Het strid i varm bygård

Gå til hovedinnhold

Het strid i varm bygård

Hva gjør du når den gamle radiatoren kun tillater lik varme i hele bygården og alle beboere har forskjellige ønsker om hva som er rett temperatur?

I en gammel bygård i President Harbitz gate på Oslos vestkant sliter beboerne tungt med å bli enige om hva som er riktig innetemperatur. Oppvarmingen skjer via et gammelt radiatoranlegg med små muligheter for å stille varmen. Det har dannet seg to steile fronter hvor noen vil ha det varmt og andre vil ha det kjøligere.

Styrelder i borettslaget, Hege Haug har en stri tørn med å få beboerne til å bli enige.

- Vi forstår at folk har delte meninger, men det er viktig å prøve å møte alle på best mulig måte. Vi har gamle radiatorer som vi regulerer i kjeller ved temperatur. Disse kan skrus av og på i de enkelte leilighetene. For noen kan radiatorene bli veldig varme etter hvert. Inntil nå har vi oppfordret til at man skrur av og på radiatorene etter hvert som man trenger som en måte å regulere varmen. Eventuelt kan man også lufte. Slik har vi gjort det i alle år, forteller Haug som selv trives med varm leilighet.

I enkelte av leilighetene er temperaturene målt til 27 grader. En av beboerne reagerer på at man må skru ovnene av og på for å kunne oppholde seg i leilighetene.

- Jeg synes det er ille at vi må gå fyringsvakt for ikke å ha leiligheter som koker. Hadde temperaturen vært skrudd lavere ville ikke leilighetene blitt så varme som de blir. I stedet må vi sørge for å balansere varmen ved å skru av og på ovnene, og så lufte. I min hverdag har ikke jeg tid til dette, forteller beboer Julie Gumbs.

Tjue er bra for hue

De høye innetemperaturene får Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til å reagere.

- Høy innetemperatur gjør oss mer følsom for forurensninger i luften. Dette skyldes økt konsentrasjon av svevestøv og avgassinger fra innredning. Høy temperatur bidrar til å tørke ut tårevæsken i øynene, noe som kan gi smerter og betennelser i øynene. Mennesker som bruker linser på øynene vil være spesielt sårbare for høye temperaturer inne i boligen. Høy innetemperatur vil i tillegg medføre økt avgassing fra materialer som maling, møbler, tekstiler og lignende, sier rådgiver Kai Gustavsen i NAAF.

For høye temperaturer kan også gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, trøtthet og hodepine.

- Derfor har vi en regel om at innetemperatur bør ligge mellom 18-22 grader, eller vår tommelfingelregel som sier at «tjue er bra for hue», sier Gustavsen.

For høye temperaturer i boligen, kontorlandskap, skoler og barnehager kan gi helseplager som nedsatt konsentrasjon, trøtthet og hodepine. Temperatur er den enkeltfaktoren som synes å ha størst effekt på hvordan brukere av et bygg opplever inneklimaet. Anbefalt romtemperatur er 20 til 22 grader. Romtemperaturen bør holdes under 22 grader, spesielt i perioder med oppvarmingsbehov, altså vinterhalvåret.

Ingen boligregler

- Det finnes ingen regler for hva som er akseptabel innetemperatur i en vanlig bolig. Normalt kan de fleste boliger regulere sine egne temperaturer. Forekommer det tilfeller der dette ikke er mulig må man enes om hva som er det rette, sier advokat Thore Eithun Helland i Huseiernes Landsforbund.

- For visse institusjoner som skoler og universitet er det regler for innetemperatur, men ikke for eierseksjonssameie. I den tekniske forskriften til plan- og bygningsloven er det visse krav til selve varmeanlegget (se rammesak), sier han.

Det er styret i sameiet som drifter eiendommen. Det vil si at det er styret i det daglige som avgjør hva som skal være felles innetemperatur. Men et vanlig flertall i sameiermøtet kan overstyre styret og fastsette hva temperaturen skal være.

- To tredjedeler av sameiermøtet kan endre vedtektene slik at det i vedtektene er fastsatt hva som skal være felles innetemperatur. På den andre siden vil mindretallsvernet i eierseksjonsloven § 32 sette grenser for hvor langt opp eller ned styret eller sameiermøtet kan gå. Akkurat hvor den grensen går, er det vel ikke så lett å vite, men vanlig innetemperatur skal normalt være som nevnt mellom 18 og 22 grader. S�� langt i begge retninger kan trolig ikke styret eller sameiermøtet gå. Det er derfor mulig å få forliksrådet eller tingretten til å fastsette kva som skal være felles temperatur om det viser seg at den er urimelig høy eller urimelig lav. Her må det gjøres en konkret vurdering.

Styret i President Harbitz gate har allerede tatt grep og ønsker å rette på problemene med radiatoren.

- Vi ønsker mest mulig fornøyde beboere og vi prøver så langt det er mulig å etterkomme alles behov. Vi har sett at dette er noe vi fysisk kan gjøre noe med. Det vi nå har gjort er å hente inn priser på hva det vil koste å få termostat på alle ovnene. Da går vi ut i fra at alle beboere vil bli fornøyde, sier styreleder Haug.

Tips og råd

• Anbefalt inne temperatur: 20–22 ºC i fyringssesongen
• Tilpass påkledningen til aktivitetsnivå og temperatur
• Velg gode oppvarmingsløsninger (f .eks. vannbåren gulvvarme, elektriske varmekabler, lukkede panelovner)

§ 15-1. Generelle krav til varme- og kuldeinstallasjon

(1) Varme- og kuldeinstallasjon skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen gir de ytelser som er forutsatt og krav til sikkerhet, energibruk og innemiljø blir ivaretatt. Installasjonen skal ikke bidra til fare for brann og eksplosjon. Varmebelastning på bygningsdeler skal ikke medføre fare for brann eller svekke bygningsdelers egenskaper. Installasjon skal være sikret mot lekkasje.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Varme- og kuldeinstallasjon skal ha mulighet for regulering og skal tilpasses energieffektiv drift.
b) Det skal være sikker og tilrettelagt atkomst for enkel og effektiv rengjøring og vedlikehold av installasjon, herunder sikker feiing.
c) Ved normale driftsforhold skal det oppnås god forbrenning. Installasjon skal ha nødvendig tilførsel av forbrenningsluft. Den skal være tilknyttet røykkanal med mindre det er dokumentert at slik tilknytning ikke er nødvendig. Installasjon skal ha akseptabel røykgasstemperatur.
d) Varmeinstallasjon skal stilles opp på underlag som tåler forventet belastning.
e) Ildsted skal ikke oppstilles i rom hvor det kan forekomme brennbar gass eller støvpartikler som kan føre til støveksplosjon, uten at ildstedet er beregnet for dette. Varmeinstallasjon basert på forbrenning skal stilles opp i fyrrom, med mindre den er beregnet for oppstilling i annet rom.
f) Der varmeinstallasjon er dokumentert for bruk uten røykkanal skal rommet ha tilstrekkelig ventilasjon.

§ 15-2. Sentralvarmeinstallasjon

(1) Sentralvarmeinstallasjon skal være tett ved maksimalt forekommende trykk og ha nødvendig sikring mot for høyt trykk og for høy temperatur. Den skal ha tilfredsstillende seksjonering og mulighet for avstengning og skal utføres slik at det oppnås sikkerhet mot personskade på grunn av for høy overflatetemperatur.

(2) Følgende skal minst være oppfylt:

a) Tilknytning til vannforsyningsanlegg skal utføres slik at det ikke skjer tilbakestrømning fra sentralvarmeinstallasjonen.
b) Installasjon for vannbåren varme tilknyttet fjernvarmeanlegg eller varmepumpe skal ha temperaturregulering av vannet slik at temperaturen tilpasses teknisk utstyr og energieffektiv varmeproduksjon.
c) For varmluftaggregat plassert i fyrrom skal tilluft tas gjennom tett kanal fra det fri.