- Det er mulig å installere en automatisk innmater til pelletskamin fra ekstern silo. Det står på ønskelisten min i år, sier Inger Marie Hattrem og fyller opp kaminen med pellets på gamlemåten – for hånd. Hattrem har vært en ivrig pelletstilhenger i årevis. Derfor investerte hun og ektemannen Bjørn Martens Meyer i en pelletskamin i september 2005, da den nye eneboligen deres på Frogner i Akershus sto ferdig.

- Vi vurderte andre former for punktvarme, men vi kom frem til at pelletskamin var det beste alternativet for oss. Spesielt fordi det er miljøvennlig og enklere i drift enn mye annet. Dessuten har vi åpen flamme i kaminen. Det er besnærende at løsningen er gunstig prismessig, miljømessig og at det samtidig gir følelsen av en vedovn, sier Hattrem. Men hun tenker at pelletskjel med oppvarming og varmtvann på samme system og kanskje også gulvvarme burde vært installert samtidig.

 

Lønnsomt med punktvarme i nybygg

 

Seniorforsker Roald Sand fra Trøndelag Forskning og Utvikling mener pelletskamin generelt er mer lønnsomt enn pelletskjel med vannbåren varme i nye eneboliger.

- Med dagens regelverk har nye boliger et relativt lavt oppvarmingsbehov per kvadratmeter. Selv store eneboliger med 250 kvadratmeter boligareal vil derfor ikke få økonomisk lønnsomhet ved å investere i infrastruktur for vannbåren varme og egen varmesentral, sier Sand. Han mener det samme er tilfelle i eksisterende boliger der det ikke er lagt opp til vannbåren varme fra før. Når det er sagt er det ikke nødvendigvis pelletskaminer som er den billigste formen for punktvarme.

- Husholdninger med oppvarmingsbehov på 12 000 kWh per år, som er vanlig for en enebolig fra 90-tallet, får normalt best økonomisk resultat med luft til luft-varmepumpe. En del husholdninger ønsker ikke slike varmepumper av ulike grunner, blant annet fordi de tar plass på veggen og gir relativt liten effekt når behovet er størst, sier Sand.

Denne gruppen vil få lavere investerings- og driftskostnader av å fyre med ved enn med pellets, forutsatt at veden er tørr og ikke dyrere enn markedspris per favn.

- Men vedfyring har ikke temperaturstyring og automatisering. Det får mange til å velge pellets. Når det gjelder pellets versus elektrisitet, viser vår forskning at oppvarmingsbehovet må være betydelig større enn 12 000 kWh per år for at pellets skal bli en lønnsom oppvarmingsløsning, sier Sand.

 

Kommer i ulike kvanta

 

Sands regnestykke handler kun om økonomi. Han ser bort fra noe som veier tungt hos mange som velger pellets fremfor andre oppvarmingsalternativer – nemlig miljø. Fyring med pellets gir såkalt CO2-nøytral energi. Det vil si at CO2-utslippet som følger av fyringen tilsvarer det utslippet som ville oppstått dersom plantene råtnet ute i naturen. For Inger Marie Hattrem var dette aspektet viktig.

- I det forrige huset vårt var det oljefyr og radiatorer. Det var uaktuelt da vi kunne velge selv. Men huset har stort volum og er relativt krevende fyringsmessig. Derfor har vi også varmekabler på badet og elektrisk punktvarme i barnas rom. Det står også en vedovn i kjelleren – en forsikring i tilfelle strømmen går, sier Hattrem.

I følge Norsk Standard skal energiinnholdet i trepellets være på minst 4,7 kWh/kg. Normalt er norske pellets produsert av gran eller furu, som har noe lavere brennverdi enn bjørk. Dersom denne pelletsen blir brent i en kamin med virkningsgrad på 85 prosent, blir effektivt energiinnhold 4,0 kWh pr. kg. Med en pelletspris på for eksempel 3,00 kr pr. kg svarer det til en brenselpris på 75 øre/kWh. (Kilde: Wikipedia)

Pellets leveres i 12 – 16 kg småsekker, storsekker på mellom 700 og 1 000 kg og som bulk. Prisen inklusive moms ligger i 2010 på mellom 3,10 og3,50 kr/kg i småsekk, 2,90 kr/kg i storsekk og 2 700 kr/tonn i bulk. Pellets levert i bulk betyr at den fraktes i løs vekt i en tankbil og ”blåses” inn i en silo i eller utenfor huset. De som kjøper i bulk er ofte større mottakere med kjel, sjeldnere huseiere som fyrer med pelletskamin.

- Vi kjøper to års forbruk av gangen – det er ulønnsomt å kjøpe pellets tre ganger per sesong, for det er frakten som koster. Men det er klart det stiller krav til oppbevaring. Det er viktig å ta plasshensyn med i beregningen når man velger pellets, påpeker Hattrem. I starten lagret familien småsekkene med pellets på toppen av garasjen. Etter hvert syntes de det ble slitsomt med mange turer opp på garasjen i all slags vær, og lagrer nå pelletsen i en bod i som ligger i forlengelsen av huset.

Vurderer pelletssilo

 

Hattrem mener alvor når hun sier at hun drømmer om å slippe å bære og mate pellets. Målet er å bygge en pelletssilo utenfor husveggen.

Oppvarming basert på pellets som leveres i bulk er ganske riktig et svært lønnsomt alternativ, mener Roald Sand fra Trøndelag Forskning og Utvikling.

- Prisforskjellen på småsekk hos detaljist og kjøp av større kvanta enten hos detaljist eller produsent er betydelig.  Hadde man for eksempel hatt et system hvor husholdninger går sammen og kjøper pellets i bulk, kunne effektiv varmepris med pellets vært 20-25 øre lavere og pellets hadde da trolig vært det mest lønnsomme oppvarmingsalternativet – med unntak av ved til selvkostpris. Med en slik pris kunne pellets hatt samme omfang som luft til luft-varmepumper, sier Sand.

En silo krever imidlertid et visst armslag. KL Miljøvarme mener at en enebolig med et energibehov på 20 000 kWh i året trenger 4,6 tonn pellets til et års forbruk. Det innebærer et volum på ca. 6,6 kubikkmeter, og med det de kaller en ”normal takhøyde” trenger du en gulvflate på 1,5 – 2  kvadratmeter for å romme en silo.

For de som ikke har plass til en silo er det som regel en bod eller garasje som gjelder for oppbevaring av pellets.

- Da er plassbehovet mindre enn for ved. Har man plass til en favn ved har man også plass til en storsekk med pellets eller tilsvarende i småsekk, sier Sand.

 

Automatisert

 

I tillegg til mindre bæring og mer lommepenger er det ytterligere en fristelse knyttet til en silo – muligheten for automatisk innmatingsfunksjon. Inger Marie Hattrem har sans for automatikk, og kaminen på Frogner har allerede en god del finesser.

- Vi har en styringsenhet i kjøkkenet som regulerer og forhåndsprogrammerer temperaturen. Kaminen er for eksempel alltid stilt inn på nattsenkning. I tillegg skrur den seg automatisk på en halvtime før vi står opp om morgenen i ukedagene. Så skrur den seg av igjen litt etter at vi går, og når barna kommer hjem fra skolen er den i gang igjen. Det er en stor fordel i forhold til vedfyring, sier Hattrem.

Bare to andre i byggefeltet hennes har pelletsovn. Kanskje er det utstyrsprisen som skremmer dem fra å skifte ut vedkubbene – Hatttrem ga 35 000 kroner for sin kamin. Hadde hun ventet et år, kunne hun søkt Enova om tilskudd på 4 000 kroner.

- Sånt skjer, og det er det ikke vits i å bruke krefter på å ergre seg over noe slikt. Det vesentlige er at vi har nytt kaminen fra dag én. Og jeg snakker bestandig varmt om pellets til venner og kjente, konstaterer Inger Marie Hattrem.

 

 

Støtte å få

Enova gir støtte med inntil 4 000 kroner ved kjøp av pelletskamin. For å få støtte må kaminen ha en virkningsgrad på minst 80 prosent og et styringssystem med mulighet for ukeprogram. Kaminen skal også ha nominell effekt og tankstørrelse for pellets som gjør at den kan operere i minimum 24 timer ved normalt bruksmønster. Fullstendige kriterier finner du på www.enova.no

Oslo kommune gir 5 000 kroner i støtte pr. kamin i boliger med fire boenheter eller mindre. Her er kravet at ovnen må ha termostatstyring. Mer informasjon finner du på www.enoketaten.oslo.kommune.no

 

Fakta om pellets

• Pellets er et naturprodukt som er laget av treflis som er presset sammen under trykk.
• Forbrenningen ses på som miljøvennlig, da CO2-utslippene ved pelletsfyring tilsvarer den som dannes når plantene råtner i naturen.
• En typisk pellet er seks – åtte millimeter i diameter, og kommer i ulike kvaliteter. Noen er grovere, dyrere og brenner lenger, mens andre er finere, billigere og brenner opp fortere.
• Pellets som leveres i bulk er rimeligere enn pellets i små sekker.
• Oppvarmingsbehovet må være betydelig større enn 12 000 kWh per år for at pellets skal bli en lønnsom oppvarmingsløsning.

 

 

Priseksempel ved levering til privatkunder

 

1 tonn pellets 6mm småsekk    kr 3 400

1 tonn pellets 6mm bulk           kr 2 525

 Transport kommer i tillegg

Priser pelletskamin:      Fra kr 16 000 til kr 35 000

Priser pelletskjel:          Fra kr 120 000 til kr 160 000