Tekst: Rikke Åserud  
Foto: Nina Granlund Sæther

Vinteren står for døren i hele landet. Men kanskje særlig på Røros, der keramiker Robin Schellenberg bor med samboer og fire barn, bare et steinkast fra kirken der Benjamin Sigismund og Gunhild ifølge Falkeberget hadde sine stjålne møter.

Få steder i landet blir like gjennom-marg-og-bein-kalde som Bergstaden. Å holde kong vinter utendørs, der han hører hjemme, er ikke alltid så lett. Det har Schellenberg fått erfare, etter at familien kjøpte den sjarmerende, gamle treboligen og de tilhørende uthusene i 2007.

– Særlig vinteren 2010 var hard. Da kom kulda så tidlig; vi hadde minus tjue før snøen falt. Den isolerer jo noe, sier Schellenberg, som ofte går ut og skuffer snø opp langs husveggene vinterstid. For det er ikke akkurat passivhusstandard på veggene.

– I hovedhuset finnes det ikke isolasjon. Veggene består av panel på begge sider, vindpapp, laft og fuktpapp. Vi har også isolasjonsproblemer i både tak og gulv, forteller Schellenberg.

Det er ingen tvil om at etterisolering er miljø- og energitiltak som virkelig hadde monnet. Men lommeboken setter begrensninger for familien på seks, som gjerne ville redusert sitt skyhøye strømforbruk dersom norske myndigheter gjennom Enova hadde hatt mer enn gode råd å bidra med. Det har de foreløpig ikke.

 

Noen kilometer unna

Hadde Schellenberg bodd i Oslo, kunne han, takket være byens Klima- og energifond, fått tilbake én krone per sparte kilowattime, opp til halvparten av investeringsavgiften, dersom han fikk etterisolert boligen. Men i Røros er det Enovas faste støtteordning som gjelder. Siden den er innrettet mot å skape et marked for ny teknologi og introdusere hittil uvanlige løsninger, gir den ingenting for etterisolering, annet enn noen gode råd over telefonen til de som ringer.

Over grensen er ting imidlertid nokså annerledes. Takket være svenskens såkalte ROT-avdrag kan huseiere der få inntil 50 000 kroner hvert år i skattelette for håndverkertjenester. Et ektepar kan få til sammen 100 000 kroner. Legger man en oppussingsjobb over et årsskille, kan altså et ektepar eller samboerpar få inntil 200 000 svenske kroner fra staten.

 

Bergvarme på ønskelisten

I Norge er 10 000 kroner maksimalt støttebeløp fra norske myndigheter til huseiere som investerer i enøktiltak. Pengene utbetales kun til spesifikke investeringer i ny teknologi, som for eksempel bergvarmepumpe.

– Det høres fint ut for de som har penger. Tanken om støtte er god, sier Schellenberg, som innrømmer at han ikke kjente til at en slik støtte i det hele tatt fantes. 

– Men for min del blir ikke det avgjørende. Med fire unger, et keramikkverksted som ikke gir all verdens overskudd og min samboers nystartede barnebutikk går det rundt, men det er helt urealistisk at vi skal få råd til en bergvarmepumpe uansett, sier Schellenberg.

Foreløpig løser familien kuldeproblemene ved hjelp av sprengfyring i vedovnen, og en luft-til-luftvarmepumpe som ikke har all verdens å bidra med når gradestokken kryper ned under tjue kalde. Ja, – og så med ull, da.

– Ja, vi går mye med ull inne. Samboeren har gjerne doble sokker og gensere, smiler Schellenberg. Som ull, ved og varmepumpe til tross har et årlig strømforbruk på rundt 45 000 kilowattimer.

 

Kostnader

Både ved installasjon av bergvarmepumpe og ved etterisolering er det primært arbeidskostnadene som sender utgiftene i været; ikke materialkostnadene. Hadde vi i Norge hatt en skatteordning lignende den i Sverige, rettet mot enøktiltak, ville mange huseiere kunne gjøre enøkinvesteringer som virkelig monnet, mener paraplyorganisasjonen Norsk Teknologi.

– Tiltaket ville generere samfunnsøkonomisk nytte som langt overstiger forventede reduserte avgiftsinntekter, mener leder i Norsk Teknologis næringspolitiske seksjon, Tore Strandskog. Han påpeker at ordningen vil kunne generere økte momsinntekter, arbeidsgiveravgift og lønnsskatt.

– Løsningen vil også være god næringspolitikk, da den vil virke drivende for utvikling av ny teknologi og bedre energiløsninger, sier Strandskog.

 

Merkelig

Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, mener norske politikere har sett seg blinde på ”sexy” tekniske løsninger, og dermed glemmer de mer trauste tiltakene som går på opprustning av vegger, tak og vinduer.

– Den billigste og mest miljøvennlige energien er den du ikke bruker. Etterisolering krever lite tekniske løsninger, og har et nærmest evigvarende perspektiv. Gjør du noe med den bygningsmessige konstruksjonen, blir jo det stående – så å si alle andre installasjoner krever vedlikehold og utskiftninger, sier Andersen. Han synes det er rart at myndighetene ikke har noen form for økonomisk støtte å bidra med til boligeiere som ønsker å etterisolere boligen.

– Jeg er forundret over at man ikke støtter det enøktiltaket som er aller viktigst og gir mest effekt. Bygninger står for ca. 40 prosent av energibruken vår i Norge. Nye bygninger er energieffektive, men de som er bygd helt frem til 1990-tallet er mye dårligere, og de vil jo fortsatt stå der om femti år. Det er de som er utfordringen. Så lenge myndighetene ved Enova ikke gjør noe for å stimulere markedet på dette området, når de heller ikke sine egne klimamål, sier Andersen.

 

Ambisiøse mål

For det er ikke tvil om at noe må gjøres – raskt. Det såkalte Arnstadutvalget, et utvalg som leverte rapporten ”Energieffektivisering av bygg” til kommunal- og regionalministeren i august 2011, satte som mål å redusere totalt energiforbruk til drift av bygg med 10 TWh i året innen 2020. Utvalget skisserte videre at vi trenger en gradvis ytterligere innstramming til vi oppnår en besparelse på 40 TWh i året innen 2040, det vil si en halvering av dagens årlige energibruk i bygg. Ett av virkemidlene utvalget påpeker som nødvendige for å nå målet, er mer økonomisk støtte. Hvilken form støtten skal ha, er det imidlertid uenighet om.

Høyre fremmet forslag om skattelette for folk som vil gjøre enøk-tiltak i boligen i februar 2010, men ble den gangen nedstemt i Stortinget. Idéen lever likevel videre i beste velgående, forteller stortingsrepresentant for Høyre i energi- og miljøkomiteen, Nikolay Astrup

– Uten at vi har gått i detalj, har vi tenkt oss en ordning der man, inntil et visst beløp, kan trekke utgiftene til enøktiltak fra på skatten. Vi tror det ville sette fart i arbeidet med enøktiltak i norske husholdninger. Dessuten ville det hatt den positive bieffekten å redusere svart arbeid, sier Astrup. Han karakteriserer en slik ordning som effektiv, ubyråkratisk og enkel å administrere, men legger til at Oslos ordning også kunne brukes som modell for en landsomfattende støtteordning.

 - Det viktigste er ikke hvilken modell som legges til grunn, men at huseiere får råd til å investere i ny energi og enkle tiltak som etterisolering, utskiftning av vinduer og lignende som kan redusere energibehovet, sier Astrup. Politikeren er ikke mild i sin dom over Enovas nåværende støtteordning til husholdningene.

– Den er pinlig. Det er ikke noe annet ord. Det kunne like gjerne vært ingenting, sier Astrup.             

 

Ser på muligheten 

Finansminister Sigbjørn Johnsen har tidligere vendt tommelen ned for et ROT-fradrag lignende det i Sverige; kostnadene ville bli for store, mente han. Men det gjaldt et generelt fradrag for alle håndverkertjenester. Regjeringen har ikke regnet på dette i et enøk-perspektiv. Det har imidlertid kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete nå lovet at hun skal gjøre, til tross for at både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har signalisert at de heller vil styrke dagens støtteordninger enn å gå inn for skattefradrag.  

– Dette kommer vi tilbake til i Stortingsmeldingen om bygningspolitikken som kommer i mars neste år, lød meldingen fra Senterpartiet under valgkampen.

Noe kan altså være i ferd med å skje. Men fort går det ikke. Robin Schellenberg må nok også denne vinteren ut og skuffe snø opp langs veggene.