Allerede i januar starter Odd B. Hauge å så planter som er senvokste. På den måten sikrer han seg at plantene har et godt rotsystem og er blitt hardføre før han skal sette dem ut.

Tid for å så

Spiring på varmt badegulv, deretter mye lys i et kjølig rom. Det er suksessoppskriften til hageentusiasten Odd B. Hauge.

Allerede i januar starter Odd B. Hauge å så planter som er senvokste. På den måten sikrer han seg at plantene har et godt rotsystem og er blitt hardføre før han skal sette dem ut. Foreløpig har han sådd to sorter chili, Cobea og Lofus som er prydplanter. I slutten av januar sår han tomater og paprika.

- Ved å så chili, tomat og paprika tidlig, kan jeg jo høste fruktene i august, sier han.

Denne artikkelen er skrevet av Hus & Bolig. Meld deg inn i Huseierne og få bladet rett hjem fem ganger i året – samt en rekke andre fordeler og rabatter!

Unngå nybegynnerfeil

Når frøene er sådd, setter han pottene på varmekablene på badet, da tar det bare noen dager før frøene spirer. 

- En av nybegynnerfeilene er for mye varme, det er bare før frøene spirer at de skal ha varme, sier Hauge.

De spirede frøene setter han så på et kjølig rom både for å unngå at de vokser for raskt og slik at de utvikler et godt rotsystem og blir mer robuste. Helst bør ikke temperaturen være høyere enn 18 grader.

Ved å så chili, tomat og paprika tidlig, kan fruktene høstes i august.

Allerede i januar sår Odd B. Hauge senvokste planter. Her har han sådd to sorter chili samt Cobea og Lofus som er prydplanter. Foto: Kari Gjertrud Dølgaard

- En annen viktig ting er lys! Har du ikke lamper som spirene kan stå under ville jeg heller ventet til mars med å så, råder han.

Selv har han et lysrør hengende over pottene, men han startet ut med to gammeldagse skrivebordslamper med ledd-arm. Så kjøpte han ledpærer som han satte i lampene. Det er også viktig at man ikke bruker lyspærer som avgir varme. Det gjør ikke ledpærene som gir lys til plantene 18 timer i døgnet.

- Ledlys er kaldt, for plantene skal ikke ha den varmen gamle pærer ga, sier han.

Bruk såjord

Jorden som frøene skal såes i bør være mager. Hauge går for gjenbruk. Han bruker gammel pottejord.

- Jeg tømmer jorden fra disse pottene over en sikt slik at jeg blir kvitt fibre og røtter, og så blander jeg med litt sand, forteller han.

Sanden «lånte» han fra ei sandkasse, da han fant ut at sandbanken han hadde sett seg ut i høst var bunnfryst.

- Jeg fikk ikke ut et eneste sandkorn, ler han.

Lett å bli «grådig»

Det er så moro å se det gro og spire, frøene og spirene er jo så små, og det er lett å glemme at mange av dem blir store, kraftige og plasskrevende. Samtidig skal du ikke gjøre det så vanskelig for deg selv at du gir opp. Det kan bli for mye for en som ikke er så dreven. Hauge selv gikk i fella forrige sommer.

- Du skal kunne håndtere mengden planter du driver frem, og i fjor hadde jeg for mange, sier han.

Resultatet var at det ble for trangt om plassen i drivhuset, og dermed for lite lys og lite frukt. Den varme sommeren gjorde at han kunne flytte mange av dem ut, men sommeren 2018 var sannsynligvis eksepsjonell. Det er for øvrig ingen ting i veien for å finne en solrik og lun plass ute, for eksempel i et hjørne langs en skillevegg. 

- De plantene jeg ikke syntes jeg hadde plass til, ga jeg bort til naboene i gata her, så de gikk ikke tapt, smiler han. 

Så dine egne frø

– Jeg fermenterer tomatfrøene mine selv ved å ta modne frukter og plukke ut frøene, forteller han.

Hauge har alltid et lager med småposer med frø som han tar fra det han dyrker. Tomatfrøene må bearbeides.

Tomatfrøene har en liten væskefylt hinne det kan bli mugg og sopp i. Hauge legger dem i en liten boks, eller et glass og setter på lokket. Frøene skal ligge fuktig slik at de begynner å gjære. Gjæringen ødelegger hinnen som frøene er innhyllet av. Når de er gjæret, skyller han frøene forsiktig under rennende vann slik at slintrene av hinnen forsvinner. Når det bare er rent vann og rene frø igjen i glasset, legger han frøene til tørk.

- Det er nesten som gullgraving, ler han.

De ferdig tørkede frøene pakker han inn i papirposer som han skriver årstall og tomatsort på, klare for neste sesong.

Tomatråd

Når plantene er små behøver de bare å sprøytes litt med vann når jorda er synlig tørr.

Tomatspirene kan bli litt vel lange. Da kan en plante dem dypere eller fylle opp med jord siden tomater lager røtter oppover stengelen. Når plantene skal pottes om i større potter, legger Hauge lagvis bokashi og matjord slik at røttene kommer ned til den næringsrike jorda når de utvikler seg. Da skyter plantene fart og blir kraftige.