Nylig ble det kjent at Folkehelseinstituttet (FHI) har funnet frem til en gift som fungerer godt på skjeggkre. Bruk av dette forgiftede åtet omtales som et gjennombrudd i kampen mot det ekle krypet som så mange har blitt engstelige for å få i hus.

- Å ta livet av et skjeggkre er kjempelett. De tåler omtrent ingenting. Det er åpenbart at noe som tar livet av en kakerlakk vil ta knekken på et skjeggkre. Problemet er å få skjeggkreet til å foretrekke åtet fremfor annen mat, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Mycoteam har forsket på og bekjempet skjeggkre i mange år, og er også de som i sin tid «oppdaget» kreet i 2013. Siden da har bedriften hatt fokus på kreet, og konklusjonen er klar:

- Vi har i dag ingen god og enkel måte å utrydde de på, og den nye måten er ikke noe bedre enn andre måter som er presentert, men vi venter på dokumentasjonen fra Folkehelseinstituttet som kan endre på dette synspunktet.

Ved å legge ut forgiftet åte tett punktvis langs veggene, vil skjeggkreene ifølge FHI spise insektmiddelet som tar livet av dem på kort tid. Midler som i dag brukes mot kakerlakker og maur, har vist seg svært effektive også mot skjeggkre.

- I laboratorietester har vi sett at forgiftet åte tar knekken på skjeggkreene. Ved å spre åtet på mange steder i leiligheter eller hus, samtidig som vi fjerner konkurrerende mat, ser vi at de blir færre på svært kort tid, sier forsker Anders Aak på Folkehelseinstituttet.

Spiser alt

Årsaken til at Mycoteam ikke har troen på den nye metoden er at man skal bruke forgiftet åte. Da legger man ut åte med gift som man håper skjeggkreet skal spise. Da vil skjeggkreet dø i løpet av kort tid. Det er imidlertid to problemet – skjeggkreet er altetende og foretrekker ingenting fremfor noe annet, og det er bare kreet selv som dør. Det tar altså ikke med mat for å fore andre kre.

- Forgiftet åte fungerer utmerket på maur, fordi maur tar med åtet tilbake til tuen og forer alle andre i kolonien med det forgiftede åtet. Skjeggkreet gjør ikke dette, derfor vil du vanskelig komme ned på et nullnivå. I så fall snakker vi om ren og skjær flaks. Samtidig får du ikke tatt knekken på eggene som allerede er lagt.

- Man må også huske på at skjeggkreet spiser alt mulig som befinner seg på gulvet. For at forgiftet åte skal fungere bra må det være noe som kreet foretrekker fremfor annen mat, og det viser ikke tidligere tester. Forskerne sier at man må rydde unna all annen mattilgang og sette ut forgiftet åte over hele boligen. Dette har man gjort lenge allerede, og det fungerer ikke og det er ikke lett å fjerne papir fra gipsplater, tapeter og lignende som også er mat for skjeggkre, sier Mohn Jenssen.

Skjeggkreet bærer flere likhetstrekk med sølvkreet. Det er større, mer «skjeggete» og har lengre haletråder. I motsetning til lillebroren som er å finne på badet, trives skjeggkreene i hele huset. Insektet er så godt som altetende. Det kan blant annet spise tapet, papir, støv og egne artsfrender ved behov.

- Skjeggkre er ikke farlige, og kan knapt kalles skadedyr. Men for mange oppleves det ubehagelig når det kravler og kryper rundt i huset, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring, som er den del av forskningsprosjektet.

De hårete insektene skaper problemer for folk som skal kjøpe og selge boliger. Mange unnlater å legge inn bud hvis det opplyses om insektproblemer. Dersom det ikke opplyses om at det er skjeggkre i boligen, oppstår det gjerne konflikter i ettertid.

- Den nye metoden vil trolig dempe hysteriet og løse mange eierskifteproblemer. Å oppdage skjeggkre i huset, vil ikke lenger være et stort problem, sier Magerøy.

Må gjøre flere tiltak

For å ta knekken på skjeggkre i en bolig er man nødt til å bruke flere metoder samtidig, ifølge Mycoteam. Det betyr at man må bruke både limfeller, forgiftet åte og eventuelt sprøyting av gift og i enkelttilfeller tetting av sprekker.

- Først må man lokalisere hvor kreene holder til og hvor de legger egg og har gunstige forhold for utvikling. Vi ønsker ikke å teppelegge et hus med forgiftet åte eller gift. Det er ikke tilrådelig. Når vi vet hvor arnestedene er så legger man ut forgiftet åte eller sprøyter bak disse stedene, hvis det ikke er opplagt at man må gjøre noe med fuktforholdene på disse stedene.  Da kan vi håpe at vi reduserer bestanden til et minimum. I tillegg må man sette ut limfeller eller forgiftet åte i lang tid med et intervall på en til tre måneder, med mindre man kan gjøre noe med de fukttekniske forholdene på arnestedene. Det er viktig å fortsette kontrollen og bekjempelsen da limfeller støver ned, giften brytes ned og egg som allerede ligger i konstruksjonen klekkes over tid. Det er en lang prosess som skyldes skjeggkreets vaner og atferd, sier Mohn Jenssen.

Om den nye giften har Mohn Jenssen kun en ting å si.

- Vi har mange forskjellige gifter som tar knekken på et skjeggkre. Det er kjempelett, for de tåler jo omtrent ingenting. Det er flott at man nå har fått godkjent et middel som kan brukes mot skjeggkre. Man har nemlig ikke lov til å bruke andre midler mot skjeggkre før det er vist å ha effekt mot dette insektet og at det er godkjent til slik bruk, men jeg tror vi er langt unna noe stort gjennombrudd som dette er blitt omtalt som.

Alltid vært her?

Det er en myte at skjeggkreet nettopp har kommet til Norge, og at det først ble oppdaget i 2013. Sannsynligvis har det vært her mye lenger. Mycoteam har i ettertid sett at de registrerte det første skjeggkreet i 2004, men da trodde de at det var sølvkre. Det som er sikkert er at det har skjedd en eksplosjon av skjeggkre i de senere årene. Samtidig har det oppstått myter om forskjellene på sølvkre og skjeggkre. Mohn Jenssen vil en gang for alle ønsker å avlive. Spesielt det med at det kun er skjeggkre som klatrer på vegg.

- Sølvkreet kan også klatre. Begge artene har klør på beina som gjør at de kan gripe tak i ting. Derfor har de ingen problemer med å klatre på litt ru flater, men ingen av dem klarerer å klatre på glatte flater. Derimot er skjeggkreet mer robust og kan trives nær sagt overalt i en bolig og har mye større aksjonsradius enn sølvkre. Sølvkreet ønsker et mer fuktig miljø og det holder seg gjerne der – derfor ser du sjeldent et sølvkre på en tørr vegg.