Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Selv med en korreksjon i boligprisene siste året, har ikke veksten i husholdningenes gjeld falt. Gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå, og boligprisene er høye.

- Gjelden i norske husholdninger fortsetter å vokse mer enn inntektene. Bare Nederland og Danmark har høyere husholdningsgjeld enn oss, men i motsetning til Norge er den nå på vei ned, advarte Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen på NEFs boligkonferanse i går.

Vi bytter bank for sjelden

Ferske tall fra forbruker- og finanstrender, en undersøkelse fra Finans Norge, viser at andelen som synes det er blitt enkelt å bytte bank har steget fra 33 prosent i 2008 til 45 prosent i 2018.

Stadig enklere digitaliserte prosesser og tjenester som signering med BankID og automatisk overføring av AvtaleGiro til ny bankforbindelse, har gjort bankbytte enklere. Til tross for dette har andelen som har byttet boliglånsbank vært stabil de siste tre årene.

Undersøkelsen viser at 14 prosent av boliglånskundene har reforhandlet renten i sin nåværende bank i løpet av det siste året. 34 prosent, eller rundt 1,4 millioner kunder, sier at det kanskje kan være aktuelt å bytte bank i løpet av de kommende tre årene.

Samtidig som kundene er trofaste og sitter på gjerdet, så er det gode tider for bankene. Norges største bank, DNB, har stabil og god vekst med økte utlånsmarginer og overskudd. Dette kommer ikke kundene til gode i form av lavere lånerenter. Det viste en rapport som Oslo Economics laget på oppdrag for Huseierne i fjor.

- Vær en aktiv kunde

HL mener at økte utlånsmarginer og økte overskudd burde komme boliglånskundene til gode i form av lavere renter. I tillegg har norske husholdninger stadig mer gjeld, noe som betyr at mange kan spare mye på å sjekke rentebetingelsene i sin og konkurrerende banker.

– Å bytte bank er enklere enn mange tror, det meste kan du fikse fra sofakroken hjemme og resten går automatisk. Aktive kunder skaper bedre konkurranse i markedet. Dette bidrar til konkurransedyktige priser og bedre vilkår for forbrukerne. Det bør være i alles interesse at vi har både aktive forbrukere og banker for å sikre et velfungerende marked, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

Med andre ord så burde du som boliglånskunde legge press på banken. Husk at du som kunde kan prute på renten. Ring til andre banker, sjekk hva de kan tilby. Hvis din nåværende bank ikke kan matche disse tilbudene, så bør du bruke forbrukermakten din. Bytt bank!

I disse tider hvor rentene fremdeles er veldig lave historisk sett, så er det smart å betale avdrag på lånet. Ikke dropp avdrag i slike tider, betal heller mer. På den måten venner du deg til et høyere rentenivå enn du betaler i dag, og da blir overgangen mindre ved rentehopp. Det du betaler inn ekstra går jo uansett til nedbetaling på lånet, altså sparing til deg selv.

– Alle landets lånekunder bør jevnlig ta kontakt med sin bank for å forlange lavere rente på boliglånet. I en tid med lav rente, så er det lett å glemme at det likevel er penger å spare på lavere boliglånsrenter. Nå når rentene går opp, blir det enda viktigere å være bevisste forbrukere, avslutter Meyer.

Hvor stor renteøkning tåler du?

Det er varslet at rentene er på vei opp, og det betyr at lånet ditt blir dyrere fremover. Det er forventet at første renteoppgang kan komme allerede høsten 2018, og det er ventet fire til fem renteoppganger de nærmeste årene.

Da er det greit å ha kontroll på hva dette betyr for din økonomi. For de med høye lån, vil en økning på 1 prosentpoeng utgjøre en del. Har du lån på 5 millioner kroner, vil du få 50.000 kroner mer i renteutgifter årlig, noe som innebærer en månedlig ekstrakostnad på 4167 kroner.

Her kan raskt sjekke hvor mye en økning på 1 prosentpoeng utgjør på ditt lån:

Nåværende lånebeløp

Årlig renteøkning

Månedlig renteøkning

5 millioner

50.000

4167

4 millioner

40.000

3333

3 millioner

30.000

2500

2 millioner

20.000

1667

1 million

10.000

833

Husk også på rentefradraget som i 2018 er på 23 prosent. Tabellen viser endringen før rentefradraget er trukket fra.