Mangel på lagringsplasser for snø skaper kaos mange steder. Men hvis snøen er for forurenset til å kjøres på sjøen, hvorfor er det da greit å frese den inn i folks hager, vil gjerne Bjørn Jarle Wiger på Høybråten i Oslo vite.

Hagen til Wiger til var et trist syn i fjor vår. Grus og skitt lå to meter inn på plenen da snøen hadde smeltet, hekken var skadet og bringebærkjerrene var brukne. I nabolaget var mange gjerder skadet, og grøftene hadde fått hard medgang. Ute i gaten og på fortauene lå det tykke lag med grus som gjorde det vanskelig fremkommelig både med barnevogn og med sykkel.

Over 265 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseierne. Klikk her for å bli medlem du også!

Med loven i hånd

I Nabolovens § 2 står det at ingen må ha, gjøre eller sette i verk tiltak på sin egen eiendom som kan være til urimelig, eller unødvendig skade, eller ulempe for naboen som for eksempel å måke snø over til naboen. Kommunen derimot, har hjemmel til å måke snø over til sine naboer. Wiger mener dette er selvmotsigende.

- Når det gjelder måking av snø fra offentlig vei og over på eiendommer langs veien må man ta hensyn til hvor viktig det er for fellesskapet at offentlige veier holdes kjørbare om vinteren. De ulempene du som nabo til veien påføres, anses som et nødvendig onde for at veien skal holdes kjørbar, og er derfor ikke i strid med naboloven, forteller advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Wiger er naturligvis helt enig i at veien skal holdes kjørbar, men mener at det bør gjøres ved å kjøre bort snøen. Selv opplevde han at snømengdene i nabolaget hans førte til at biler kjørte på fortauene i løpet av vinteren fordi haugene med snø hadde smalnet veien betraktelig. Derfor skjønner han ikke at kommunen ikke forbereder seg til fjerning av snøen tidligere på vinteren, når de vet at problemet med stor sannsynlighet dukker opp hver vinter. Han har også måttet grave seg frem til garasjen gjentatte ganger fordi snø hadde blitt frest inn foran garasjeporten.

Wiger forteller at kommunen kunne komme og gruse på fersk snø, for så å komme med snøfreser noen timer senere.

- Den grusen som ble lagt på fortauet og i veibanen havnet da i min hage, sier han, og undres over manglende samarbeid og koordinering mellom de utførende og bymiljøetaten.

Skadeansvar ved fysisk berøring

I et veikryss litt lenger ned i gaten, lå det en svær haug med snø, skitt og grus. Der hadde brøytebilene deponert snø i en haug på opptil fire meter inntil et metallgjerde og en tujahekk. Haugen med snø har vært så stor og tung at gjerdet den har stått inntil har bøyd seg under vekten. 

- Ulemper som sand og grus i gresset må man forvente, skader på eiendommen må man derimot ikke nødvendigvis godta, understreker advokaten.

Denne tolkningen utfordrer Wiger, som mener det er urimelig å forvente at kommunen kan dumpe grus og skitt inn i hans hage, eller at de kan tillates å knekke beplantning inne på hans tomt.

- Jeg mener det er uforståelig at kommunen disponerer deler av min tomt som offentlig dumpingplass, sier han.

Skade som skyldes fysisk berøring av brøyteredskap vil som regel utløse erstatningsansvar. Dette kan for eksempel gjelde skade på gjerder, hekk eller stativ ved veien. Oppdager man slike skader må man melde fra til brøyteselskapet, som vil være forpliktet til å erstatte dette. Andre skader må man foreta en vurdering av i henhold til om de er urimelige etter naboloven § 2. Men her er det altså ikke maskinene som har skadet gjerdet, men vekten av snøhaugen.

Wiger mener det er helt irrelevant på hvilken måte gjerder og beplantning ødelegges så lenge det er kommunens aktiviteter som har resultert i skader, enten det er fysisk berøring, isklumper som kommer luftveien eller tyngden av oppsamlet snø.

- Noen knekte grener på buskene må man nok godta, sier Magnussen.

- Hvor mange er noen? Er halve bringebærraden innafor, spør Wiger.

Overveldende mange klager

Allerede i februar i fjor, og bare i Oslo, hadde det kommet inn over 10 000 klager til Bymiljøetaten. Også Wiger og flere andre i nabolaget klaget. Han tror kanskje det har hatt sin effekt, for i mars kom brøytebilene med lastebiler for å frakte vekk snøen heller enn å frese den inn i hagene.

- Hvorfor ble ikke dette satt i verk med en gang, spør Wiger, som slet for å fjerne den skitne grusen fra gressplenen.

Hvilken forurensning kommunen har gjødslet hagen hans med orker han ikke tenke på. Han ønsker ikke å klage på snørydderne, som naturligvis følger kommunens retningslinjer.

- Men vi er mange som ønsker en endring av kommunens praksis for å holde offentlige veier i kjørbar stand, avslutter han. kgd@huseierne.no