Tekst: Elin Enger Mollestad

 


Risikoen for å oppleve en vannskade er nå større enn for brann eller innbrudd. Statistisk sett vil alle boliger utsettes for en vannskade før eller senere, det er bare et spørsmål om tid, sier prosjektleder Lars-Erik Fiskum i Vannskadekontoret.
I tillegg til å forsøke å forhindre at vannskader kan skje, er det en utfordring å oppdage dem så raskt som mulig. Daglig leder hos soppkonsulentfirmaet Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen, mener vi bør ta sansene i bruk og gå gjennom huset på jakt etter uønsket vann.

- Det enkleste er å være på utkikk etter synlige forandringer. Se spesielt etter misfarging i form av brune skjolder eller mugg. Muggskader gir ofte gul, grønn eller sort farge. Se også etter små endringer i konstruksjonene. Det kan være endring av struktur, utbuling, riss og små åpninger i flisefugene, avflasset maling, tapet som løsner, tre som sveller, fliser som detter av, eller at gulvlisten sprekker eller krabber oppover veggen.
Vær særlig obs på stedene hvor huset ikke er tett, som rundt vinduer og dører. Sjekk bak bilder, sofaer og skap som står inntil yttervegger, for bak dem oppstår det gjerne kondensproblemer. Observer også den andre siden av badeveggen nøye. Ofte kan skadene vises før på veggen i rommet som ligger inntil badet, enn på den flislagte badeveggen. Se også etter fargeforandringer og buling i taket under badet, anbefaler Mohn Jenssen.

På grunn av at mange har ventilasjonssystemer på badet, er det sjelden mugglukt merkes der.

- Det skjer oftere at man først lukter jordslag og mugg i rommene som ligger inntil badet, mener han.

Under kjøkkenbenken kan det også være verdt å inspisere.

- Vær spesielt nøye med å se etter lekkasjemerker fra avløpet eller kondensvann fra andre installasjoner, påpeker Mohn Jenssen. Han minner om at insekter som kravler rundt, er et tegn å ta på alvor.

- Hvis insekter eller edderkopper og skrukketroll trives, er luftfuktigheten høy. Sølvkre indikerer ofte en begynnende råteskade. Muggbiller og støvlus er så små at de kan være vanskelige å se med det blotte øyet, men de lever av muggsopp, forteller Mohn Jenssen.


Kroppslige plager
 

- Vi kan også bruke følesansen til å oppdage fuktskader, for et materiale kjennes ofte kaldere ut når det er fuktig, forteller han. Men beboere i fuktskadde hus får ofte merke fuktskader mer direkte på kroppen. Det er fordi fukten bidrar til nedbryting og avgassing fra mange materialer, i tillegg til at den kan gi vekst av hussopp, mikroorganismer og muggsopper og økt formering av midd.

- Plager som astma og allergi er kjente følger av dette. Men er du trøtt, uopplagt eller mer forkjølet enn vanlig, kan mistanken ofte rettes mot dårlig inneklima som en følge av fuktskader, advarer Mohn Jenssen.
Har du funnet fargeforandringer eller andre elementer du ønsker å få vite hva er, finnes det hjemmetester hvor du tar et avtrykk med en tape og sender det inn til analyse. Mycoteam kan avgjøre om det skyldes en fuktskade, eller har en ufarlig årsak, reklamerer Mohn Jenssen. Fargeforandringen trenger ikke skyldes en fuktskade, men kan også være støv, maling- og limrester eller svetting fra kvister.


Uforutsigbart

 

Mycoteam mener de kan forutse fuktskader som oppstår over tid som følge av feil i konstruksjonen. Men vannskader som oppstår plutselig, er det vanskelig å oppdage på forhånd. Prosjektleder hos Vannskadekontoret hos Byggforsk, Lars-Erik Fiskum, mener det er umulig, uansett hvor mye man har satt sanseapparatet i beredskap.
 

-  Det hjelper lite å se over rørene på utsiden, for skaden starter på innsiden. Når vi tar rørprøver kan et rør se flott ut på et sted selv om det er skadet en meter lenger borte. Derfor er det dessverre lite å gjøre før skaden har skjedd, mener Fiskum.
Han anbefaler derfor å gjøre det til en vane å stenge hovedstoppekranen før man reiser på helgetur eller ferie. I tillegg mener Fiskum det er lurt å installere lekkasjevarslingsutstyr. De finnes i alle klasser, fra de enkleste sensorene til et par hundrelapper, til utstyr i titusenkronersklassen. Noen føler på trykket i nettet, andre overvåker rørene. Hvis vann kommer på avveie, stenges tilførselen.

- Ikke noe av dette utstyret kan forhindre skaden fra å skje, men hindrer i hvert fall vannet fra å strømme ut, og begrenser dermed skadeomfanget, forklarer Fiskum.

 


Gode råd for å unngå fukt- og vannskader i kjelleren:

  • Vannførende maskiner i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg.
  • Ikke la vaskemaskinen gå når du ikke er til stede eller sover.
  • Vaskemaskin bør være tilkoplet fast avløp.
  • Konferer alltid med fagmann før arbeid settes i gang i våtrom. Bruk fagfolk til å utføre vanninstallasjoner. Be om at arbeid i våtrom utføres etter Byggebransjens Våtromsnorm.
  • Unngå kald trekk rundt vannrørene. Rom med vannførende rør må alltid ha varmegrader.
  • Sørg for å rense vannlåser og sluk minst to ganger i året.
  • Skift ut vannslanger som er eldre enn ti år. Vær oppmerksom på at avløpsslangene også kan ha lekkasjer.
  • Sørg for at alle i huset vet hvor hovedstoppekranen er, og hvordan den brukes. Steng kranen ved fravær.
  • Sørg for tilstrekkelig ventilasjon.
  • Skift sluk og rør ved modernisering.

 

Kommer du hjem til en vannskade, bør du straks gjøre følgende:

  • Steng hovedstoppekranen i boligen hvis det fortsatt strømmer ut vann.
  • Ring nærmeste brannstasjon. I de store byene har de en spesialenhet som rykker ut ved vannskader. Eventuelt kan du ringe forsikringsselskapet eller rørlegger direkte.
  • Flytt unna viktige papirer, teknisk utstyr som ikke tåler vann, bilder, bøker osv.
  • Start arbeidet med å få bort vannet umiddelbart.


Hva gjør forsikringsselskapet?

Etter at skaden er meldt forsikringsselskapet, vil du motta skadeskjema som du
fyller ut og returnerer. Forsikringsselskapets skadebehandler styrer oppryddingen og
erstatningsoppgjøret, engasjerer en takstmann som besiktiger skaden, skriver
skaderapport og engasjerer et skadebegrensningsfirma som setter i gang
tørking, alternativt utskifting av materialer.
Vær oppmerksom på at forsikringsselskapene i utgangspunktet kun dekker vannskader som oppstår ved plutselig utstrømming av vann. Det betyr at en skade som oppstår på grunn av små drypp over tid, ikke nødvendigvis dekkes av forsikringen.


Fakta om fukt:

  • I Norge har vi årlige vann- og fuktskader for nærmere 3 milliarder kroner.
  • Byggforskriftene (§8-37, 1997):
    "Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer" --- "Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing".
  • Helsetilsynets retningslinjer:
    "Patogene mikroorganismer bør ikke forekomme. Nivået av andre bør være så lavt som mulig"