Avfallssortering avverger klimagassutslipp

Gå til hovedinnhold
Avfallssortering i Tromsø Foto: Kari Gjertrud Dølgaard
Avfallssortering i Tromsø

Avfallssortering avverger klimagassutslipp

Norske husholdninger har bidratt med en reduksjon på over 1 million tonn CO2-ekvivalenter ved avfallssortering i 2013.

Det er beregnet at mengdene utslipp av CO2-ekvivalenter ville vært 4,5 millioner høyere i 2013 hvis vi hadde valgt å legge alt organisk nedbrytbart avfall på avfallsdeponier uten uttak av metangass viser beregninger Statistisk Sentralbyrå har gjort.

 Versting

Når organisk avfall pakkes sammen på avfallsdeponier uten tilgang på oksygen, dannes metan. Organisk nedbrytbart materiale omfatter våtorganisk avfall, papir, treavfall og tekstiler. Metangass har 25 ganger større drivhuseffekt enn CO2, og nedbrytingen fortsetter i årevis etter at avfallet er deponert.

 - Årsaken til at vi snakker om CO2-ekvivalenter er at en enhet metan er 25 ganger mer forurensende enn en CO2-enhet, og dette blir da omregnet i ekvivalenter, sier Eva Vinju, rådgiver i SSB, seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk.

 Tallene fra 2013 viser at avfallsdeponiene slapp ut metan tilsvarende 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dagens utslipp er resultat av tidligere års avfallsdeponering.

 - Disse deponiene vil fortsette å forurense i 30 til 40 år fremover, mener Vinju.

 Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall ble innført i 2009. Deponiene er underlagt et strengt regelverk, og både deponiene og avfallsforbrenningsanleggene har rapporteringsplikt til myndighetene. I tillegg må deponiene nå samle opp metangassen. Noe av gassen brennes og utnyttes til energi, mens mye bare blir brent.

 - Ved forbrenningen omdannes metangassen til CO2 som er mindre skadelig for klimaet, forteller Vinju.

 Plastproblemet

Mange matvarer har emballasje av plast, og det blir fort store mengder å kvitte seg med. Likevel ble utslipp på 190 000 tonn CO2 avverget i 2013 ved at 70 000 tonn plast ble levert til materialgjenvinning. Ikke desto mindre beregnes det at 270 000 tonn plast gikk til forbrenning. Plast regnes som tungt nedbrytbart, og fordi plast er fremstilt av olje, som har en fossil opprinnelse, bidrar det til klimautslipp ved forbrenning.

 - Når det gjelder sortering av plast har vi nok mye å gå på, sier Vinju, og mener at det er et viktig forbedringsmål.

Hildegunn Iversen er daglig leder i stiftelsen Loop. Stiftelsen samarbeider med kommunale og interkommunale avfallsselskaper, returselskaper, næringslivet, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner over hele landet og drifter nettsiden sortere.no., som er en felles kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning.

- Vi har nasjonale retningslinjer, men kommunene drifter selv sin avfallshåndtering, og den vil ofte være forskjellig fra sted til sted, sier hun.

 Nettsiden gir informasjon om kildesortering der du bor, men også informasjon om hva som skjer med avfallet når du leverer det fra deg, og artige eksempler på hva, for eksempel plast, kan gjenvinnes til.

Visste du at:

For hver kilo plast som gjenvinnes spares to kilo olje. I løpet av et år vil hver nordmann kvitte seg med nærmere 15 kilo plast. Vi sparer dermed store mengder råvareutvinning, CO2-utslipp og energi ved å gjenvinne plast. 

Plastemballasje til gjenvinning kan for eksempel være poser, folie, beger, kanner, bokser og flasker av plast. Gjenvunnet plast blir til nye produkter - alt fra blomsterpotter til fotballdrakter.

Plastemballasjen skal være helt tom når den kildesorteres. Mesteparten av plastemballasjen man har hjemme er ren når den er tømt. Det skal ikke så mye til for å få litt skitten plast ren nok - skyll med kaldt vann og eventuelt ta et lite tak med oppvaskbørsten. Når flasker, med f.eks. shampo, balsam og såpe, er tomme, fyll de med vann, rist godt, bruk opp restene og tøm ut vannrestene. 

Tom og tørr plastemballasje som har inneholdt farlig avfall kan også kastes som plastemballasje dersom de er merket med faremerkene for helsefare, miljøfare eller etsende.

8 PET plastflasker kan bli til en fotballdrakt? Både Brasil og Portugal har spilt i fotball-VM med drakter av resirkulerte plastflasker (PET = polytylentereftalat).

Statens kartverk lager kart av resirkulert plast, disse er mye mer slitesterke enn de gamle papirkartene.

325 bruskorker kan bli en elevstol?

Kilde: sortere.no