Tekst: Rikke Åserud

 

I utgangspunktet er all brenning av avfall forbudt i Norge. Bakgrunnen for forbudet er den lokale forurensningen som blant annet bråtebrenning bidrar med. Brenning av hageavfall kan i følge Folkehelseinstituttet gi store utslipp av svevestøv, karbonmonoksid og mange andre organiske forbindelser. Røyken irriterer slimhinnene i øynene og luftveiene. Astmatikere reagerer spesielt sterkt på røyk fra bråtebrann, og kan få pustebesvær eller akutte astmaanfall.

 

Kommunen bestemmer

Det er likevel slik at den enkelte kommune bestemmer om det er lov å brenne avfall fra boliger eller landbruk der forbrenningen kan anses som ”vanlig ” forurensning. Med ”vanlig” forurensning menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket samt bråtebrenning av tørt hageavfall.

Det er ikke uvanlig at nære nabokommuner opererer med ulike regler. I Akershus har Bærum kommune totalforbud mot all brenning av avfall utendørs. I Asker er det bare forbudt med avfalls- og bråtebrenning i nærheten av tettbygde områder og boligstrøk.

I en annen kommune i samme fylke, Aurskog-Høland, er det lov å brenne ”mindre mengder av tørt gress”, så sant ”røyken ikke forurenser, dvs. er til ubehag for andre.” Brenning av løv er ikke tillatt; og det er heller ikke lov til å brenne etter at mørket har falt på.

Enkelte kommuner opererer også med bålbrenningsamnesti for en tidsbegrenset periode. Gjelder dette din kommune, risikerer du å være for sent ute dersom du planlegger bråtebrenning til helgen, da svært mange har satt amnestiet til ukene mellom 15. mars og 15. april.

 

Mer flått uten bråtebrann

Bråtebrenningens mange negative effekter er åpenbare, men det utstrakte forbudet mot brenningen har også hatt minst én uheldig konsekvens, nemlig den eksplosive økningen i flåttbestanden. Når kulturlandskapet gror til, får flåtten, som lever i lyng og kratt, ideelle forhold.