Se for deg at du kjøper drømmetomten i et veletablert boligområde. Du tar høyde for det meste på budsjettet, men plutselig får du beskjed om at du må betale 200.000 kroner for å få elektrisitet i huset. Du vet at naboen ikke måtte betale dette når han bygde i fjor.

Begrunnelsen er at din boligbygging utløser forsterkninger eller nyinvesteringer i nettet, og de må du selv dekke.

Urettferdig at det er så tilfeldig hvem som må betale sier du? Det synes vi i Huseierne også.

Pliktig anleggsbidrag

Hvert år skal det bygges mer enn 30 000 nye boliger Norge, og kunder som ønsker tilknytning eller økt kapasitet i eksisterende tilknytningspunkt, skal motta denne vederlagsfritt dersom det er ledig kapasitet i nettet.

Men mange steder vil boligbyggere utløse forsterkninger eller nyinvesteringer i nettet som de er tvunget til å betale for selv. De husholdningene som er så uheldige at de utløser et anleggsbidrag, vil oppleve regelverket som vilkårlig og særdeles urettferdig.

I dag er det slik at nettselskapene kan fastsette anleggsbidrag, men dette er ikke pålagt. NVE foreslår nå at nettselskapene skal bli pliktige til å kreve inn anleggsbidrag for alle nettinvesteringer som utløses av kundenes behov for nettilknytninger eller økt kapasitet. De foreslår også at det ikke skal være lov å operere med et bunnfradrag som kan redusere anleggsbidraget til enkeltkunder.

Samtidig vil det innføres en tiårsregel som sier at alle fremtidige kunder som har nytte av investeringen de neste ti årene, også skal bli med å betale anleggsbidraget.

NVE mener dette gir en rimeligere kostnadsfordeling mellom kundene som utløser investeringer i nettet og nettselskapenes øvrige kunder, og sendte derfor ut disse forslagene på høring i mars. Høringsfristen gikk ut 25.mai 2018.

Tilfeldig og urimelig

Husholdningene betaler i dag over 50 prosent av alle kostnadene i nettet, til tross for at de kun bruker 30 prosent av elektrisiteten.

Huseierne er positive til hovedmålene NVE ønsker å oppnå med forslaget, men vi mener at et krav til bruk av anleggsbidrag ikke vil gi en rettferdig fordeling av kostnadene blant husholdningskundene i distribusjonsnettet.

Den største utfordringen ved NVEs forslag er at bruken av anleggsbidrag ikke har noen utjevnende effekt. I områder der strømforbruket stiger, vil det før eller siden være behov for å gjennomføre nettinvesteringer. Da vil anleggsbidraget rettes mot den siste enkeltkunden som utløser anleggsbidraget, samt de påfølgende kundene det neste tiåret.

Når det formildende tiltaket med et fast bunnfradrag som dekker alle nettilknytninger i områder som er regulert for boligformål er fjernet, så vil praksisen fremstå som både urimelig og tilfeldig fra et forbrukerperspektiv fordi det rammer så tilfeldig.

Mange nettselskap har til nå valgt å legge nyinvesteringer inn i nettkapitalen ved å ikke kreve inn anleggsbidrag, men det blir nå ikke mulig. Det betyr at fremtidens boligeiere risikerer både å måtte betale alle egne kundespesifikke kostnader gjennom anleggsbidraget, samt være med å spleise på alle kundespesifikke kostnader som nettselskapet tidligere har valg å legge inn i nettkapitalen.

Det vil forsterke opplevelsen av en urettferdig fordeling av nettkostnadene.

Kan sitte på gjerdet

Vi mener også at forslaget vil føre til uheldige tilpasninger i boligutbyggingen der tomter som ellers er egnet for boligbygging kan forbli tomme.

Dette forslaget til regler om anleggsbidrag, vil i praksis bli oppfattet som et tilfeldig lotteri der kun noen få av strømkundene må betale.

Er det først utløst et anleggsbidrag, vil øvrige utbyggere ha insentiver til å avvente ytterligere boligutbygging i påvente av at tiårsregelen skal utløpe. Det er derfor ingen garanti for at den som måtte betale anleggsbidrag får igjen noe som helst.

I områder med ledig nettkapasitet kan man også tenke seg at boligeiere vil være tidlig ute å «reservere» utvidet nettkapasitet til seg selv vederlagsfritt hos nettselskapet. En slik reservasjon av kapasitet vil blokkere for andre som ønsker å bygge bolig i samme område, og vil også kunne føre til at man må overinvestere i nettet.

Huseierne mener derfor at man i områder som er tilrettelagt for boligutbygging, kun bør innføre krav om anleggsbidrag dersom man samtidig legger til grunn et bunnfradrag som dekker alle rimelige behov for kapasitet blant disse kundene.

Som et alternativ til bruk av anleggsbidrag for husholdninger, kan nettselskapene kreve et mindre tilknytningsgebyr for alle nye tilknytninger. Summen av det nettselskapene krever inn gjennom gebyret bør øremerkes nettinvesteringer knyttet til husholdningskunder.