Inngjerding av hytte

Gå til hovedinnhold

Inngjerding av hytte

Sauen og andre beitedyr er ikke definert som noe skadedyr, men skader kan de gjøre. Du skal ikke ta for gitt at du får lov til å gjerde dem ute.

”Jeg har hytte på fjellet og plages av sau og kuer som trasker rundt på eiendommen. De beiter på gresset, gnager på terrassen og skiter ned hele hagen. I byen ville vi kalt det hærverk, på landet er det kulturlandskap. Jeg vil gjerde inn eiendommen, men kommunen sier jeg ikke får lov.”

Problemstillingen burde være kjent for de fleste hytteeiere, men hva kan du gjøre for å løse problemet?

- Rettsreglene om beitespørsmål og gjerdehold, bygger for en stor del på lokale sedvaner og avtaler. Slike sedvaner og avtaler kan være gamle og uklare eller på andre måter fremstå som vanskelig tilgjengelige. Det er derfor nødvendig å skaffe fullstendig oversikt over reglene før det kan gis et endelig svar på hvordan det skal forholdes i det enkelte tilfelle. Som vanlig når det gjelder rettsspørsmål mellom private parter, er det bare domstolene som kan avgjøre spørsmål med endelig virkning overfor partene, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.

Spørsmål som ikke er sedvane- eller avtaleregulert, kan løses ut fra beitelova og grannegjerdelova. Utgangspunktet etter grannegjerdelova er at enhver har rett til å sette opp gjerde rundt sin eiendom.       

Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?   

 

Tenk deg om

Før du gjør noe som helst bør du tenke over hva som er fordeler og ulemper ved beitedyrene, og ikke minst hva slags gjerde du kan sette opp og om du kan sette opp et.

- Først og fremst er et hvert gjerdet søknadspliktig. Dersom du går utover det kommunen har satt som regler for inngjerding kan du selvsagt bli nødt til å rive ned det du har satt opp. De fleste kommuner har ganske klare krav på inngjerding av fritidseiendommer der det foreligger reguleringsplaner, sier avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen i Miljøverndepartementet.

- Disse reglene er nedfelt i plan- og bygningsloven i de enkelte kommunene. Det er opp til kommunene selv å bestemme hvordan de ønsker å håndheve slike regler. Noen er selvsagt strengere enn andre, fortsetter han.

- Samtidig har departementet en generell holdning til at man bør være restriktiv med inngjerding, sier han som ikke har noen problemer med å se begge sider av saken. Horgen mener begge parter bør tenke på hva man er en del av.

 

Oppfordrer til dialog

- En grunneeier bør huske på at han faktisk gir fra seg beitemark når han selger en tomt, men en tomtekjøper bør også se fordelene av at beitedyr holder kulturlandskapet i orden slik at det ikke gror igjen.

Horgen kjenner godt til problematikken og nevner at på nettsiden Planlegging.no kan man finn veiledning på nettopp disse spørsmålene. Veilederen heter ”T-1450 planlegging av fritidsbebyggelse.

- Det er i hovedsak fire hensyn, som delvis er i strid med hverandre, som må vurderes når en skal ta stilling til gjerder rundt hytter i skog og fjell; hensynet til allmennhetens frie ferdsel, hensynet til beiteretten som eventuelt finnes på eiendommen, estetiske hensyn og hensynet til hytteeieren som får beitedyr på trappa og rundt hytta, sier Horgen.

- Det enkleste er at alt er nedfelt i reguleringsplanen. Da bør det ikke være noe problem å forholde seg til regler. Men dersom det oppstår et problem må også grunneiere ta høyde for at når de selger tomter, selger de også beiteområder. Det viktigste er at man kommer i dialog med hverandre og prøver å finne gode løsninger der det er behov, sier han.

 

Sprikende regelverk

I 2009 hersket det bitter strid mellom hytteeiere og beitelaget i Kvam, i Nord-Fron kommune. Hytteeierne mente beitedyra ødela eiendommene, blant annet ved å gnage på både biler og bygningsmasse. Hytteeierne ville gjerde inn eiendommene men regelverket i dette området var strengt.

- Jeg forstår at det kan være frustrerende for hytteeiere, men de må allikevel forholde seg til reglene. Dessverre er det slik at det eneste de kan gjøre er å anmelde skadeverket til politiet. I denne saken kom ikke hytteeierne noen vei, sier planlegger i Nord-Fron kommune, Arne Skuterud.

Døren er allikevel ikke stengt for de som føler de trenger et oppgjør for å verne om eiendommen.

- Innehaver av husdyr plikter å sørge for at dyrene ikke oppholder seg på steder hvor han ikke har rett til å la dem være, såkalt ”vokteplikt”. Dette følger av beiteloven § 6 første punktum. Jeg vil anbefale at man i slike tilfeller får en skriftlig begrunnelse fra kommunen på hvorfor man ikke får sette opp gjerde, så kan man vurdere svaret opp mot lov og lokale avtaler, sier Annita Magnussen.

Nord-Fron kommune har forskjellig regelverk avhengig av hvor i kommunen du befinner deg..

- Vi opererer med tre forskjellige. Enten ingen adgang til å sette opp gjerde, inntil 40 kvadratmeter inngjerding eller inntil 200 kvadratmeter. Gjerdet må uansett være en naturlig forlengelse av gjeldene byggemasse på tomta, sier forklarer Skuterud.

I tillegg kommer flere spesialtilfeller, både hvor det ikke er reguleringsplaner eller de er for gamle slik at de ikke sier noe om inngjerding.

- I disse tilfellene må vi bare appellere til den enkelte hytteeier om å innrette seg etter de normer som gjelder i området. Dessverre kan vi ikke pålegge noen noe i disse området, men håper folk kan bruke sunn fornuft sier, Skuterud.

 Samtidig har også det lokale beitelaget og grunneierlaget et ord med i spillet og kan nekte hytteeiere og sette opp det de vil.

- Jeg forstår at dette oppleves som både problematisk og urettferdig, men vi må ha et regelverk som vi føler tar best vare på lokale interesser. Derfor har vi sagt at vi legger oss på en linje hvor hører på lagene, sier han.

Stanger mot veggen

 

Styreleder i Rondane Fjellgrend Hytteeierforening, Håkan Sjøstrøm, kan fortelle at saken ikke har kommet noe lenger enn siden de tok opp problemet med kommunen.

- Saken står på stedet hvil og vi får enda ikke lov til å gjerde inn mer enn 200 kvadratmeter og gjerdet må være en naturlig forlengelse av bygningsmassen. Det som er forstemmende er at det bare er snakk om noen få kvadratmeter fra eller til, som gjør at man kan gjerde inn hytta. Hvilken rolle spiller 200 eller 210 kvadratmeter når beitemarkene er enorme, spør Sjøstrøm.

 Han mener kommunen opptrer stivbent og lite fleksibelt.

- Det går ikke an å sette en arealregel som skal gjelde alle. Alle vet at en ingen hyttetomter er like. Noen kan ligge i skrenter,  åpent terreng, i skog, ved fjell og på alle mulige måter. Da kan man ikke ha et stivbent regelverk som hindrer en i å plassere for eksempel gjerder på mest mulig hensiktsmessige måte, sier han.

 

Har forståelse

Sjøstrøm er ikke ute etter beitelagene eller grunneierne. Han mener det er kommunen som må behandle og ikke legge vekk saken inntil de som har satt opp gjerde har revet.

- Beskjeden vi har fått fra kommunen er at de ikke vil behandle saken videre før de som har satt opp gjerder allerede river dem. I tillegg forstår jeg beitelagene som er hjemmelshaver på eiendommene. De har ikke fått noe igjen av grunneierne som har solgt tomtene. De som er hjemmelshaver bure jo også fått en kompensasjon av grunneierne som har tatt hele fortjenesten på salget av tomtene, sier han som ikke ser for seg at det blir en snarlig løsning.

- Saken har pågått i to år og fortsatt spiser beitedyra på hyttene og bilene. Jeg har ingen tro på at vi ser en løsning på problemet i nær fremtid.