Det finnes flere muligheter  for en vedlikeholdsfri tilværelse enten du bygger nytt, eller vil finne en løsning for en eldre hytte.


Sedertre og varmebehandlet gran

Arkitekthuset Kragerø har tegnet mange moderne hytter langs Kragerø-kysten, og bruker ofte både betong, naturstein, sedertre og lerk i prosjektene sine. En hytte på Skåtøy utenfor Kragerø, tegnet av arkitekt MNAL Morten Lunøe, stod klar i fjor. Både vegger, tak og rekkverk er kledd med sedertre. Denne tresorten er hard, lite angrepet av sopp, og bestandig mot det fuktig kystklimaet. Tresorten er visuelt flott, både i farge og tekstur, og er et materiale som også holder seg fint med tiden. Sedertreet er imidlertid et kostbart materiale, det ligger dobbelt så høyt i pris som noen av de andre vedlikeholdsfrie tresortene. Terrassen på hytta er derfor laget av impregnert gran som er rimeligere. Den har også en litt annen farge enn sedertreet.
– Det er mer og mer populært å bruke vedlikeholdsfrie materialer, og det finnes mange tresorter, det kommer bare an på økonomien, sier David Løffner, arkitekt ved Arkitekthuset Kragerø.
Foruten sedertre vil han også anbefale varmebehandlet gran, fordi den får en fin lys grå farge med alderen. Malmfuru, som er ubehandlet kjerneved, er også et godt materiale å bruke. Han er litt skeptisk til Kebony fordi han mener treet ikke eldes på en fin måte. Osp er en tresort som går dårlig i skjærgården, den trekker opp for mye fuktighet, mener han. Det er viktig å bruke tresorter med et lavt fuktopptak ved sjøen, som harde eller varmebehandlede tresorter. Selv med vedlikeholdsfrie materialer kan du støte på problemer.
 – Hvis du har mye vegetasjon rundt hytta kan det føre til at du får sopp eller fuktighet i treet, og da må du gjøre noe for å få det vekk, sier David Løffler.
Arkitekten er naturlig nok opptatt av byggeskikk og stil og er skeptisk til å bruken av de nye materialene på gamle hytter. 
– Jeg mener de nye vedlikeholdsfrie materialene hører sammen med det moderne uttrykket i arkitekturen. Det kommer selvfølgelig an på huset, men materialene må brukes bevisst. De nye materialene har noe med vår tid å gjøre, mener David Løffler.

 

Vinylvinduer tåler salt

Utenfor Ålesund, der vær og vind gir tøffe kår for både hus og hytter, har bedriften H-Vinduet utviklet robuste og vedlikeholdsfrie vinylvinduer. Denne vindustypen står i mot der stålet ruster av saltvann. Selvvaskende vinylvinduer med nanobelegg er det nye for den som heller ikke liker vindusvasken. Etter en storm kan vinduene være gråe av saltvann,  da er det bare å vente på en liten regnbyge så forsvinner det. 
– Mildt klima og salt er en aggressiv blanding for materialer. En ting er selve vinduene, men det er viktig å huske på at du må bruke rustfrie komponenter i fuktige miljøer, sier Alfred Sandøy i H-Vinduet.
 Balkongdører er et særlig utsatt produkt nær sjøen. Ofte sprekker det store feltet nederst på døren opp. 
– Vind, sjø og sol får denne brystningen til å sprekke opp, og da er det fordelaktig å ha vinyl og rustfrie deler, sier Sandøy – som også selger produkter av tre.
– Folk vil gjerne slappe av og kose seg på hytta. Jeg føler at den nye generasjonen som etablerer seg nå, er opptatt av vedlikeholdsfrie produkter, solfangere, selvrensende vinduer og miljøvennlige materialer. Folk er blitt mer opplyste, mener Sandøy.
Bedriften satser på moderne vinduer, men de har en rekke vindustyper som også kan passe inn i eldre bygninger. Sandøy mener det er viktig ikke å ødelegge gamle og mer verneverdige vinduer, som gamle kittvinduer. Han synes det er leit med den ukritiske utskiftningen av vinduer som har vært, og synes det er viktig å bevare det opprinnelige.
– Vinylvinduer kan brukes på hytter som er fra 50-, 60- og 70-tallet, fordi byggestilen ikke vil skille seg ut fra trevinduene fra den tiden. 50-tallet var en brytningstid, men på 60- og 70-tallet ble helruten veldig vanlig. Jeg har to definisjoner; det kan være restaurering eller rehabilitering. Restaurering av gamle hytter er tilbakeføring til det opprinnelige, mens rehabilitering av en hytte åpner mer for å tilpasse materialene etter behovet man har, sier Alfred Sandøy.

 

Skeptisk snekker

Otto Robsam, eller Sinnasnekkeren som han også er kjent som, kjenner en skepsis mot de nye og vedlikeholdsfrie trematerialene.
– Treverk er treverk. Skal du virkelig ha det vedlikeholdsfritt må du gå for mur eller teglstein, mener Robsam.
Fordi trematerialer forandrer karakter av vær, vind og med tiden, mener han at mur og teglstein som materialer er bedre. De forblir uforandret til tross for tiden og værpåvirkning.
 – Problemet med lerk er at om du har mye vind og regn vil det føre til forskjellige sjatteringer i treet, og det synes jeg ikke er fint, sier Otto Robsam.
Mens noen synes at denne forandringen bare er en naturlig og ofte forskjønnende prosess, liker ikke Robsam at det skjer en forandring. Mur og naturstein trenger ikke veldikehold. Det er dyrere å få satt opp, men det kan spares inn på lang sikt. Robsam mener det også vil være mulig å sette opp teglstein rundt en gammel hytte, og på den måten kan du få en vedlikeholdsfri fasade.
– På terrassen anbefaler jeg skiferheller eller vedlikeholdsfritt treverk. Men vedlikeholdsfritt er ikke helt vedlikeholdsfritt fordi treet forandrer karakter, du må passe på det allikevel. Treet kan forandre både farge og struktur, sier Otto Robsam.
Selv om synet på materialer, både praktisk og estetisk er mange, er en ting sikkert: Du har  flere valgmuligheter og løsninger i dag, og sjansen for at du slipper å ta frem malerkosten er blitt mye større.