i høst, og ber de samtidig om å utrede et rentetak på forbrukslån.

Uheldig utvikling

Finanskomiteen er åpenbart også svært bekymret for veksten i forbrukslån, som er dobbelt så stor som andre lånetyper.

Det er ofte grupper som er økonomisk sårbare i utgangspunktet, som aleneforsørgere og unge, som har problemer med å tilbakebetale de dyre forbrukslånene.

Den aggressive markedsføringen bør derfor forbys. Dette fastslår en samlet finanskomité på Stortinget, der samtlige partier er representert.

Komiteen ber også regjeringen om å utrede et rentetak på forbrukslån, men har her ikke lagt noen føringer siden det er uenigheter om hvorvidt dette er veien å gå blant partiene.

Ap, Høyre, Frp og Venstre vil vente å se, mens mindretallet ved KrF, Sp, SV, MDG og Rødt viser til at en rekke land har innført et øvre rentetak på lån og kreditt.

Hele 14 EU- land har innført dette allerede, og Finland og Sverige er blant dem.

Med fra start

Huseiere har vært engasjert i denne saken lenge, og deler komiteens bekymringer.

Vi har vært en pådriver for å få gjeldsregisteret på plass, og har i høringer og politiske møter gitt uttrykk for bekymring for den økende veksten i forbruksgjeld.

1.juli i fjor ble reglene for markedsføring av kreditt strengere. Da ble det forbud mot å fremheve hvor lett det er å søke, hvor raskt man får svar på en søknad eller hvor raskt man kan få innvilget et lån. Kun måneder etter reglene ble strammet inn, avdekket Forbrukertilsynet at mange brøt reglene.

Tidligere var det også enkelt å skaffe seg forbrukskreditt, ikke bare fra én långiver, men fra flere. Årsaken var at de ulike långiverne ikke visste hvor mye forbruksgjeld kunden hadde fra før. 

Så 1.november i fjor åpnet gjeldsinformasjonsloven for at banker fikk mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har, et såkalt gjeldsregister. Nå kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden, og unngå at kunden får innvilget et større lån enn det hun eller han kan betjene.

Men veksten fortsetter

Historier om unge som bruker forbrukslån for å finansiere boligkjøp ved mangel på egenkapital har engasjert mange, og alt tyder nå på at grepene som har vært gjort så langt ikke er nok siden veksten ikke stopper opp.

Helt ferske tall fra siste utgave av «Finansielt utsyn» som kom i dag, viser at nordmenn har forbrukslån for rundt 106 milliarder kroner ved utgangen av 2017.

Oppgangen i utlånene var på hele 11,4 prosent i fjor. Året før var veksten på hele 15 prosent, og i 2015 lå den på 10 prosent.

Finanstilsynet sier at bankene ikke har vært flinke nok til å etterleve skjerpede regler, og at de vil følge opp bankenes etterlevelse i tiden framover.

- Tilsynet har økt tilsynsaktiviteten mot forbrukslånsbanker og har skjerpet kapitalkravene, sier Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen i en pressemelding.

HL mener det er viktig å hindre at norske husholdninger får betalingsproblemer og havner i gjeldsfellen, og håper at forslagene rundt både aggressiv markedsføring og rentetak følges nøye opp.