Sjekk brannsikkerheten hjemme

Gå til hovedinnhold

Sjekk brannsikkerheten hjemme

2013 har så langt vært preget av mange dødsbranner, og spesielt eldre er utsatt.

Så langt i år har det vært mange dødsbranner, og senest tirsdag krevde flammene et offer til.

22 av de 31 brannomkomne i år har vært personer som faller inn under risikoutsatte grupper for brann.

Eldre, personer med bevegelseshemninger og rus går igjen.

– DSB anbefaler at alle, i tillegg til å fokusere på egen brannsikkerhet, også vender oppmerksomheten mot familiemedlemmer eller naboer som av ulike årsaker kan være ekstra risikoutsatt for brann, sier Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Har undersøkt

DSB har undersøkt alle årets dødsbranner for å få mer kunnskap om dem som har mistet livet i brann i år.

Foreløpige undersøkelser viser at 22 av de til sammen 31 omkomne har vært personer som faller inn under risikoutsatte for brann.

Bevegelseshemninger, høy alder, rus, psykiatri og arbeidsinnvandring eller kombinasjoner av disse karakteristikaene går igjen blant 22 av de omkomne.

Alle unntatt en omkom i egen bolig. Unntaket var en person som omkom i sykehjem. 12 av de omkomne mottok kommunale omsorgstjenester.

Sett på tiltak

Frem mot 2060 antas det at antall eldre over 70 vil fordobles, samtidig som stadig flere eldre bor i egne hjem og omsorgsboliger fremfor institusjoner. Dette fører til at stadig flere vil omkomme i boligbrann.

Eldre er nemlig den gruppen som har minst sjanse for å overleve når boligbrann oppstår.
 
Brannhyppigheten for de over 70 år er 4,6 ganger større enn for befolkningen for øvrig, og dødsbrannfrekvensen for gruppen over 70 år er opp mot seks til tolv ganger så høy som for øvrige aldersgrupper.
 
Derfor har en ekspertgruppe nylig sett på problemstillingen i en utredning bestilt av justis- og beredskapsdepartementet, NOU 2012:4. Denne har vært på bred høring.
 
Regjeringens målsetting er at færre skal omkomme i brann i årene fremover.
 
- Brannsikkerhetsutvalgets utredning bidrar med viktige innspill til hvordan vi skal klare å nå denne målsettingen. Oppnevning av utvalget er en oppfølging av St.meld. nr. 35, Brannsikkerhet, som regjeringen la frem våren 2009, sier Trond Øvstedal, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet.

Eldre i risikogruppen

Med risikogrupper for brann siktes det til personer som har økt risiko for å starte en brann, og/eller har problemer med å handle raskt nok og evakuere ved egen hjelp.

– Risikoen for å omkomme i brann øker med stigende alder. Dødshyppighet i boligbranner hos personer på 70 år og mer er omtrent 4,5 ganger høyere enn hos den øvrige del av befolkningen. Det er derfor ekstra viktig å sjekke brannsikkerheten hos familiens eldre personer. Kan mormor høre røykvarsleren, eller er det behov for tilpasset varsling? Er farfar i stand til å komme seg ut raskt nok ved en brann ved egen hjelp? Dette er viktige observasjoner som kan utgjøre forskjellen på liv og død ved brann, sier Rygh Pedersen.

– Funnene i undersøkelsen viser hvor viktig det er at tiltakene i NOU 2012:4 Trygg hjemme iverksettes. Automatisk slokking og tilpassede tekniske tiltak er blant forslagene som NOUen peker på som effektive for risikoutsatte grupper. Det er sannsynlig at flere av årets omkomne kunne vært reddet med disse tiltakene, sier Rygh Pedersen.

Utvalgsmedlem, branningeniør og styremedlem i Norsk Brannbefals Landsforbund, Ståle Fjellberg, mener at det viktigste med den nye utredningen er erkjennelsen av at de fleste som omkommer i brann gjør det hjemme i egen bolig eller leilighet, samt at eldre og omsorgstrengende mennesker dominerer dødsstatistikken.
 
Fjellberg mener at alle etater må samarbeide bedre i fremtiden for å sikre eldre og bevegelseshemmede hjemme. Helsesektoren, kommunen og brannvesenet må alle være med på å kartlegge og finne de som har en større risiko for å omkomme ved boligbrann.
 
- Deretter er det viktig med konkrete tiltak som for eksempel mobilt eller stasjonært slukkeanlegg, trygghetsalarm med brannvarsling, komfyrvakt, og andre spesielle tiltak for eksempelvis hørselshemmede, sier han.
 
Han mener at rapporten er viktig fordi den ser litt annerledes på det forebyggende brannsikkerhetsarbeidet, og fordi bredere kartlegging kan hindre brann, skader og at liv går tapt.

Viktig å vite:

  • Godkjente røykvarslere skal være merket NS-EN 14604, DSB 235 eller SNR 235. De skal i tillegg være CE-merket.
  • I dag er det påbudt med minst en røykvarsler som kan høres fra alle soverom, i tillegg til et godkjent brannslokkeapparat eller en brannslange.
  • Mange nye boliger har i tillegg krav om brannvarsling med tilknytning til strømnettet.
  • Generelt ønsker brannvesenet seriekoblede røykvarslere i så mange rom som mulig for å bedre sikkerheten.
  • Det påbudte slukkeutstyret, altså brannslukningsapparat eller brannslange, er ofte tungt og kan være vanskelig å håndtere for eldre og bevegelseshemmede. Slukkespray, brannteppe og lignende kan derfor være nyttig å ha der man oppholder seg mest.
  • Sjekk at røykvarsleren virker med jevne mellomrom, og pass på at lydstyrken er høy nok til at alle rom dekkes.
  • Vær obs på komfyr, det er den vi oftest glemmer.
  • Vær forsiktig med levende lys, tørking av klær på ovn, ikke bruk tennvæske i peisen osv.
  • Gode naboer kan være avgjørende når uhellet er ute, og det er mulig å koble din røykvarsler til nabo for ekstra sikkerhet.
  • Et mobilt slukkeanlegg koster litt, men kan være verdt investeringen.
  • Husk å ha brannøvelse hjemme, eller i alle fall snakke om hva man skal gjøre dersom brann oppstår. Vær klar over hvilke rømningsveier som finnes, sjekk om brannstigen fungerer som den skal og sjekk røykvarslere.  Bli også enige om hvor man skal møtes når man har kommet seg ut.
  • Husk at de fleste som omkommer i brann gjør det hjemme og ikke på jobb. Derfor er det viktig å tenke seg om og orientere seg hjemme.
  • Lær deg nødnumrene: 110 Brann, 112 Politi og 113 Ambulanse.
  • Lær deg at røyk er farlig, den skal unngås. Bedre å bli i rommet, tette åpning og tilkalle hjelp, enn å løpe ut i røykfylt korridor.

Kilde: Brannvesenet og Norsk brannvernforening.