Nesten alt vi omgir oss med i huset i dag, fra lakk og maling, til møbler, stereoanlegg og kjøleskap  inneholder stoffer som hver for seg og i små mengder kanskje ikke er så farlige, men som til sammen utgjør en kjemisk coctail vi ikke kjenner langtidseffekten av. Bevisste valg kan imidlertid redusere eksponeringen. Lise Jacobsen kjøper brukt og velger miljømerking.  

— Siden jeg er utdannet kokk, har jeg alltid hatt et bevisst forhold til hva vi får i oss gjennom maten. Men utover det, har jeg vel ikke tenkt så veldig nøye over hva slags stoffer vi egentlig omgir med, sier Lise Jacobsen.

Sammen med mannen og datteren Lilja Aurora (1,5 år) bor hun i et koselig, hvitt hus i Fredrikstad. Siden de flyttet inn for halvannet år siden, har interiør og interiørblogging vært Jacobsens store hobby. Møbler og innbo skiftes stadig ut, kjøpes inn, og males om.

— Når det gjelder maling prøver jeg å velge den som er miljømerket, og spesielt da jeg var gravid ble jeg veldig bevisst på å velge riktig type, sier Jacobsen, som blir uvel av oljemaling. Selv om småbarnsmoren stadig fornyer, har hun trolig færre uønskede stoffer hjemme enn mange av oss andre. Mye av det hun kjøper inn, er brukt og gammelt og har dermed sluppet fra seg det som måtte være av stoffer som kan dunste rundt i inneluften.

Men gjennomsnittlig ser ikke vår kjemiske hverdag helt god ut. Hver dag er vi i kontakt med over 30 000 kjemikalier, og en stor del av dem finnes i hjemmene våre.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

MILJØVENNLIG OPPVEKST: Lille Lilja Aurora skal ikke utsettes for flere farlige stoffer enn nødvendig, derfor er mamma Lise Jacobsen bevisst på å kjøpe miljøvennlige produkter, og på å servere mat uten tilsetningsstoffer når mormor kommer på vaffelfest.

 

Til sammen

— Når forskere analyserer lufta inne i en normal leilighet i dag og sammenligner den med funn 20-30 år tidligere, finner de flere og mer konsentrerte stoffer. Kildene er mange, og hver for seg kanskje ikke så alvorlige. Men summen gir en langt høyere ekpsonering enn tidligere, sier miljøkjemiker og generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Geir Endregaard. Han mener det er grunn til bekymring.

— Ja, det er det forsåvidt. Og nå snakker jeg ikke bare for gruppen jeg representerer i forbundet, sier Endregaard. Han tror kjemikalier kan være en skjult årsak til mange helseplager.

— Leger forholder seg til det de kan måle, men ingen måler gifter i pasientene, påpeker Endregaard.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

 

GAMMEL OG GOD: Den gamle kommoden har nok dunstet fra seg. Nye møbler kan derimot slippe en rekke stoffer ut i inneluften.

 

Verstinglista

Bevisstheten rundt de farlige stoffene vi omgir oss med i hverdagen startet på mange måter på 1960-tallet, da man blant annet oppdaget skadevirkninger av DDT og en opphopning av PCB-er i naturen. Siden er det blitt utpekt en rekke stoffer man ønsker å begrense utberedelsen av. Norske myndigheter opererer i dag med en ”verstingliste” på tretten stoffer som man enten vet at er skadelige, eller er usikre på. De aller fleste av dem finnes i hjemmene våre. Noen er lite tilgjengelige ved vanlig bruk, som for eksempel kvikksølvet i LCD-flatskjermen eller sparepæren, som ikke er særlig farlige for deg å ha i stua, med mindre produktene ødelegges og stoffet dermed slipper ut. Slike stoffer er først og fremst indirekte skadelige, når de etter deponering lekker ut i naturen og til syvende og sist returnerer til kroppene våre gjennom fisken vi spiser til middag. Andre stoffer, som for eksempel ftalater i plast, er ikke kjemisk bundet, og kan lekke ut til omgivelsene mens produktene er i bruk. Også en rekke byggeprodukter inneholder ftalater og dessuten bromerte flammehemmere, bly og høyklorerte mellomkjedete parafiner som både kan lekke ut til miljøet under bruk og som er en trussel for miljøet på lang sikt. Myndighetenes liste over tretten verstingstoffer er imidlertid bare toppen av isfjellet.

— Det er blitt noen stoffer man bekymrer seg for og konsentrerer seg om, men det finnes så mange millioner stoffer at myndighetene har ingen mulighet til å forholde seg til dem, sier Endregaard.

 

Kjemisk skadevern

Også rådgiver Karl Kristensen i Bellona peker på at synergieffektene mellom de mange stoffene vi omgir oss med i hverdagen er mangelfullt kartlagt og forstått - i beste fall.

— Noe av det skumle er at ett stoff kan ha begrenset skadeeffekt, men sammen med andre, får det langt verre effekter, sier Kristensen.

Asbest er et eksempel på et slikt stoff. Innånding av små mengder støv har begrenset skadeeffekt. Men samvirkningen med tobakk er fatal. Å røyke og å utsettes for asbest mangedobler skadevirkningene de to faktorene har hver for seg.

— Slike effekter kan være vanskelig å oppdage, fordi forandringene kommer snikende, sier Kristensen. Han peker på at vi i dag er flinkere til å rense industriutslipp enn før. Men lekkasjer fra produkter tenker vi lite over å verne oss mot.

— Vi er ekstremt opptatt av å verne oss mot mekaniske skader, og utstyrer barna våre med hjelmer og bløte matter de kan falle på. Men de potensielt skadelige stoffene mattene inneholder er det liten eller ingen fokus på. Jeg mener ikke å si at alle matter er kreftfremkallende, men innholdet i dem burde i det minste være med som en del av vurderingen når vi som forbrukere gjør valg, sier Kristensen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

SOV GODT: Barnerommet er selvsagt malt med svanemerket maling.

 

Ukjent innhold

I Lise Jacobsens romantiske hus er det lite som minner om miljøgifter og verstingstoffer. Men hva som egentlig er i gulvbelegget, sofaen og gardinene, vet hun like lite om som de fleste av oss. Putene i den lyse sofaen hadde hun i utgangspunktet tenkt å impregnere, for lettere å kunne tørke av søl og flekker. Nå er hun ikke sikker lenger.

Impregneringssprayer inneholder ofte svært mye løsemidler. En undersøkelse fra 2007, foretatt av Naturvernforbundets svenske søsterorganisasjon, Naturskyddsforeningen, viste at elleve av tretten impregneringssprayer for tekstiler og sko også inneholdt fluormiljøgifter, som selv i små mengder har vist seg å gi store skader på forplantningsevnen, cellefunksjoner og hormonsystemet. Informasjon om dette fantes ikke på pakningene.

— Jeg syntes impregnering virket så praktisk. Men når jeg tenker meg om, så sitter vi jo i sofaen med bare ben, og Lilja Aurora krabber rundt på putene. Kanskje jeg heller får ta trekkene noen ekstra omganger i vaskemaskinen, sier Jacobsen ettertenksomt.

 

Er det farlig?

For det er mulig å redusere mengden uønskede stoffer i hjemmet, til tross for at manglende informasjon til forbrukerne er et problem. Lise Jacobsen ser etter svanemerkede produkter når hun handler. Svanemerkede produkter skal være de helse- og miljømessig beste produktene på markedet. I tillegg kjøper Jacobsen mye brukt. Dermed følger hun miljøorganisasjonen Grønn Hverdags to beste tips for et sunt hjem.

— Gamle ting har gjerne gasset fra seg, og sparer både lommeboken og miljøet, sier daglig leder Tone Granaas. Som også anbefaler oppussingslystne til å gå en runde til med seg selv: blir du virkelig lykkeligere av å bruke tid og penger på dette?

— Hvis svaret er ja, så velg i det minste en god maling, sier Granaas.

Geir Endregaard i Naaf anbefaler folk å velge bort enkelte produkter, som for eksempel rengjøringsmidler i sprayform.

— Innåndingen øker eksponeringen for kjemikaliene. I tillegg virker slike små dråper irriterende på luftveiene, omtrent som svevestøv, sier Endregaard. En tredje faktor er at stoffene også må gjøres sterkere for å virke i sprayform.

På nettsiden ”Er Det Farlig?” (erdetfarlig.no) ligger en oversikt over stoffer man bør unngå og produkter man kan velge i stedet. Der ligger også et standardbrev man kan sende forhandlere før man kjøper nye møbler, bygningsprodukter eller lignende, med spørsmål om hva produktene inneholder. Etter miljøinformasjonsloven har du som forbruker krav på å få vite det. Men sjansen for å få svar på slike spørsmål når du spør de ansatte i butikkene er som oftest forsvinnende liten.