Julegavene kan være en sikkerhetsrisiko

Gå til hovedinnhold

Julegavene kan være en sikkerhetsrisiko

Uskyldige julepresanger kan utsette hjem og arbeidsplass for sikkerhetsrisiko. Sett deg inn i produktene før du tar dem i bruk.

Fikk du elektroniske gaver med ned nettilgang under juletreet bør du tenke sikkerhet når du tar det i bruk. Rådet fra ekspertene er å ta produktene i bruk med varsomhet og sørge for å sette seg inn i sikkerhetsinstruksjonene.

– Blant alle gavene kan det være sikkerhetshull hackere kan bruke for å komme seg inn på hjemmenettverket ditt. Og husk dessuten på at mange er interessert i å samle i inn data om deg. Digitale julegaver er hyggelig, men vær våken og litt kritisk også, påpeker Peter Granlund, cyberriskingeniør og ekspert på datasikkerhet i forsikringsselskapet If.

I sommer gjennomførte Datatilsynet en undersøkelse om kunnskap og holdninger til personvern på sosiale medier og apper hos ungdommer mellom 15 og 18 år. Resultatet viser at de unge er opptatt av sporing og lagring av personlig informasjon. Ifølge undersøkelsen unnlot imidlertid seks av ti å lese personvernerklæringen før de tok i bruk nye sosiale medier. Den viktigste årsaken er at det tar for lang tid.

Utnytter tingene dine

Granlund forteller at det ikke nødvendigvis er direkte tilgang til deg og tingene dine som er hackernes hovedmål. Mange kan for eksempel kun ønske å utnytte datakraften du har liggende hjemme.

– Disse kan brukes til ulike saker, som for eksempel å bruke prosessorkapasitet til å mine ut kryptovaluta eller å låse datamaskinen din med løsepengevirus. Hvis en hacker har overtatt en enhet bak brannmuren din, kan den brukes til å angripe andre enheter bak muren, inkludert deg og alle dine nettkontoer, sier han.

Alle tingene du har i huset som er koblet til nett kan være en potensiell inngang til andre enheter i huset.

– De færreste er klar over at noe så enkelt som et digitalt og oppkoblet overvåkningskamera kan utgjøre en mulig sikkerhetsrisiko hackere kan bruke for å få tilgang på både jobb-PC og hjemmedatamaskiner. Derfor er det viktig å vite noe om trusselen og hvordan du kan beskytte deg, sier han.

Tidligere har Hus & Bolig skrevet om Mangus Ognedal som bor i det som i 2016 ble kåret til Norges smarteste hjem av Teknisk Ukeblad. Hjemmet har han oppgradert kontinuerlig.

- Jeg har troen på at dette er fremtiden, og ønsker ikke å være en som er livredd for at min informasjon skal komme på avveie. De eneste grensene jeg vet om er hvor interessant mitt liv er for andre. Livet mitt i det daglige er ikke interessant nok til at noen skal bruke store ressurser på å hacke huset mitt, sier Ognedal.

Dette advarer allikevel cyberriskoeksperten fra If. Han er redd "The internet of things" (les mer om dette nederst i artikkelen) kan bli ubehagelig dersom det blir for lett å overta kontrollen over tingene dine.

– Alt som er koblet til internett er en potensiell bakdør inn i hjemmeelektronikk. En kosebamse for barn med kamera, høyttaler og mikrofon som kan kobles til nettet? Er det smart å la de minste leke med en slik? Jeg synes det er guffent å tenke på hvem som kan bryte seg inn og utnytte risikoen slike leker innebærer, sier Granlund.

Dette er et godt passord

Sikkerhetseksperten i If anbefaler alle som får julegaver med elektronikk i seg til å sette seg inn i hvordan sikkerheten blir tatt vare på.

– Det er fristende å ta i bruk julegavene med en gang, for de er jo gjerne veldig spennende, men ta deg tid til å gjøre alt riktig først. Bruk sikre og unike passord, sett opp sikkerhetsinnstillingene grundig og vær litt kritisk til hva du gir fra deg av data, oppfordrer Granlund.

Cyberriskingeniørens beste tips for å lage og huske sikre passord, er å kombinere minst fire vanlige ord som det er lett å tenke på som et snodig bilde i hodet.

– «HundBallKattMobil» er det lett å lage et fantasifullt bilde av, sier han.

Hva er tingenes internett?

«Tingenes internett» betyr at gjenstander som termostaten, joggeskoene og bilen blir smarte. De får sensorer og nettilkobling, og kan automatisk samle, tolke og dele informasjon om når du står opp, hvor effektivt du trener, og hvor aggressivt du kjører bil.

Kilde: Teknologirådet