«Social spot, Lavpris mobil, Spot web, Spotpris online, eStrøm, Gul e-spot, God straum, Lav innkjøpspris, ValdresLavpris, Kvitfjell World Cup spot og Superspot.»
Dette er alle spotprisavtaler på konkurransetilsynets kraftprisoversikt.
Mange lar seg forvirre av alle de forskjellige produktene i strømjungelen der ute, og alle de fantasifulle navnene skaper ytterligere frustrasjon.
– Det er slik markedet er blitt, sier Jan Jansrud i Gudbrandsdal Energi.
– Uheldig utvikling, mener Forbrukerombudet.
Fort gjort
Det er en kjent sak at mange av oss bytter til det som er billigst der og da i gjerningsøyeblikket, men ikke sjekker opp hvorvidt avtalen vi tegner holder seg billig.
Lavprisavtaler erstattes av nye, og hvis du ikke følger med så er det mulig at den avtalen som du tegnet fordi den var billigst, ikke lenger er konkurransedyktig på pris.
Det er også lett å svare ja takk når du får beskjed i kassen om at støvsugeren blir 500 kroner billigere hvis du bytter strømselskap der og da.
Men den femhundrelappen kan fort bli spist opp av gebyrer og dyre påslag.
Slik kan mange «lures» til å tro at avtalen de har er billigere og bedre enn den faktisk er. For mange av avtalevilkårene, topp 5- garantiene, påslagene og prisene forandrer seg fort.
Flere av de billigste leverandørene krever også forskuddsbetaling, noe som forbrukermyndighetene lenge har advart mot.
Lik avtale, ulik pris
Ofte er også navnene på de forskjellige avtalene i samme selskap skremmende like eller oppfinnsomme, og du må ha tunga rett i munnen for å passe på at du ender opp med den billigste.
I skrivende stund finnes det mange eksempler på tilfeller hvor du må ha full kontroll når du skal bytte strømselskap.
"Telinet Spotpris online" har nemlig 0 øre i påslag, mens du for avtalen "Telinet Spotpris" må ut med hele 5,94 øre i påslag.
Samme gjelder Gudbrandsdal Energi. Deres avtale "Social spot" har 0 øre i påslag, "Kvitfjell World Cup spot" har 3,78 mens avtalen "Markedskraft spot" har hele 5,90 øre i påslag.
Kraftinor spotprisavtale "Lavpris Mobil" har 0 øre i påslag, mens avtalen "Kraftinor Lavpris" har 5,81 øre i påslag.
Dette plasserer de tre selskapenes spotprisavtaler både blant de billigste og de dyreste på Konkurransetilsynets oversikt. Og det er flere eksempler å ta av.
– Kundene må sjekke
Bjørn G. Arctander, markedssjef i Telinet Energi, sier at de forsøker å bruke navn som gjenspeiler produktene.
– Begge heter Spotpris fordi det er navnet på kategorien Konkurransetilsynet bruker. Telinet Spotpris Online har tilnavnet Online fordi det kun kan bestilles på nett og krever nettbaserte betalingsløsninger. Krav om avtalegiro og e-faktura gjør at vi sparer penger og dermed kan gi en lavere pris til kunden, sier han.
Han sier at konkurransen på spotmarkedet er knallhard, og innrømmer at det var de som startet det hele.
– Siden det ikke er noen margin på dette produktet, vil det nok før eller siden presse seg frem en liten prisøkning, sier Arctander.
Frank Sundermeier, markedssjef i Kraftinor sier at navnene på deres to avtaler er så like fordi det er akkurat samme produkt, men det ene forutsetter nedlasting og bestilling gjennom applikasjon på mobilen.
– Fordi vi ønsker at flest mulig kunder skal bruke denne applikasjonen, valgte vi å legge prisen på 0 øre i påslag, altså tap for oss. Vi velger å benytte dette produktet som rekrutteringsprodukt mot markedet, med håp om å kunne selge inn andre typer produkter under kundeforholdet slik at både kunde og Kraftinor blir fornøyd, sier han.
Jan Jansrud, markedssjef i Gudbrandsdal Energi, forteller at man må følge med hvis man vil være med.
– Det er slik markedet har utviklet seg, og da må vi også være konkurransedyktige. Det blir tøffere og tøffere, og når flere og flere leverandører legger seg i bånn prismessig, så må vi henge med.
Jansrud sier at det egentlig ikke er ønskelig å tilby så billige avtaler.
– Det er klart at på sikt så må kunder som tegner slike avtaler forvente en prisøkning. Som på alt annet må kundene være aktive og sjekke pris innimellom, og vi opplever at kundene våre er bevisste på dette, sier han.
– Kan tjene på tåkelegging
Umiddelbart tenker man selvfølgelig at strømselskapene taper penger på å selge strøm med 0 øre i påslag, så hvorfor gjør de det da?
– En grunn kan være å bygge seg et merkenavn som en av de billigste leverandørene i markedet og på den måten kapre nye kunder, for så å øke prisen gradvis eller selge andre enda mer lønnsomme produkter til kundene for å veie opp for tapet, forklarer Tor W. Andreassen, professor i innovasjon hos Norges Handelshøyskole.
– En annen grunn er antakelsen om at de strømleverandørene som opererer med flere ulike avtalenavn med ulike priser, bevisst ønsker å villede kundene til å velge en dyrere avtale.
Han forklarer at de selskapene som ligger på Konkurransetilsynets listetopp av mange vil bli oppfattet som de billigste i markedet.
De færreste leser hele listen og henger seg opp i avtalenavnet, så firmanavnet kan derfor fort bli synonymt med lave priser selv om de kanskje har lignende avtaler som kommer dårlig ut prismessig.
Overbetaler så det holder
– Det er ingen tvil om at dette er utspekulert og rå markedsføring for å få folk til å betale mer for strømmen enn de burde. Bransjen kaller det produktutvikling, men det de driver med er jo fakturautvikling. Til syvende og sist er det vi forbrukere som betaler for all denne forferdelige markedsføringen, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør i Forbrukerrådet.
Norge har over fem millioner private brukere av strøm, vi har 2,3 millioner strømkunder, og det handles strøm til husholdningene for 35 milliarder kroner hvert eneste år.
Rapporter viser at vi som forbrukere årlig betaler 500 – 600 millioner mer til strømleverandørene enn vi hadde trenger. Dette er altså penger som vi lett kunne spart hvis vi hadde kjøpt den billigste strømmen, ifølge Forbrukerrådet.
Det er altså en ganske stor differanse mellom de gunstigste strømavtalene og de avtalene folk faktisk velger.
Spørsmålet er da om de vet hva de har valgt siden de ikke har det billigste alternativet?
– Kraftprisoversikten har ikke fungert på flere år, det har vi og Konkurransetilsynet vært helt enige om. Bransjen har brukt oversikten til å forvirre, men nå har regjeringen gått inn for en helt ny portal som vi i Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lage. Nå vil avtalene bli enklere å sammenligne, og portalen står klar til sommeren, sier Bartholdsen.
Han tror at strømleverandører utnytter at folk ikke er kritiske, og ikke rekker å følge godt nok med.
– Vi er flinke til å bytte i perioder, men i tider der prisnivået er lavt vi blir mindre kritiske. Sånn har det vært de siste årene.
Lett å trå feil
Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukerombudet, sier at de er fullt klar over at dagens strømmarked fremstår som forvirrende for forbrukerne.
– Det har vært en uheldig utvikling her de siste årene. Før hadde strømselskapene gjerne bare ett tilbud i hver kategori, noe som gjorde det svært enkelt å navigere. Nå når det finnes så mange avtaler, er det enklere å trå feil.
Han forteller at så lenge pris kommer klart frem ved tegning av abonnement, og eventuelle prisendringer og andre endringer opplyses om underveis, så er det innenfor lovverket.
– Men det er klart at det er ønskelig at selskapene rydder opp der det er mange tilbud med like navn, slik at det enklere kan unngås at forbrukerne bestiller feil abonnement. Det er rett og slett lite kundevennlig med for mange alternativer, sier Haug.
