Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Mange av dere fikk sikkert med dere milliardærenes utspill om at boligkjøp er for gunstig. Jens Ulltveit-Moe, Johan H. Andresen og Stein Erik Hagen, mener norske boligeiere bør skattlegges langt høyere. De mener at vi har bundet opp altfor mye penger i bolig, og at mer penger burde gå til å skape arbeidsplasser.

De uttalte at eiendom er grovt underbeskattet, og at boliger indirekte er subsidiert med flere titalls milliarder i året gjennom skattefradraget på gjeldsrenter. De etterlyser også en nasjonal eiendomsskatt, og mener at den kommunale eiendomsskatten er for begrenset i dag.

Huseiernes Landsforbund er helt uenige i dette, og har de siste dagene tatt til motmæle på radio og i aviser.

– For vanlige familier er det en utfordring når eiendomsskatten og de kommunale avgiftene stadig øker, og det er igjen en utfordring og trussel mot den norske boligmodellen. At milliardærklubben ikke skjønner dette er ikke overraskende, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Et alvorlig angrep

I Aftenposten 22. januar kan vi i tillegg på lederplass lese at milliardærene har rett. Avisen gir rikingene støtte i synet på at bolig er en investering, og at investeringer som norsk næringsliv sårt kunne trengt bindes opp i bolig på grunn av rentefradrag, lav ligningsverdi og skattefri gevinst.

Det hele toppes med at disse «subsidiene» er med på å skape det viktigste klasseskillet i Norge. Derfor krever milliardærene og Aftenposten økt boligskatt.

Nettopp insentivene til å eie egen bolig er grunnen til at så mange gjør nettopp det. Å si at det skaper klasseskiller faller på sin egen urimelighet. Hvilke klasseskiller hadde vi hatt hvis ikke flest mulig kom inn på boligmarkedet?

Arbeid og eierskap til eget hjem er det viktigste for å unngå fattigdom og store ulikheter.

Økt skattlegging av folks hjem vil gi lavere boligstandard og i verste fall tvinge folk ut på leiemarkedet.

Positivt for samfunnet

Det er på sin plass å minne om at for vanlige folk og familier er bolig et hjem som skaper trygge rammer og uavhengighet, og folks eierskap til eget hjem har omfattende positive ringvirkninger for samfunnet.

Boligeiere sikrer arbeidsplasser og finansierer offentlige velferdsgoder.

Gjennom sin etterspørsel etter varer og tjenester gir boligeiere 177 milliarder kroner i omsetning i ulike næringer og sysselsetter 155 000 årsverk hos leverandører og underleverandører, ifølge ringvirkningsanalysen fra 2016 som er gjengitt i HLs Boligfakta.

I tillegg til ringvirkninger fra oppussing, vedlikehold og kjøp og salg av bolig, kommer innkjøp av møbler, hageutstyr, leie av flyttebil, vaskehjelp og andre indirekte effekter.

Sekundærboliger, som med rette kan oppfattes som ordinært investeringsobjekt, utgjør bare 15 prosent, og her er det strammet godt inn på skatteleggingen de siste årene.

Resten av boligene eies altså av vanlige folk med vanlige jobber og lønninger.

Historieløst

At over 80 prosent av oss bor i en bolig som husholdningen eier, sier mye om hva det norske folk anser som viktig.

Det har vært en grunnleggende politisk enighet om at det å gi folk en mulighet til å eie hjemmet sitt, sammen med arbeid, er det mest grunnleggende for å hindre fattigdom og hjelpe folk ut av fattigdom.

- Det er helt greit at Stein Erik Hagen ikke skjønner seg på Ola og Kari Nordmanns behov, men vi er glade for at norske politikere skjønner hva som er viktigst for folk flest. Nemlig tryggheten det gir å eie sitt eget hjem og verdiene det skaper for samfunnet, avslutter Meyer.