Tekst: Dag Erik Kongslie

Norske forbrukere som engasjerer utenlandske håndverkere for å slippe unna skatt, er mest sannsynlig med på å finansiere organisert kriminalitet. Det er budskapet fra en samarbeidsgruppe bestående av Byggenæringens Landsforbund (BNL), Politiet og Skatteetaten.

Siden 2009 har Skatt Øst avdekket en milliard kroner unndratt beskatning. Halvparten av dette er svart lønn.

– Vi snakker om organisert kriminalitet. Vi har avdekket 46 forskjellige kriminelle nettverk. Dette kan vi kalle mafialignende tilstander og de bruker byggebransjen for å hvitvaske, sier skattekrimsjef Jan Egil Kristiansen i SkattØst.
 Slik virksomhet er kjent langt opp i kjeden av entreprenører og underentreprenører, men manglende kapasitet hos politiet til å etterforske sakene fører imidlertid til at de på toppen går fri.

 – Det er til dels store firmaer som får oppdragene, men de skjuler dette nedover i systemet ved bruk av et komplisert nettverk av underleverandører og underentreprenører. Vi får ikke straffedømt de som står høyt opp i systemet fordi sakene er vanskelige å bevise og fordi vi ikke kommer høyt nok opp i kjeden, sier Kristiansen.

Forbrukere støtter kriminaliteten


Selv om kjøp av svart arbeid er i strid med straffeloven og forholdet anmeldes, forfølger politiet sjelden denne type saker mot privatpersoner.

– Jeg har ingen kjennskap til at det noensinne er gjort i Oslo. Jeg tror det er liten sjanse for at vi straffeforfølger privatpersoner, sier avdelingsleder for finansseksjonen i Oslo-politiet, Gro Smogeli.

– Vi har større problemer å ta oss av. I firmaer med mange underentreprenører er dette imidlertid en aktuell problemstilling.

Du som forbruker er med på støtte denne form for kriminalitet hvis du engasjerer uregistrert arbeidskraft for å slippe unna beskatning. Derfor ønsker politi, myndigheter og bransje at forbrukere tenker seg om. De ønsker en holdningsendring.

– Dette handler om at forbrukerne lar være å kjøpe håndverkertjenester som er momsfrie. Her snakker vi om den utenlandske maleren som maler fasaden din eller takene innvendig, eller anleggsgartneren som legger kantstein i hagen. Vi tenker på han som kapper trærne i hagen din, og også den vennlige øst-europeiske kvinnen som vasker huset ditt hver fjortende dag, sier direktør for næringspolitikk og kommunikasjon Audun Lågøyr i BNL.

Han tegner et bilde av et eget økosystem av kriminelle aktører som opererer på siden av samfunnet hvor det også finnes ingredienser som trafficking, narkotikaomsetning, prostitusjon og menneskehandel.

– Ønsker vanlige nordmenn å støtte slik aktivitet? Det tror jeg ikke. Jeg tror bare man ikke er klar over at det er dette som er virkeligheten. Det er utrolig naivt å tro noe annet. Selv vaskedama som vasker hver fjortende dag kan være en del av et nettverk. Her låner man ut nøkler og alarmkoder til en vilt fremmed person som skal vaske huset. Da kan ikke folk bli overrasket om de plutselig kommer hjem til et tømt hus, sier Lågøyr.

Han vil ha mer samarbeid mellom etatene.

– Når vi nå ser denne typen kriminalitet vokse frem, noe både skattedirektøren og politiet bekrefter, tror jeg det er viktig at vi evner å se og ta i bruk en del nye virkemidler. Skattemyndigheter, politi og arbeidstilsynet må jobbe sammen så vi får mer målrettede og effektive kontroller. De vil hver for seg aldri få bukt med organisert kriminalitet, sier Lågøyr.

Vil rydde med ROT


Tilstandene som nå avdekkes i byggebransjen viser at det er tid for å tenke nytt. Fradrag for oppussing, såkalt ROT-fradrag, er noe bransen selv ønsker sterkt. Samtidig er det ikke det eneste man trenger dersom man skal få til en storstilt offensiv mot kjeltringene.

– Å få satt i gang den utredningen som regjeringen nå har varslet, er veldig viktig. Markedet for oppussing er relativt sett like stort som hele anleggsmarkedet, nemlig 64 milliarder kroner, sier Lågøyr.

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen sa om ROT-fradraget før valget at det var «svært stor sjanse for å få til dette dersom vi vinner valget til høsten».

– ROT handler om oppussing av hjem og treffer godt der, men hva med andre deler av markedet som rehabilitering og næringsbygg? Og hva gjør man med underleverandørene på anleggsmarkedet, som også er en vesentlig del av biten? Det må flere tiltak til for å få like konkurransevilkår i denne næringen, sier han.

– Er det for liten risiko for å bli tatt i alle ledd?

– Åpenbart, og dette trekkes også frem i undersøkelser blant våre medlemmer som årsak til svart arbeid. Det må gjøres lettere å kontrollere. Har du ikke betalt årsavgift på bilen din, tar det en brøkdel av et sekund å avsløre, og bilen din blir avskiltet. Dette bør være relativt enkelt å innføre. Men det å finne ut om byggenæringen har alt i orden, er en mer komplisert affære, sier han. – Mange registrerer firmaet sitt i Brønnøysundregistrene, og skriver MVA bak navnet sitt, uten å være i momsregisteret. Men forbrukeren ser at firmaet er i Brønnøysundregisteret, og tror at alt er i orden. Det er det altså ikke.