På årets Boligkonferanse i regi av Boligprodusentene, ble det stilt krav til myndighetene om bedre tilgang på kapital og en mer effektiv plan- og byggeprosess.

- Infrastruktur er ekstremt viktig for et velfungerende boligmarked, og da særlig i de store byene, så boligbygging og samferdsel er noe man alltid må tenke på i forkant, sa Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening.

Politikerne var i stor grad enig i det, og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sa at bypolitikk og boligpolitikk vil være helt sentrale punkter i den politiske debatten fremover.

- Må rydde i innsigelser

- Vi ser nå en sterk befolkningsvekst og urbanisering, og hvis vi ikke håndterer boligmangelen så vil dette i fremtiden kunne bli et klassespørsmål som i Malmø og Hamburg. Men selv om befolkningen vokser, er det viktig å ha i bakhodet at vi ikke er i nærheten av å være like tettbefolket som vårt naboland Sverige, sa han.

Han mener at arealene til boligbygging finnes, men at vi må bruke arealene mer kritisk enn vi gjør i dag og bygge mer i høyden. I tillegg må ting gå raskere.

- Å sette frister for behandlingen av innsigelser i planprosessen kan bidra til en mer effektiv behandling, noe som igjen vil gi mer forutsigbarhet og raskere vei fra planlegging til bygging.  I tillegg må vi se på den såkalte femårsregelen for å bidra til at utbyggerne kan komme raskere i gang.

Solhjell ønsket ikke å redusere hvilke hensyn som skulle veie i innsigelsesprosessen, men vil ha en bedre koordinering, og da særlig hos fylkesmann og fylkeskommune hvor mange av sakene stopper opp.

- I Oslo hvor vi trenger mest boliger, er det også færrest innsigelser. Det betyr at Oslo må klare å bygge raskere, så de må skjerpe seg, sa han.

Solhjell varslet mulige tiltak som går på minstekrav til boligtetthet ved infrastrukturknutepunkt, for å sikre at vi bygger smart.

Mer fleksibilitet

I politikerdebatten på Boligkonferansen var det stort sett enighet om at miljø- og klimakrav til boliger fortsatt skal gjelde, men at selve praktiseringen av regelverket kan bli mer fleksibel.

Opposisjonen mente at dagens praktisering av regler med hensyn til hubro, blomster og jordvern kan virke prisdrivende, mens regjeringen selv understreket at det ikke var funnet et eneste tilfelle der den utrydningstruende uglen hadde stoppet boligbygging.

Ketil Solvik- Olsen fra Fremskrittspartiet argumenterte både for større fleksibilitet i kravene til universell utforming, fjerning av egenkapitalkravet og mindre til Husbanken.

- Vi må ha fleksibilitet, slutte å detaljregulere. Det er greit med tilrettelegging, men alle boliger trenger ikke å tilrettelegges for alt. Samtidig som Finanstilsynet øker egenkapitalkravet, noe som for øvrig er bolighaienes beste venn, gir de stadig mer penger gjennom Husbanken til nettopp de som ikke klarer å møte egenkapitalkravene. Dette er uansvarlig utlånspolitikk, sa Solvik- Olsen.

Blant annet kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete avviste på det sterkeste at Husbankens penger ikke går til de som trenger det, og sa at de tekniske kravene, altså TEK10, ikke er grunnen til at boligprisene skyter i været.

- Se heller på utviklingen i tomteprisene, det er der du finner svaret, sa hun.

Erna Solberg, Høyre, mente at man absolutt bør følge med på TEK10 for å forsikre seg om at boligprosjekter ikke blir så dyre at man aldri får realisert dem. Hun mener også at variasjon i type boliger er viktig.

Audun Lysbakken i SV var opptatt av at det skulle bygges mer og raskere, men at dette ikke måtte gå ut over miljøkrav og kvalitet på boligen.

Høye boligpriser

Det ble også gitt uttrykk for bekymring over dagens boligmarked.

- Jeg minner om at perioder med høy boligbygging historisk sett er fulgt av boligpriskrakk, sa Navarsete under debatten.

- Vi har en stor sårbarhet nå ved at vi bygger mye for å tilpasse oss økt arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi ikke skal bygge, men vi bør ha i bakhodet at dette kan snu, sa Erna Solberg.

Solberg understreket også at boligen ikke skal være et skatteobjekt.

- Det er viktig å favorisere de som trenger bolig, ikke de som kjøper nummer to eller tre, sa Helga Pedersen.

Det var stort sett enighet om at Husbankens rolle blir stadig viktigere når det kommer til å få unge inn på boligmarkedet, men Solvik- Olsen pekte igjen på det han mener er dobbeltmoral fra regjeringens side.

- På den ene siden så klager man over at boligprisene øker og setter opp egenkapitalkravene, så pøser staten ut lån som gjør at flere kan kjøpe. Dette er med å drive prisene oppover, sa han.

Alle var likevel enige i at flere boliger på markedet vil være med på å dempe prisutviklingen og prisnivået på boliger.

Bred enighet

Ellers var det overraskende stor enighet om viktige satsningsområder blant politikerne i debatten. Kort oppsummert var det stort sett enighet om at:

• Det må bygges flere boliger, og gjerne i høyden hvor det er mulig.
• Man må se samferdsel- og boligpolitikk i sammenheng, og legge til rette for god infrastruktur.
• Flere studentboliger for å frigjøre flere utleieboliger.
• Se på innsigelser i plan- og bygningsprosessen for å få bedre og mer effektiv behandling i boligsaker.
• Det er viktig med miljø- og klimakvalitet på boliger, samt universell utforming, men at det er mange måter å oppnå dette på.

- Ingen konkrete lovnader

Jæger i Boligprodusentene mente at det verken i boligmeldingen eller i meldingen om Nasjonal Transportplan er fremmet virkemidler for å få til planlegging av infrastruktur og boliger samtidig, eller grep for å redusere byråkratiet knyttet til boligbygging. Han er derfor redd for at gapet mellom boligbehov og produserte boliger blir enda større.

- Innsigelsesinstituttet må samordnes, og stat, fylke og kommune må samarbeide bedre. I tillegg trenger vi å frigjøre utleieboliger ved å bygge flere studentboliger. Det kan også diskuteres om de dyre oppvarmingstiltakene i TEK10 er lønnsomt og nyttig nok i forhold til kostnad, sa han.

Jæger mener at vi ikke har irske tendenser her hjemme tross mange advarsler om boligboble, og sa at vi trenger å bygge rundt 38 000 nye boliger årlig de nærmeste ti årene for å møte befolkningsveksten. Hvis vi ikke henger med i utviklingen er han redd at prisene fortsetter å øke.

- Vi er også veldig fornøyd med styrkingen av Husbankens rammer med fem milliarder kroner. Siden vi fikk alt det vi ba om, så må vi nesten være fornøyde med det, sa han.

Jæger sa at den negative debatten vi fikk rundt startlånordningen etter at Dagens Næringsliv avslørte at personer med høy inntekt fikk tildelt startlån var uheldig, fordi han mener ordningen er svært viktig.

loo@huseierne.no