Brannøvelse kan redde liv

Gå til hovedinnhold

Brannøvelse kan redde liv

Når det brenner teller sekundene. Skal du og familien komme dere unna dødelig røyk i boligen en mørk vinternatt, bør dere ha hatt brannøvelse på forhånd. 

ØVELSE: Å prøve å finne ut av hvordan lille Oda på tre år skal komme seg ned brannstigen er en vekker for pappa Dag Erik og mamma Kristin. Kristin holder godt i datteren, som ikke får klatre, men må nøye seg med å kikke på brannstigen fra vinduet.

Hvordan gjør man egentlig en brannøvelse hjemme?

Spørsmålet dukket opp på et redaksjonsmøte, der vi snakket om brann og forebyggende tiltak: Skal man få familiemedlemmene til å krype rundt på gulvet med en våt klut foran ansiktet for å unngå den imaginære farlige røyken?

Hoppe ut av det vinduet som egentlig er litt for høyt oppe på veggen?

Skal man løpe rundt og rope «Brann, brann», bringe latterkrampen frem hos ektefellen, for så å bli stående parkert ved soveromsvinduet og fomle med den der brannstigen?

Blir ikke det for teit, liksom? Tenkte vi i redaksjonen. Og så tenkte vi at folk der ute kanskje tenker litt av det samme.

Derfor ga vi oss selv utfordringen å gjennomføre en brannøvelse hjemme hos redaksjonens journalist og trebarnspappa Dag Erik Kongslie. Det var litt lettere sagt enn gjort. 

Her kan du se Hus & Bolig sin video om brannøvelse >>>>

Brannstige

Det er en solfylt sommerettermiddag i Asker. Med på laget har vi overingeniør Ole-Johan Rygh og branninspektør Geir Svee som skal sørge for at brannøvelsen skal gå riktig for seg. Jubelen står i taket når brannbilen kjører inn gaten. 

– Pappa, der kommer brannbilen! Sondre (6) har gledet seg som til julaften til brannbilen skulle komme, og er borte på et blunk for å se på, ta på og føle atmosfæren av den store, røde bilen. Oda (3) tusler etter, noe mindre målrettet enn storebror. I vognen ute på plenen sover Even (fire uker.) Mamma Kristin og pappa Dag Erik kommer også ut, mens Ole-Johan Rygh kikker på rekkehuset de bor i. 

– Ja, hva tror du, spør Dag Erik. Rekkehuset er på fire etasjer, og alle soverommene er i tredje. 

– Jo, her er det høyt, men jeg ser dere har brannstige, og det er da i hvert fall bra, kommenterer Ole-Johan. 

– Ja, sånn sett er vi jo «flinkere» enn naboene, smiler Dag Erik, og peker bort på resten av rekka, der folk kanskje ikke har tenkt så nøye over hvordan de skal komme seg ut fra tredje etasje dersom det begynner å brenne.

– Men jeg har aldri prøvd den. Jeg har faktisk aldri slått den ut en gang, fortsetter Dag Erik. 

Har du brannstige? Gjør deg kjent med hvordan du slår den ut. 

Bæremeis i garasjen

Problemet er bare det at i denne husstanden det ikke alle som ville klare å klatre i stigen.  
– En av de første tingene som slår meg når jeg ser boligen her, er likevel spørsmålet om hvordan dere skulle fått ut alle barna i en nødsituasjon. Brannstige er vel og bra, og eldstemann kan nok klare å klatre ned selv, men hvordan har dere tenkt å få ned de to minste? Har dere for eksempel bæremeis, spør Ole-Johan. 

– Ja, det har vi, svarer Kristin. 

– Som står klar ved brannstigen? 

– Eh, nei. Den står i garasjen akkurat nå, smiler Kristin, som innser at det hjelper lite med en bæremeis i garasjen når det haster som mest. Dessuten – Even er for liten for bæremeis. Hun forteller at de har snakket om å kjøpe en brannsele for frakt av minstemann, men det har foreløpig blitt med tanken. 

En mulighet er rett og slett å legge ham i en bag for å bære ham ned, i hvert fall som en løsning frem til dere eventuelt får kjøpt sele, foreslår Ole-Johan Rygh. Setter familien en bag og en bæremeis i klesskapet på hovedsoverommet er de altså langt bedre rustet enn i dag for evakuering. 

Hvilke hjelpemidler trengs for å få alle ned brannstigen? Ha disse lett tilgjengelig. 

Røykvarslere og slukkeutstyr

Det skal litt overtaling til, men snart klarer barna å løsrive seg fra brannbilen, og alle går inn for å sette i gang med øvelsen. I første og andre etasje sjekker vi utgangsmulighetene – begge steder er det greit å komme seg ut, gjennom henholdsvis inngangsdøren og en terrassedør som fører til hagen på baksiden.

Brannmennene titter opp i taket, og familien får pluss i boka for seriekoblede røykvarslere. 

– Mange holder seg til minimumskravet, som sier at boligen skal ha minst én røykvarsler som høres inne på alle soverom selv om dørene er lukket. Men vi anbefaler folk å være rause med varslerne. Og seriekoblede varianter, som betyr at når én piper, piper alle, er absolutt den beste varianten, sier Geir Svee. 

– Ja, og at de virker, har kona fått testet under matlagingen noen ganger, ler Dag Erik, før han legger til:  – Vi har også slokkere i alle etasjer; brannslange i inngangsplanet, og skumapparat i de andre etasjene, bortsett fra fjerde, som vi foreløpig ikke bruker. 

Vær raus med røykvarslerne – husk at kravet er et minimumskrav. Bruk gjerne seriekoblede. Ha slokkeutstyr tilgjengelig i alle etasjer.

Så går vi opp i tredje. Utenfor hovedsoverommet er det en nokså smal gang, der et avlastningsbord opptar mye av plassen. 

– Å holde gang og trapp ryddig er et viktig tiltak mange glemmer. Husk at du skal kunne evakuere huset i stummende mørke. Bærer du på minstemann vil du helst slippe å snuble i et lite bord eller i leker i trappen, påpeker Ole-Johan.

Hold gang og trapp ryddig, så du kan bevege det der i mørket uten å snuble. 

Vinduet 

Inne på hovedsoverommet stimler vi sammen ved vinduet der brannstigen er montert utenfor. Skjønt – ikke helt, for tilgangen er i stor grad blokkert av sengen til Even, som er hektet på dobbeltsengen, like under vinduet. 

– Her kan man jo stille spørsmål ved om dette er en fornuftig plassering av sengen, påpeker Ole Johan, som ber Dag Erik vise hvordan han åpner opp vinduet helt. 

– Skal vi se… Dag Erik tar tak i haspene. Hvilke var det nå igjen som skulle trekkes ut for å få åpnet det riktig vei? Var det sånn? Nei, sånn? Sekundene går mens Dag Erik krangler med haspene. 

– Se for deg å gjøre dette i stummende mørke, og mens hjertet dundrer, sier Ole-Johan. 

– Ja, dette trenger jeg kanskje å få litt bedre inn i fingrene, sier Dag Erik, som til slutt får svingt ut vinduet. Brannstigen åpner han raskt, men.. klatre ned der? Henger den godt nok fast? Og risikere barna ned, for en øvelse? …Nei. 

Vi tusler ned igjen. For fotografens skyld sendes Dag Erik og Sondre et stykke opp i brannstigen – nedenfra. Sondre synes det er litt skummelt, og kommer seg raskt ned når fotografen har fått sitt. Heller ikke Dag Erik er helt komfortabel der han henger et stykke opp på husveggen. 

Var dette alt?

Når alle er vel nede fra stiger og ute av huset, samles alle på lekeplassen på framsiden. Dag Erik forteller de to eldste barna at her skal alle stå og vente etter at man har kommet seg ut, hvis huset skulle brenne. 

– Mange glemmer å avtale møteplass for familien. Det er helt sentralt; hvis man ikke har avtalt et sted å møtes, risikerer man at noen går inn for å hente noen som allerede er ute – og liv settes helt unødvendig i fare, påpeker Ole-Johan.

Men hva med brannøvelsen? 

– Det er dette som er brannøvelse i hjemmet, sier Ole-Johan Rygh.

– Jammen, det ble jo liksom bare…? 

– Det handler om bevisstgjøring. Vi har nå vært igjennom en rekke punkter; røykvarslerne, slukkeutstyret, evakueringsmuligheter, møteplass. Familien har blitt bevisst på en rekke ting de ikke hadde tenkt over før. Slik forholdene er her, og med så små barn, er dette en god øvelse. I hvert fall så lenge dere gjennomfører tiltakene vi har snakket om; og så tar en ny gjennomkjøring, når det som mangler i dag er på plass, sier Ole-Johan.

raa@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Miljøgifter i støv

Les mer