Tekst: Rikke Åserud

 

Den store forskjellen i vinduers isoleringsevne ligger i om de har to eller tre lag glass. Men mange håndverkere kvier seg for å montere trelags vinduer. De mest energieffektive vinduene er dessverre de tyngste.

- Noen håndverkere sier at det blir merarbeid og at det blir tyngre med slike vinduer som vi anbefaler, mens andre sier at de vil levere det kunden vil ha. Problemet er jo bare det at kunden som oftest blir tilbudt det som er enklest for håndverkeren, og dermed ikke egentlig tar et reelt valg, sier seniorrådgiver Anne Guri Selnæs i Enova.

Det er også mulig å få vinduer som isolerer bedre enn det som er minimumskravet i de nye byggforskriftene.

- Betyr dette at det nye kravet er for dårlig?

- I forhold til de som ønsker det beste, er det ikke spesielt godt. Det er også tydelige politiske signaler om at disse kravene vil skjerpes over tid, sier Selnæs.

 

Tunge løft

 

I Sverige og Finland har trelags vinduer vært vanlig de siste ti-femten årene. Hvorfor de klarer de tunge løftene der, og ikke i Norge, skulle direktør i Glassbransjeforbundet, Sverre Tangen, gjerne hatt et svar på.

- Det kan ikke være verre for norske håndverkere å løfte tunge vinduer enn det er for svenske og finske, påpeker han.

Daglig leder i Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen, sier at han ikke er kjent med noen motstand mot tunge, energieffektive vinduer i hans bransje. Det er kundenes ønsker og prisen som avgjør, mener han.

- Dette går ikke på håndverkeren eller entreprenørens ønsker, men på kundene. Tyngre arbeid og flere, dyrere materialer fører til økte kostnader for kundene. Det er til syvende og sist de som må avgjøre hva de ønsker å betale, sier Andersen. Han påpeker videre at en entreprenør som tilbyr mer enn forskriftene krever, til en dyrere penge, ikke vil overleve lenge i markedet. Dette mener han til tross for at huseier raskt vil kunne tjene inn igjen den ekstra utgiften i form av lavere energiutgifter.

 

Jobber med saken

 

Også Sintef byggforsk kjenner til snekkernes motstand mot de tunge trelagsvinduene, men seniorforsker Sivert Uvsløkk påpeker at når svenskene klarer å håndtere dem, bør vi også klare det her i Norge. Likevel jobbes det nå intensivt med å utvikle tolagsvinduer som kan tilfredsstille de nye energikravene.

- Dagens tolagsvinduer tilfredsstiller ikke de nye kravene. Vi jobber nå med å utvikle en karm- og rammekonstruksjon som kan isolere disse vinduene bedre. En løsning er å legge inn isolasjonsmateriale, som for eksempel plast, kork eller mineralull, i trerammen, sier forsker Heidi Arnesen ved Sintef byggforsk. Foreløpig er det svært få vindusprodusenter i Norge som leverer vinduer med slike isolerte profiler.

 

Spør om u-verdi

 

- Siden de nye energiforskriftene gjelder for nybygg, vil de ikke føre til at byggvarekjedene slutter å selge vinduer som ikke tilfredsstiller kravene til bruk i bygg som allerede er satt opp. Derfor gjelder det å spørre om u-verdien også når man handler nytt, sier seniorrådgiver Anne Guri Selnæs i Enova. Hun legger til at u-verdien ikke nødvendigvis forteller alt om et vindu. Et trelagsvindu vil ha mindre kaldras enn et tolags- med samme u-verdi, og dermed bedre komfort.

Selnæs understreker dessuten at gevinsten er størst dersom vinduene byttes som en del av et større rehabiliteringsarbeid. Hvis du ikke hadde tenkt å gjøre noen forandring i huset, men bare bytter vinduene, vil tilbakebetalingstiden bli fryktelig lang.

 

Glass i utvikling

 

Det er først og fremst i glassene det har skjedd en stor utvikling de siste tiårene, forteller seniorforsker Sivert Uvsløkk ved Sintef byggforsk. Et 30 år gammelt vindu kan derfor ikke sammenlignes med dagens.

- Et såkalt energibelegg, som egentlig er et tynt metallbelegg på innsiden av glasset og som reflekterer varmestrålingen er i og for seg ikke noe nytt, men belegget er blitt betraktelig mer effektivt de siste årene. Dermed er isoleringsevnen til selve glasset blitt mye bedre de siste tiårene. I tillegg bytter mange produsenter i dag ut aluminiumen i avstandslisten mellom glassene, altså listen som holder glassene fra hverandre, med plast. Aluminium leder varme svært godt, mens de ulike formene for plast vi bruker nå har mye dårligere varmeledningsevne, sier Uvsløkk.

Mens det tidligere gjerne var luft mellom glassene, er det i dag stadig vanligere å bruke edelgassen argon. Den isolerer langt bedre enn luft.

 

Vinduets varmetap: 

Varmetapet til et vindu angis med en U-verdi. Jo lavere U-verdien er, jo lavere er varmetapet ut av huset. De nye energikravene til bygninger, som gjelder fra 1. august 2009, krever at U-verdien på vinduer og dører, inklusive karmen, skal være på 1,2 eller lavere. Har du eldre, luftfylte tolags isolerruter med ett energibelegg har de trolig en U-verdi mellom 2,0 og 1,6. For mer informasjon om u-verdier og muligheter for innsparinger ved vindusutskiftninger, se www.enovaanbefaler.no.