Dette mener partiene om boligpolitikk

Gå til hovedinnhold

Dette mener partiene om boligpolitikk

Hvordan kan vi få mindre press på boligprisene og mer balanse i boligmarkedet? Vi har spurt alle partiene!

PLAN: Etter krigen dukket drabantbyene opp i hovedstadens yttergrenser. Lambertseter, som vi ser her, var den første. Er det på ny på tide med mer sentralisert boligbygging, slik SV mener? Eller er enklere planprosesser løsningen?
PLAN: Etter krigen dukket drabantbyene opp i hovedstadens yttergrenser. Lambertseter, som vi ser her, var den første. Er det på ny på tide med mer sentralisert boligbygging, slik SV mener? Eller er enklere planprosesser løsningen?

Boligprisene vokser, vokser og vokser. I byene går de attraktive boligene unna på null komma niks i opphetede budrunder. For de som havner utenfor er terskelen inn på boligmarkedet kanskje høyere enn noen gang. Hva vil politikerne gjøre for å få mer balanse i boligmarkedet? Vi har spurt alle partiene på Stortinget. Her er svarene.

Les her om politisk reklame i posten >>>>

De blå vil forenkle

Høyre legger vekt på en enklere planprosess:

- Vi skal fortsette å fornye, forenkle og forbedre regelverket slik at kommunene i større grad kan drive god områdeutvikling og boligbygging. Dette er spesielt viktig for pressområdene. Samtidig vil vi gi mer makt til kommunene rundt egen arealplanlegging. Vårt mål er å få byggekostnader ned og byggetakten opp. Vi skal fortsette å gjøre det enklere og billigere å bygge boliger for utbyggere ved å forenkle forskrifter, skriver stortingsrepresentant for Høyre, Mudassar Kapur, til Hus & Bolig.

Også Fremskrittspartiet legger vekt på forenkling. Partiet ønsker mindre avgjørelsesmyndighet til fylkesmannen i dispensasjonssaker.

- Det er viktig at kommunene i størst mulig grad er selvstyrte og tilrettelegger for balanse i boligmarkedet med tanke på tilbud og etterspørsel. Derfor er det ineffektivt med innsigelser fra fylkesmann, kommuner rundt og andre. FrP mener kommunene bør regulere nok arealer til boligformål for å dempe presset i boligmarkedet og det må skje effektivt. Derfor har vi i oppgavemeldingen bedt regjeringen begrense fylkesmannens innsigelsesrett i dispensasjonssaker, skriver politisk rådgiver Tobias Brännström i en e-post til Hus & Bolig.

- Videre er det naturligvis viktig med et regelverk (plan- og bygningslov) som er tilpasset behovene. Med Fremskrittspartiet i regjering er vi godt i gang med å forenkle regelverket for boligutbyggere, privatpersoner som ønsker å bygge om deler av sin bolig til utleieformål og mer, legger han til.

 

Ungdomssatsning

I sentrum trekker både Venstre og Senterpartiet frem viktigheten av nok studentboliger. Begge partiene mener at økte bevilgninger til bygging av flere studentboliger er et viktig boligpolitisk virkemiddel for bedre balanse i markedet. De to partiene er også enige med de blå om at forenklede planprosesser vil kunne effektivisere boligbyggingen. Senterpartiet trekker frem (som det eneste partiet i Hus & Boligs boligutspørring) at partiet også ønsker særlige tiltak for aleneboende og single.

Kristelig folkeparti mener på sin side at disse punktene er viktige tiltak for bedre balanse i boligmarkedet:  

- En forsvarlig økonomisk politikk som sikrer lav rente og fortsatt vekst i økonomien, fortsatt god BSU-ordning, økt boligbygging sentralt i byene, gjennom fortetting og høyere bygg, særlig ved kollektivknutepunkt.  

 

Husbanken som virkemiddel

De røde og det miljøgrønne partiet mener det er viktig med en sosial boligpolitikk. Alle tre vil bruke Husbanken mer aktivt i boligpolitikken.

- Arbeiderpartiet vil styrke Husbanken slik at flere kommuner kan få støtte og lån til å bygge flere tilpassede og utleieboliger samt gi unge og vanskeligstilte muligheter for å komme seg inn på boligmarkedet, skriver Nils Kristen Sandtrøen i Arbeiderpartiets stortingsgruppe til Hus & Bolig.

MDG vil øke rammene for startlån fra Husbanken for å få fart på boligbyggingen, og får støtte fra SV som også vil bedre startlånsordningen og boligtilskuddene til privatpersoner.

 

Boligplanlegging

Når det gjelder planlegging av nye boliger, er det kanskje SV og MDG som har de mest visjonære løsningene. SVs rikspolitikere vil lage en nasjonal boligplan og opprette offentlige utbyggingsselskap som sørger for at det bygges på flere av de tomtene som i dag er ferdig regulert for boligformål, særlig i pressområdene. Mens MDG mener det er viktig å bygge fellesrom i nye boliger, og støtte kollektiver:

- MDG vil stimulere til mer effektiv bruk av boligarealene ved å bygge mer arealeffektive boliger, gjennom økt bruk av fellesarealer som felles gjesterom i nye byggeprosjekter og ved å oppmuntre til kollektivløsninger, blant annet ved å inkludere personer i kollektiver bostøtteordningen, skriver Knut Falk Qvigstad, politisk rådgiver i MDG, til Hus & Bolig.

 

Skattepolitikk

SV og MDG vil i tillegg bruke skatt som virkemiddel i boligpolitikken.

- MDG vil senke terskelen til boligmarkedet ved å redusere skattesubsidier som driver opp boligprisene. Det innebærer likningstakst på 90 % i formuesskatten fra og med bolig nr. to og begrensinger i retten til rentefradrag, melder MDG.

SV vil gjøre det dyrere å eie sekundærbolig:

- SVs rikspolitikere vil øke beskatningen av boliger som ikke er primærboliger der folk bor selv, for å motvirke prispress og spekulasjon i boligmarkedet, heter det fra SV.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler
En gammel boligblokk har fått en ny fasade med innglassede balkonger.

Nye varmepumper i gamle blokker

Les mer
Sengetøy i mange farger blafrer i vinden

Ikke la vinden herje

Les mer