Beis eller maling?

Gå til hovedinnhold

Beis eller maling?

Beinhard markedsføring gir inntrykk av at enkelte produkter kan gi glansfull beskyttelse til husveggene dine nærmest evig, uansett vær. Det stemmer selvfølgelig ikke.

VALGETS KVAL: Maling legger en beskyttende film oppå treverket, og danner en barriere, mens beis trenger inn i treverket og gir treet mer kontakt med omgivelsene. Foto: Harald Sola Berentsen/ifi.no, Kristian Owren/ifi.no

 

Drygolin holder best i drygolinvær. Butinox Futura gir 12 års skriftlig garanti, Beckers Perfekt Akrylatfarge gir forhåpninger om 15 års overmalingsintervaller, og Nordsjös One om 16.  Så da er det vel bare å velge og vrake, få på et par strøk og så slappe av gjennom stormer og solstek de neste ti-femten årene?

Dessverre er ikke virkeligheten like glanset som reklamen. Et løfte om best holdbarhet i drygolinvær er jo nokså trygt fra avsenders side – for når hørte du egentlig sist en værmelder spå drygolinvær i ditt område? Når det gjelder løftene om holdbarhetstid, er det stor forskjell på å love at noe holder i ”inntil” 15 eller 16 år, og på å love at det holder ”minst” så lang tid. Både Becker og Nordsjö velger den første, trygge formuleringen. Og ser vi nærmere på den lille skriften i Butinox’ 12 års farge- og glansgaranti, finner vi et løfte om at produktene skal ha en bedre evne til å beholde farge og glans over lang tid enn andre produkter på markedet. Så dersom fargen og glansen holder dårlig, er altså i orden, så lenge andre produkter er dårligere. Garantiens begrensninger er dessuten dokumentets lengste avsnitt.

Moralen er vel at vi nok bør ta produsentenes løfter med en stor klype salt. Uansett hvilket produkt du velger, må du bruke øynene og selv se etter når huset trenger et nytt strøk beis eller maling – og ikke legge opp overmalingsintervallene etter produsentenes optimistiske angivelser. Du kan dessuten ikke ligge på latsiden mellom øktene. De fleste fagfolk anbefaler at huset vaskes eller skylles årlig, dersom malingen eller beisen i det hele tatt skal ha en sjanse til å nærme seg alle de gode årene produsentene spår dem. Når det er sagt: Ting var ikke nødvendigvis så mye bedre før.

Linoljemaling

Fra 1600-tallet og frem til midten av 1900-tallet var linoljemaling den mest brukte malingstypen for utvendig maling av panel, dører og listverk, spesielt på hovedhus og våningshus. Men få anbefaler dette til nye, umalte bygninger i dag.

— Vi anbefaler det kun til spesielt interesserte, som stort sett er de som har hus med linoljemaling fra før. Ellers er det andre produkter i dag som er bedre, sier Ingeborg Singsås Venås, teknisk sjef hos Gjøco. Gammel linoljemaling vil blære dersom den overmales med annen maling, derfor fortsetter mange å bruke det på hus som har det fra før. Som en av linoljemalingens største ulemper, trekker Venås frem det faktum at den kritter, noe som betyr at veggene falmer, etter et års tid. Et mørkerødt hus kan med tiden bli rosa. I tillegg er malingen mer utsatt for svertesopp enn andre malinger.

— Det er nok mest et moderne problem. I gamle dager brukte de bly i malingen, noe som var svært effektivt mot svertesopp. Jeg har kunder som kommer for å kjøpe linoljemaling, som forteller at de ikke har rørt veggene på 20 år. Da er det nesten garantert bly i den gamle malingen, sier Venås. I dag er denne miljøgiften i stor grad utradert, heldigvis for miljøet, men uheldigvis for huseiere i kamp mot soppen.

— En annen ting er at malingen tørker fryktelig sent. Det kan ta dagevis, om ikke ukevis, sier Venås. Du må dermed ha en stabil gråveærsperiode i vente, før du begynner arbeidet – for maler du i skinnende sol vil linoljemalingen, som annen maling, begynne å blære. Alternativt kan du male på husets skyggesider etter solens gang.

— Til linoljemalingens forsvar skal sies at den har små molekyler som trekker godt inn i treverket og impregnerer effektivt, sier Venås.

Linoljemalingen har dessuten et spesielt uttrykk, og på visse verneverdige bygninger befaler eller krever kulturvernmyndighetene at malingen skal brukes. Linoljevegger som ikke er solutsatt kan holde i 15-20 år før de må overmales. Solvegger må gjerne overmales hvert tredje til femte år.

Tjære

Et annet middel man tydde til i tidligere tider, var tjære. Mange forbinder lukten av tjæremalte hus med landlig idyll, men tjæren er giftig og allergifremkallende. Derfor bør man alltid bruke hansker når man jobber med tjære, og vernemaske dersom ventilasjonen er dårlig.

— I likhet med linoljemalingen, selger vi mest av den antikvariske tyritjæra vår til de som har bygninger som fra før er tjæremalt, gjerne stabbur eller hytter. Men anbefalingsverdig til nye bygninger er det ikke. Tjæra er for eksempel – og det gjelder linoljemalingen også- ikke vannbestandig. Har du en tjærevegg stående i slagregn blir den hvit, sier Venås, som legger til at beskyttelsesevnen kan være god likevel, siden impregneringsevnen er god.

Til folk som ønsker den koselige lukten og den tradisjonelle følelsen, for eksempel på hytta, anbefaler Venås i stedet tjærebeis.

— Vanligvis er det lite tjære i denne typen beis, og du står mye friere etterpå til å gå over til vanlig beis, og eventuelt maling om du ønsker det, sier Venås. 

Valgets kval

Har du et nytt og umalt hus står valget i dag altså mellom maling og beis. Malingen legger en beskyttende film oppå treverket, og danner en barriere mellom treet og det ytre miljøet, mens beisen trenger inn i treverket og gir treet mer kontakt med omgivelsene. Visuelt er forskjellen tydelig: malingen dekker treverket, mens beisen lar trestrukturen skinne igjennom. Du kan male over beis, men ikke beise over maling.

— Mange velger beis til moderne hus med litt funkis-aktig utseende, og først og fremst av visuelle grunner. Men den beste og mest varige behandlingen får du med dekkende maling, sier marketing manager Mette Dahl i Nordsjö.

Oljedekkbeis er en slags mellomting mellom beis og maling: Den dekker mer enn vanlig beis, men er i utgangspunktet litt mer transparent enn maling. Etter noen strøk kan den imidlertid bli svært dekkende.

— Oljedekkbeis ble tidligere brukt i stedet for maling for at man skulle slippe å skrape før neste runde. Men i dag lages all maling slik at den blir mer nedslitt og man slipper å skrape så ofte, uansett, så forskjellen er ikke så stor lenger, sier malermester og teknisk serviceingeniør Andor Andersen hos Jotun.

Grunning på nytt treverk

Uansett hvilket produkt du velger, krever et vellykket resultat et godt forarbeid. Dersom veggene er ubehandlet fra før, må de grunnes.

— Grunninga skal sikre god heft og hindre fukt og råteskader i underlaget. Hva slags grunning du skal bruke, kommer an på om du skal ha dekkende eller transparent behandling over, forklarer Andersen hos Jotun.

De aller fleste produsenter har serier med produkter som passer sammen, og det lønner seg å bruke disse. Dersom resultatet ikke blir som forventet, kan det være svært vanskelig å nå frem med en klage, dersom anvisningene og anbefalingene ikke er fulgt til punkt og prikke.

De fleste systemer krever to toppstrøk etter grunningen. Det er imidlertid mulig å gå rett på det første toppstrøket, reklamerer Dahl i Nordsjö.

— Tinova vx pluss er den eneste fasademalingen på markedet som er toppstrøk og grunning i en og samme maling. Det betyr at du kan gå rett på to toppstrøk, og hoppe over grunningen, sier hun. 

På nytt treverk er endeveden mest sårbar, og den krever gjerne ekstra omtanke. Enkelte produsenter har grunningsprodukter spesielt tilpasset endeveden. Bruk det når huset er nytt og treet ubehandlet. Når du først har malt er det for sent å komme til.

Det kan også være verdt å merke seg at endeved og høvla fals på liggende ved bør få et ekstra toppstrøk. 

Vask og skrap tidligere malt flate

Skal du gå løs på en tidligere malt flate, bør du først vaske huset med husvask.

— Begynn nedenfra og jobb deg oppover, så ser du hvor du har lagt på vasken. Områder med sopp eller alger skrubbes, og så skyller du hele huset. Bruk vanlig hageslange – ikke høytrykksspyler, sier Dahl. Etter vasken må huset få tørke minst et døgn, gjerne lenger, før du skraper av all løstsittende maling. Det er viktig å gjøre ting i denne rekkefølgen. Skraper du før vasken, risikerer du å skrape skitt og møkk inn i treverket. Etter skrapingen trenger du ikke å vaske en gang til, da bare børster du vekk det som er løst. Deretter grunner du bart treverk. Der malingen fortsatt sitter på trenger du ikke å gjøre noe.

— Det blir penest om du grunner hele huset, men det er det ingen som gidder å gjøre, sier Dahl.

Tidligere beisede hytter og hus som trenger et nytt strøk skal også vaskes godt, og løstsittende beis skrapes av. Deretter grunner man på bart treverk før flaten er klar for toppstrøk.

Ulike typer beis

Oljebeis er den klassiske beisen. Den er transparent og forholdsvis rimelig og holder gjerne i fire-fem år før den må overbeises. For den mer dekkende oljedekkbeisen er vedlikeholdsintervallene gjerne noe lengre.

— Vi har stort sett sluttet å angi hvor lenge man kan vente at produktene holder, for noen hytter og hus ligger ekstremt værutsatt til, mens andre er beskyttet, sier Andersen hos Jotun. Men han anslår at deres Drygolin Extrem oljedekkbeis kan holde i inntil åtte-ni år. Solveggen er alltid den som slites mest, og den må gjerne beises oftere enn resten av veggene.

Tjærebeis er som nevnt beis med noe tjære i. Den brukes på nytt, ubehandlet, eller tidligere tjærebeiset treverk, og krever ingen grunning.

Vanntynnet beis er en variant det finnes enkelte fordommer mot. Kan en vanntynnet beis holde, undrer folk, særlig de av den eldre garde, forteller Andersen.

— Men i dag er de beste produktene vanntynnet. Jotuns trebitt superbeis holder omtrent dobbelt så lenge som klassisk oljebeis – og er i tillegg langt mer miljøvennlig og bedre å jobbe med, legger malermesteren til.

Akrylmaling eller oljemaling?

Vil du ha helt dekkende behandling, er det stort sett oljemaling og akrylmaling du har å velge mellom, men det finnes også blandingsprodukter. De fleste produsenter anbefaler akrylmaling fremfor oljemaling til de som vil ha et best mulig resultat over så lang tid som mulig.

— Akrylmaling er et mye bedre produkt enn oljemaling, selv om vi også har oljemaling i vårt sortiment. Akrylmalinger er mer elastiske og tørker ikke på samme måte som oljemaling, sier malermester og teknisk sjef hos Beckers, Chresten Nielsen, som mener Beckers Perfekt Akrylatmaling virkelig er den perfekte malingen. Ikke bare kan den holde i femten år, den er også vanntynnbar og svanemerket. Også Nordsjö har akrylmaling som sitt flaggskip.

— Akrylmalingen Norsdjö One er etter mine begreper verdens beste eksteriørmaling. Den holder på farge og glans og beskytter i opptil 16 år, men kanskje selve rosinen i pølsa, i dette regnfulle landet, er at den tørker på en time og er overmalbar på to, reklamerer Mette Dahl.

Oljemaling behøver imidlertid ikke å være annenrangs. Jotun har utviklet Drygolin Extrem oljemaling i samarbeid med Sintef Materialer og kjemi, og forskningsleder Christian Simòn i Sintef er overbevist om at malingen passer ekstra godt til det norske klimaet.

— Først og fremst har den veldig gode egenskaper mot vann og temperatursvingninger. Det var EU-krav om mindre løsemidler som gjorde at vi måtte sette sammen en helt ny formulering, og kom frem til en maling med komponenter som fungerer optimalt sammen, sier Simòn. 

Mindre løsemidler – mer nano

Mens andel giftige løsemidler og tungmetaller i maling, beis og lignende produkter stadig går nedover, brukes nanoteknologi stadig mer. Dette er ikke noe produsentene gjerne flagger.

— Ja, vi har brukt nanoteknologi i noen av våre produkter. Men vi har valgt ikke å ha fokus på det, siden fortsatt er helse- og miljøspørsmål rundt dette med nanoteknologi som man ikke vet nok om, sier laboratoriesjef Espen Bergsmark i Jotun-eide Scanox.
Det er heller ikke tilfeldig at Drygolin Extrem ikke heter Drygolin Nano, selv om malingen inneholder nanopartikler av silika.

— Noen nanopartikler er farligere enn andre, men det er lite sannsynlig at de vi har utviklet er av den skadelige arten. Nanopartiklene i malingen fungerer sånn at når malingen har tørket, har de dannet kjemiske bindinger med malingens andre komponenter, slik at de ikke er nanopartikler lenger, forklarer Simòn i Sintef. Han har selv malt huset sitt med Drygolin Extrem. Om den holder i ti år, som han håper, gjenstår å se. 

Jernvitriol

Lokale værforhold, underlaget og hvorvidt veggene jevnlig renholdes, er blant faktorene som spiller inn på hvor lang tid det går mellom hver gang veggene trenger ny maling eller beis. Er du ikke av den male-ivrige typen, kan det være en trøst å vite at det ikke nødvendigvis er den superivrige naboen, som maler huset annethvert år, som får de beste resultatene. For dersom én vegg er slitt, betyr ikke det at hele huset nødvendigvis må tas. Faktisk kan det være bedre å la det være, og i stedet bare ta den værutsatte veggen, for både beis og maling bør brytes ned mellom hver overmaling.

Det er dessuten fullt mulig å velge bort både beis og maling. Mange velger i stedet å sette inn treverket med jernvitriol, et pulver som oppløses i vann. Da får treet den gråbrune eller sølvfargede overflaten som det ellers ville fått i løpet av noen år, etter bare kort tids eksponering for vær og vind. Jernvitriol gir ingen bedre beskyttelse til treverket enn om det står ubehandlet.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Dette er de viktigste seierne for Huseierne i 2024

Les mer
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer