Kulturminnefondets pengesekk er nemlig på langt nær stor nok.
Bare i fjor fikk 400 kulturminner avslag. Av nærmere 800 søknader totalt om kulturminnestøtte i fjor, fikk hele 53 prosent avslag.
– Andelen avslag øker fra år til år fordi antall søknader øker mye mer enn bevilgningene fra staten, sier Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond.
Eier betaler mye selv
Norge har rundt 500 000 kulturminner som vitner om fortiden, men det finnes ikke penger nok til å redde alle. Det skriver Newswire.
– Kulturminner er ressurser som ikke kan fornyes. Kulturlandskapet er attraktivt for både nordmenn og turister. Og for hvert eneste kulturminne som blir borte, lider hele samfunnet et stort tap, sier han.
Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte er på cirka 300 000 kroner, og det gjelder ofte et nytt tak.
Av dette bidrar fondet med 100 000 kroner, resten kommer fra eieren.
Sagt på en annen måte, ville 330 millioner kroner utløse restaurering for til sammen én milliard kroner.
– Den egentlige verdien man får tilbake er mye større enn støtten. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne.
De 75 millioner kronene som fondet har til rådighet hvert år, tilsvarer for eksempel den nye rundkjøringen ved Ikea på Ringsaker.
Stor satsing i Danmark
Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust. Men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer.
En kartlegging fra 1990-tallet viser at det finnes rundt 500 000 av dem i Norge.
De fleste er i privat eie. Uten støtte blir det ofte for dyrt for eieren å holde kulturminnet i stand fordi autentisitet er en så viktig del av kvaliteten.
Gamle vinduer bør ikke byttes, men restaureres. Samtidig skal kulturminnet helst kunne fungere videre for praktiske formål, for eksempel som moderne fjøs.
Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne en helt annen satsing på bevaring. Siden årtusenskiftet har det privateide kulturminnefondet Realdania søttet 2700 istandsettingsprosjekter med over 15 milliarder danske kroner.
– Slike beløp kan omtrent ta pusten fra oss som jobber med vern i Norge. Danskene har med dette satt et tall på verdien av bygningsarven sin, sier Bjørgen.
Heimeblinda
Reiseguru Jens A. Riisnæs er imponert over landskapet, men ikke over støtten.
– Det finnes ikke maken til det norske kulturlandskapet i hele verden, og kulturminner og kulturmiljøer er en viktig del av det. Derfor er det nødvendig å ta vare på bondegårdenes forbindelse med fortiden. Så kan man heller modernisere som bare det på innsiden i skjulte anlegg, sier Riisnæs, som anslår at han har vært i mer enn 200 land.
Det er det rurale, ikke det urbane, som er unikt med Norge, mener han. Møte mellom hav, fjord og fjell vestpå, henger særlig høyt.
– I andre deler av verden bodde folk i landsbyer, i Norge på enkeltgårder. Og bøndene har holdt på med å forme landskapet her i 5000 år. Det er ikke den uberørte naturen, men den berørte som det ikke finnes maken til andre steder, sier Riisnæs.
Så spesielt mener han den er at han flere ganger har tatt til orde for et Landbruks- og turistdepartement for å øke satsingen og heve bevisstheten om sammenhengen.
– Politikk er å prioritere, og 75 millioner kroner er egentlig ingen ting. Men heimeblinda er velkjent overalt. Man sitter for nær godbitene til å legge merke til dem, sier han.
