- Jeg sto barbent og skulle re opp senga og holdt på å trå på ormen. Umiddelbart trodde jeg det var en hoggorm og hylte ut, forteller Inger Johanne Dehli, som er Huseiernes distriktsleder i Sør-Trøndelag.

Mannen Jon kom umiddelbart settende, han trodde hun hadde skadet seg.

- Slanger er ikke mine favorittdyr, og vi hadde sett hoggorm ved hytta i Mandal før, så det var Denne slettsnoken fikk Inger Johanne Dehli til å hyle Foto: PrivatDenne slettsnoken fikk Inger Johanne Dehli til å hyle Foto: Privatdet første som slo meg. Det ble dessverre kort prosess, sier Dehli.

Det viste seg i ettertid at ormen var en ufarlig slettsnok, og det er ikke lov å ta livet av den.

- Hadde jeg visst den var fredet skulle jeg puttet den i ei bøtte med spaden og båret den ut igjen, sier Dehli.

Fikk hjelp av naboen

En annen som hylte høyt, var Ingrid Hegnar. Hun var på hytta i Holmsbu og satt i sofaen og leste da hun plutselig så ormen som kom over den åpne dørstokken og fortsatte innover mot henne.

- Jeg hoppet rundt i møblene og skrek helt til ormen forskanset seg i et hjørne. Frøkenpus stod i hjørnet og så på. Hun hadde hatt med orm inn før, men denne gangen tror jeg hun var uskyldig. Ormen var alt for stor for henne.

- Hva gjorde du så, da?

- Jeg klatret fra stol til stol, og så gikk jeg og presenterte meg for den nye naboen og spurte, «by the way», kan du hjelpe meg med å få ut en orm? Og det gjorde han. Han fikk hektet den på en rive og fikk den ut på terrassen hvor den ble drept.

Du skal ikke drepe

Det er ikke vanskelig å forestille seg panikken som brer seg hos de fleste ved et slikt besøk, men alle de tre artene er altså fredet. De tre frittlevende slangeartene i Norge er hoggorm (Vipera berus), buorm (Natrix natrix) og slettsnok (Coronella austriaca). Stålormen (Anguis fragilis) blir ofte tatt for å være en slange, men den er derimot en øgle. Hoggormen er vår eneste giftige slange. I følge viltloven er alle slanger i Norge fredet: “Det er forbudt å fange, jage, drepe, eller skade fredet vilt. Dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom, er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr.” 

Hoggormen, som er den eneste giftige, er normalt lett gjenkjennelig på sikksakkmønsteret den har på ryggen, men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vanskelig å se.

Hvorfor kommer ormen inn?

- Hvorfor de kommer inn kan man bare spekulere i, sier leder i Norsk Herpetologisk Forening, Thor Håkonsen.

Han tror kanskje det kan være at de følger luktspor etter bytte, eller kanskje søken etter et gjemmested. Vanligvis er de sky og vil stikke av så snart de skjønner at de er oppdaget.

- Eller kanskje de leter etter korteste vei til andre siden, sier han. 

Hvordan kvitte seg skånsomt med ormen?

Forsker ved Universitetet i Agder, Beate Strøm Johansen, mener det skal være lett å få ormen ut, uten å skade den.

- Jeg ville brukt sveisehansker, og puttet slangen i ei bøtte med lokk som man har våt mose i, sier hun.

Med en kjølig «seng» tror zoologen at slangen vil forholde seg roligere mens man frakter den vekk.

Håkonsen, er enig i at sveisehansker er god beskyttelse. I tillegg anbefaler han å ha på seg sko.

- Bruk kost og feiebrett, og ha slangen over i ei bøtte med lokk eller i en pappeske, før du frakter den vekk, er hans råd.

Hoggormår?

Mange snakker om at det enkelte år er såkalte «hoggormår». Det avkrefter både zoologen og lederen i Norsk Herpetologisk Forening. Ryktet oppstår gjerne i forbindelse med sen påske og fint vær.

- Når påsken er sen og det i tillegg er fint vær, er det mange mennesker ute i skog og mark, og da vil naturligvis flere møte på ormene som har sin travleste periode på våren, sier Håkonsen.

Hoggormen parrer seg tidlig på våren, og får ungene på høsten, men bare annethvert år, så antallet vil aldri være relatert til for eksempel stor forekomst av gnagere kan han fortelle.

- Forresten, vi i NHF kan også være behjelpelig med å flytte hoggorm fra hus og hage om vi har folk i nærheten, avslutter Håkonsen.